Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Sina:
-Pappa !
*rynker pannen hardt*
-Hva er det du holder på med?

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Greit .. Kanskje bare jeg som misforstår.
*presser leppene sammen*

Miss Abigail:
*smiler varmt mot jentene*
- Velkommen til Mounteshouse, institutt for ladier
*ser fort på dem*
*hever øyenbryne svakt*
- Jeg skal vise dere rommene deres

Nadya:
*trekker hånda til seg*
*rynker pannen hardt*
- Hvorfor tror du bare det verste om meg?
*ser hardt tilbake*

Sina:
-Ladier?
*snur seg mot faren og ignorerer kvinnene fullstendig*
-Kødder du med meg ?!

Abraxas:
-Du har alltid trodd det verste om meg
*ser alvorlig på henne*
-Ikke lat som om du er så mye bedre

Sencario:
*kremter svakt*
*smiler forsiktig mot henne*
- Jeg har tingene dine med...
*smiler rolig*

Nadya:
*ser lenge på ham*
- Fanden ta deg Abraxas, din ignorante idiot!

Sina:
*ser iskaldt på ham*
-Det er hennes forslag, er det ikke?
-Ser du ikke at hun kun prøver å splitte oss !!

Abraxas:
-Det var du som forlot meg.
-Jeg gjorde alt for deg, men jeg var aldri god nok for deg, var jeg?
*holder armene stramt over brystet*
*kjølig*

Christine;
- Har dere spist ?
*Går på kjøkkenet*
- Eller skal vi varme noe fra i går ?

Isabell;
- Vi har spist iiiiis !

Zekiye;
*Får på seg egne klær*
*Klar for mannejakt*

Adrian:
-Du kan ikke bare spise is, Isabell.
*smiler fort*
-Vi har mer enn nok igjen fra i går.

Christine;
*Setter i gang med maten*
*Holder stilt*

Kristy:
*vet lite om denne mannejakten xD*

Nadya:
*lukker øynene hardt*
- Xas..
*sukker tungt, sårt*
- Jeg fikk panikk!
- Jeg måtte dra for ungene og min egen del!
- Hadde jeg blitt hadde jeg dødd!

Sencario:
- Nei, absolutt ikke..
*alvorlig*
*holder datterens blikk*
- ta det som en utfordring?

Adrian:
*trekker Isabell opp på fanget og snakker rolig med henne*
*skotter nå og da opp på Christine*
*merker at hun er småirritert*

Abraxas:
-Ikke bruk det mot meg, ikke få meg til å virke som skurken her.
*ser alvorlig på henne*

Sina:
-Hva om jeg sier nei?
*går fort mot bilen og river opp døren*
-Kjør meg tilbake!

Nadya:
- Det er ikke slik jeg mener det!
*hikser*
*lukker øynene*
- Jeg kan ikke kontrollere følelsene mine Xas

Sencario:
*Ser fort på vaktene som står like ved*
*ser bedende på datteren*
- Sina...
*går mot henne*
- Værsåsnill... for Anas skyld...
- Jeg betaler hele leiligheten din!

Christine;
*Om ikke irritert så fortvilet*
*Står og funderer på hvordan hun skal rekke over alt*
*Vet at dem kunne sluppet problemet*
*Men nekter å ta imot penger fra svigermonsteret*

zekiye;
*Hun kan være glad*
*Får kjøpt seg en ny stav*
*Drar til hvor hun antar han kan befinne seg*
*Har hjelp med seg*

Abraxas:
-Nei. Men du kan ta styring over ditt eget liv.
-Ta ansvar.
*legger armene tett over brystet*

Sina:
*presser leppene hardt sammen*
*ser fort over på Ana*
-Hva får jeg for det?

Adrian:
*prøvd flere ganger å overtale henne*
*men nei, blir blant avvist hver gang*

Frodo:
*drar med seg kofferten sin gjennom storsalen*
*ser Emilie sitter der fremdeles*
*går mot henne*
-Skal ikke du hjem til jul, du?

Christine;
*Setter maten frem på bordet*
- Da kan vi spise tenker jeg.

Emilie;
*Rister på hodet*
- Å rissikere gode netter med søvn ?
- Nei takk
*Sukker*
*Ser opp på ham*
- Du er tydeligvis klar for jula ser jeg
*Smiler varmt*

Adrian:
*setter Isabell over i sin stol og går for å finne tallerkner og bestikk*
-Forresten.
*ser fort over på Christine*
-Min mor sa hun skulle komme innom i morgen.

Frodo:
*trekker på skuldrene*
-Jeg vil helst bli her, men jeg kan ikke la mamma være alene på julaften.
*smiler svakt*

Sencario:
- Jeg kjøper leiligheten til deg.. du betaler ingenting...
*synes nå det er en del penger*
*sukker tungt*
- Sina... værsåsnill

Nadya:
- Jeg gjør det!
*Ser hardt på ham*
- Jeg har ikke nektet det!

Nicholas:
*auch?*

Christine;
*Kjenner det stikker i henne*
- Sånt helt uanmeldt .. ?
*Står med ryggen til*

Emilie;
*Nikker klart*
- Selvfølgelig.
- God jul Frodo
*Smiler varmt*

Zekiye;
*Banker på døren til Nicholas*

Sina:
*legger armene i kors over brystet*
*hever Brynene og ser kaldt på ham*
-Greit

Abraxas:
*presser leppene hardt sammen og ser lenge på henne*
-Elsket du meg i det hele tatt?

Adrian:
-Ja, hun har det med å gi beskjeder i siste liten.
*ser Christine ikke liker drt*
*sukker tungt*
-Jeg er den eneste sønnen hennes, den eneste hun har igjen
-Prøv å være litt hyggelig.

Frodo:
-God jul, ja
*smiler fort mot henne og griper tak om kofferten igen*
-Du kan bli med meg, om du absolutt ikke vil hjem til deg selv
-Jul på Galtvort .. Virkelig?
*smiler svakt*
*hørt om at Lucy og Jonathan fikk en liten jente*
*skjønner hun ikke vil hjem*

Nicholas:
*not at home! *
*ikke så dum -.-*

Nadya:
*Ser sårt på ham*
- Ja... jeg elsket deg...
*hvisker*

Sencario:
*nikker fort*
*Ser på Therana og de andre pikene*
- Så.. gå inn med deg.. lykke til
*klemmer datteren fort*

Abraxas:
*smiler trist mot henne*
*klarerbikke fullstendig å tro henne*
-Bra ...

Sina:
*smalner øynene mot ham*
-Jeg hater deg
*kjølig*
*blir dyttet inn*

Christine;
- Har du hørt henne ??
- Hun mener jeg oppdrar Isabell helt feil
*Snur seg og ser på ham*

Emilie;
*Rister på hodet*
- Takk, men ellers takk
- Jeg trenger nok tiden på lese uansett

Emma;
- Hvor er vi?

Nadya:
*sukker tungt*
- Men... vi var så unge...
*stille*
*ikke lenger de samme følelsene*

Sencario:
*Ser hardt etter henne*
*sukker tungt*
*går inn i bilen*
*Ser jentene bli dratt med inn*

Adrian:
-Selvfølgelig mener hun det, hun er en Draconiz, Christine!
-Prøv, værsåsnill.
-Jeg har sagt det samme til henne, men med den fortiden dere har ..
*rekker Isabell dukken*
-Så er det ikke så lett
*smiler skjevt mot henne*

Frodo:
-Greit, du får ha en fin jul da!
*smiler fort mot henne*
*snur seg og går fort ut for å rekke vognene*

Abraxas:
*ser på henne*
-Du kan gå nå
*er ikke lenger interessert i å snakke med henne*

Nadya:
*Ser sårt på ham*
*Senker blikket og går mot døra*
- Jeg håper du finner en du fortjener...
*stille*
- Min ble tatt fra meg

Abraxas:
-Ja, du og Ter fortjente virkelig hverandre
*kald tone men holder seg alvorlig*
*kan ikke tro at hans unger har blitt oppdratt av det svinet*
-Nadya, jeg ..
*sukker tungt og drar hendene gjennom håret*
-Jeg var virkelig oppsatt på å slippe alt jeg hadde i hendene for dere, skjønner du det?
-jeg tror ikke du var villig til å gjøre det samme