Harry Potter Rollespill 116! Shit...

Adrian:
*snur seg mot datteren igjen*
-Ja, vennen?

Isabell;
- Hvor er famor ?
*Gløtter på øynene*

Adrian:
-Hun har dratt hjem.
-På tide å sove nå, prinsessa.
*smiler varmt og vinker mot henne*

Isabell;
*Lukker øynene igjen*

Adrian:
*går ned i stuen, forbi Christine*
*rydder av stuebordet*
*setter seg deretter ned i sofaen og strekker seg etter fjernkontrollen*

Christine;
*Blir værende på soverommet*
*Trett og sliten*

Adrian:
*tar ikke lang tid før han går og legger seg også*
*ser Christines silhuett under dynen*
*sier ikke et ord idet han kryper under*

Lucy:
*ennå oppe med Eleanor som overhodet ikke vil sove*
*går rundt nede i stuen og prøver å roe henne*

Christine;
*Later som hun sover*
*Har ikke noe mer å si til ham*
*Antar han ikke har det til henne heller*

Jonathan;
*Kommer tuslende ned han også*
*Smiler kort*
- Vil hun ikke sove .. ?

Adrian:
*en av de første gangene de har vært så uenige, og åpne om det*
*skal til å si noe, men tror hun sover*
*blir liggende i stillhet*

Lucy:
*ser trett opp på ham og rister på hodet*
-Nei ..
*sukker tungt*

Christine;
*Hører spørsmålene henger i luften*
*Er den som bryter stillheten*
- Unnskyld Adrian ..
- Men jeg tror bare ikke på dem ..

Jonathan;
*Smiler skeivt*
- Vil du at jeg skal ta henne litt .. ?
- Så får du deg litt søvn ?
*Kysser henne mykt*

Adrian:
-Jeg forstår det.
-Men det har gått tre år.
-Vi er ikke der lenger.
-Du må begynne å stole på henne.

Lucy:
*rister på hodet og smiler svakt*
*hipser på datteren*
-Nei, du skal på jobb i morgen tidlig.
-Du burde sove.

Christine;
- Hva vil du jeg skal gjøre ?
- Bare tilgi henne og late som at ingenting har hendt ?
- Du vet det ikke går ..

Jonathan;
- Det gjør ikke noe ..
*Stryker håret hennes bak øret*
- Dere kommer i første rekke ..

Adrian:
-Nei ..
*skjønner jo det!*
-Men Isabell er for liten til å forstå det.
-Og Isabell forguder min mor.

Lucy:
*kjenner tårene tar til å vokse i øynene*
*må le litt av seg selv idet de tar til å trille*
-Jeg er så trett..!

Christine;
*Kjenner det stikker i henne når han sier det*
¨*Biter seg i leppa*
- Jeg vil bare ikke miste Isabell ..
*Lukker øynene*

Jonathan;
- Ikke like lett i dag som den gang da .. ?
*Smiler skeivt, varmt*
- Se her ..
*Tar datteren over i sine armer*
- Gå å legg deg .. sov ut.

Adrian:
-Hvem har sagt det vil skje?
*snur seg mot henne og smiler svakt*
-Jeg kan be henne slutte å komme om du vil.
*alvorlig igjen*
*vil absolutt ikke miste Christine, samme hvor mye han må ofre*

Lucy:
*tørker kinnene fort*
-Takk ..
*bøyer seg frem og kysser ham lett*
*forsvinner fort opp for å få seg litt søvn*

Christine;
*Ville normalt sett kastet seg rundt halsen hans*
*Takket, bukket og kysset ham*
*Men vet at det er to andre som ville bli skuffet*
- Nei .. det går greit.
- Jeg har vært urettferdig ..
*Ser opp på ham*
- Uten henne hadde jeg ikke hatt Isabell ..

Jonathan;
*Setter seg ned i godstolen sin*
*Vugger frem og tilbake*
*Bruker ikke lang tid på å få datteren til å sovne*
*Bærer henne opp og blir sittende og våke over henne*

Therana:
*ser lenge på henne*
*smiler svakt*
- Takk..
*går rolig ned og ut*

Theodin:
*sitter alene i sofanen*
*biter seg i lippa*
*snufser svakt*
- Pappa...?
*ser småskeptisk mot kjøkkenet*

Adrian:
*smiler svakt og griper hånden hennes*
-Jeg ville aldri latt henne ta Isabell.
-Ikke noen av dere.

Lucy:
*tar ikke lang tid før hun slukner*
*fullstendig ødelagt*
*helt glemt hvordan det er å ha småbarn igjen*

Sina:
*følger med henne tilbake til kjøkkenet*
*ser de fleste allerede er i full sving*
*blander seg fort med mengden*

Jonathan;
*Kjenner det sliter på ham også*
*Men kan faktisk dra på jobb og slippe litt unna det*
*Krysser fingrene for at det blir bedre*
*Og at datteren vil komme hjem*

Christine;
*Smiler trist*
*Kryper lengre inn i favnen hans*
- Jeg er bare så utrolig redd ..

Lucy:
*sendt Emilie flere brev der hun bønnfaller henne om å komme hjem*
*savner henne så fryktelig*

Adrian:
-Jeg vet du er det ..
*kysser pannen hennes og klemmer om henne*
-Men det er ingen grunn til det.

Therana:
*setter i gang med de andre*
*vet det kommer til å bli en lang dag....*

Theodin
:
*får ikke svar fra faren*
*biter seg hardt i lippa*
*hopper ned fra sofanen*
*skal på oppdagelsesferd*

Emilie;
*Motatt alle brevene*
*Vet ikke lengre hva hun skal gjøre*
*Fikk ikke så god avskjed med faren*

Christine;
*Nikker stille*
- Ikke gå fra meg ..
- Jeg ville ikke kunne puste uten deg ..

Lewis;
*Tillater det*
- Dekker på bordet*

Nicholas:
*vært på intens avrusning delux*
*står i speilet sammen med broren*
- Jeg kan gå slik?
*Ser nervøst på ham*
- Herregud, hvor lenge siden er det jeg har vært i adelig middag..?
*puster tungt ut*
*hint hint Christine, du ska få spilla lord et elle anna!*

Theodin:
*hører kopper og kar blir flyttet på*
*løper rundt i leiligheten og ser seg om*
*flirer lurt for seg selv*

Sina:
*javisst blir det det*
*tar ikke lang tid før hun blir lei*

Adrian:
*rynker pannen svakt og ser ned på henne*
-Hvor tar du det fra?
-Aldri i verden om jeg ville gjort det.

Therana:
*Ser på den forferdelige kalkunen hun og Sina klarte å lage*
- De kommer til å drepe oss...
*hvisker*
*stirrer på kreasjonen*
- Herregud...
*hører husmor roper bak dem*
- På tide å stelle oss opp....
*himler med øynene*
- Og vi som skulle ut fortest mulig
*ser bak en siste gang på kalkunen*