Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Lilly:
*snur seg mot ham og kysser ham mykt*
-Jeg også ..
*stryker tommelen over kinnet hans*
-Ikke kom for sent hjem.

Abraxas:
*hører de to andre stemmer i*
*aldri vært så stolt i hele sitt liv*
*legger ikke skjul på det heller*
-Veldig bra!
*setter seg ned ved dem*

Christine;
- Vel, det og .. !
*Reiser seg og begynner å rydde av bordet*
*Redd det vil bli en reprise av noen slag*
*Sliter allerede som det er*
*Sover dårlig og er gretten 24/7*

Sencario:
*smiler svakt og lurt*
*humrer svakt*
- Jeg skal det
*blunker*
- Adios!
*går og kler på seg og gjør seg klar for å gå*
*nødt til å snakke med en del*

Nadya:
*legger boken sakte ned*
*smiler svakt opp mot Abraxas*
*humrer svakt av barna*
- Vært i hardtrening...

Enya:
*fått tak i Lewis ! *
*ikke spørr hvordan*
- Lewis... kan jeg spørre deg om en... enorm tjeneste...?

Adrian:
-Vi får det til å gå rundt!
-Vi gjorde det med Isabell, gjorde vi ikke?
*hever brynene svakt*
-Vil du ikke hun skal ha søsken?

Lilly:
*smiler varmt etter ham*
*reiser seg og rer opp sengen*
*var ikke en så veldig stor del av planen å bli forelsket, men er blitt veldig knyttet til ham*

Abraxas:
*smiler varmt mot henne*
-Tusen takk.
*ser mot barna igjen som nå løper rundt i hagen*
-Det betyr mye for meg.

Nadya:
*smiler svakt, varmt tilbake*
- Et... veldig lite plaster på kommunikasjonssåret...
*kremter svakt*
*Ser etter ungene*
- Ikke så fort Terina..!
- Hun kommer til å løpe i veggen en dag den jenta...

Christine;
- Jo, klart det
- Men bare .. bare ikke nå.
*Alvorlig*
*Begynner på oppvasken*

Lewis;
*hever det ene øyenbrynet*
- Hva får jeg ut av det ?

Abraxas:
*flirer svakt*
-De er herlige.
-Du har gjort en brilliant jobb med dem.
*gjør sitt ytterste for å være hyggelig*

Adrian:
*skjønner han ikke bør presse for hardt på*
*men klarer ikke helt å gi seg*
-Når da, Christine?
*reiser seg*

Enya:
*sukker tungt*
- Vel...
- Muligens en... sønn som har en frisk og fornuftig mor...
*stille*
- Jeg vet at du har hatt det vanskelig i noen år nå... tro meg, jeg tar ikke alltid Anas side, hun.. er litt av en løyner...
*smiler bittert*
- Jeg har tenkt å sende henne på et lady institutt.... ja jeg begynner å bli desperat ja...
- Men.. ok, poenget er, vil du hjelpe til, både med Theodin og på denne... innleggelsen?
- Jeg tror kanskje du er den som vil merke om hun er forandret eller ei..
*vet det er mye å spørre om*
- Du kan få penger om du... trenger...
*stille*

Nadya:
*smiler svakt tilbake*
*har ikke veldig mye lyst å være der heller*
*svelger hardt*
*vet ikke hva mer hun skal si eller gjøre*
*later som hun studerer barna*

Christine;
*Biter flere ting i seg i det han snakker*
*Nær brunn i flere dager nå*
*Prøvd alt*
- Snart ..
*Forlater kjøkkenet*

Lewis;
- Du vil ha meg til å legge Ana inn ?
- Du vil ha meg til å ta ansvar for en sønn jeg ikke kjenner ??
*Rynker pannen*
- Er det det du sier ?

Enya:
- Nei, Theranas onkel skal legge henne inn...
- Det jeg mener er at.. det kan hende de kontakter deg.. om du ennå.. har følelser for henne...
*stille*
- Og jeg sitter med hovedansvaret for Theodin..... jeg tenkte bare at du.. kanskje ville bli kjent med ham..?
*synes ikke han er særlig sammarbeidsvillig*

Abraxas:
*lener seg bakover på albuene*
-Hvis du vil fortelle hvorfor du dro, så vil jeg gjerne lytte.
*ser fort på henne*

Adrian:
*går mot henne og legger armene rundt midjen hennes*
-Kjære ..
*kysser kinnet hennes fort*
-Jeg tvinger deg ikke til noe. Vil du ikke, så glemmer vi det.

Lewis;
*Rister på hodet*
- Hun elsker meg ikke ..
- Ingen vits i å bli værende.
- Så lenge guttungen har det bra.
*Alvorlig*

Christine;
*Nikker fort*
- Fint ..

Adrian:
*ser fort ned på henne*
*ser det er noe i veien*
-Beklager, vennen, jeg trodde ikke det skulle gå såpass innpå deg.

Nadya:
*lukker øynene sakte*
*ser forsiktig opp på ham*
- Jeg fikk panikk..ok?
*prøver å holde blikket hans, men kjenner sitt eget blir fylt av tårer*
- Jeg fikk fullstendig, ekstremt panikk....
*Ser fort på ungene*
- Vi ventet trillinger....fødselen nermet seg... og... å føde.. det bare...
- Det ble for mye....
- Så kom Ter, og han var jo overhodet i Syria, jeg følte meg trygg med ham...
*Stille*
- Husker du legen... at han sa det kunne bli komplikasjoner?
*Ser opp på ham*
- Det var det... ting som den gamle kona her ikke så...
*ser over på sønnen*
- Navlestrengen hadde krøllet seg sammen rundt halsen hans... og Terinas...
- Hadde jeg født her hadde de vært død...
*stille*
- Jeg gjorde det jeg... følte instinktivt var riktig..

Enya:
- Så jeg.. tolker det som at du ikke vil blandes inn?
*rynker pannen*
*nikker stille*
- Vel...
- Men det er selvfølgelig greit.. Theodin får det bra...
*skal la ham gå*
- Ana er virkelig over deg Lewis...

Abraxas:
*ser det er tøft for henne*
*setter seg opp igjen mens hun snakker*
-Jeg skjønner det .. jeg gjør det.
-Men de er mine barn også.
-Jeg ville blitt med deg tilbake til Syria, jeg ville blitt med deg hvor enn du ville dratt!
-Hvorfor snakket du ikke til meg?

Christine;
- Nei, men det går fint.
- Vi har snakket om det.
*Flakker med blikket*
- Nå, kan du ta Isabell til timen hennes i dag uten å glemme det ut .. ?
*Drar håret bak ørene*

Lewis;
- Jeg vet det.
- Vist det lenge ..
*Sukker*
- Synd at det går bare utover seg selv ..

Nadya:
- Hadde jeg tatt deg med til Syria Xas hadde de drept deg...
*stille*
- Jeg visste... håpet.. at de ville godta meg tilbake pga Ter... og det gjorde de og..
*biter kjeven sammen*
*puster tungt ut*
*klemmer hånda ned i jorden*
- Jeg... Unnskyld
*ser tårevått opp på ham*

Adrian:
*slipper taket om henne*
-Jeg skal prøve å huske det.
*smiler fort*

Abraxas:
*ventet på den lenge*
*smiler svakt mot henne*
*nikker stille*
-Takk ..
*ser over på ungene igjen*
-Dere er her nå .. det er det som betyr noe.

Enya:
*stille*
*nikker*
- Men om hun er... så... Theodin er ikke.
- Jeg skal ikke presse deg.. men... jeg vet du vil ha kontakt med ham..
- Therana trenger ikke få vite om det ennå..

Nadya:
*reiser seg fort*
*klarer ikke helt sitte ved siden av ham som alt skal være ok igjen*
*vet at det absolutt ikke er det*
*tørker tårene fort*
- Vet dere hva denne planten heter?
*setter på smilet*
*setter seg ned til ungene*

Lewis;
- Jeg skal tenke på det ..
*Stille*

Christine;
- Fint.
- Om du ikke vil at jeg skal gjøre det ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Abraxas:
*ser etter henne*
*presser leppene hardt sammen*
*ser de flokker seg om henne*
*kjenner gleden over å se dem igjen svinner henn litt for litt når han ser det ikke er likegyldig for dem*

Adrian:
*rister fort på hodet og flirer svakt*
-Det går fint.
-Når er det?

Nadya:
*klemmer om ungene*
*ennå like beskyttende*
*når hun fikk øya på avstand så hun hvor mye hun hatet alt ved den*
*føles som et evig tilbakeslag å komme dit igjen*

Therana:
*FLY FORBANNA!*
*sitter bunden fast i bilen*
*skriker fra alt hun klarer, men vet ingen ser eller hører henne*
*Ser onkelen er på opp til et leilighetskompleks*

Sencario:
*banker på hos nevøene*
*sukker svakt*
*står ventende*

Enya:
*smiler forsiktig tilbake*
*nikker svakt*
- Takk..