Harry Potter Rollespill 117!

Zekiye;
- Tenke seg til ..
*Ser maten kommer på bordet*
- Hvor bor han ?
- Skal jeg drepe ham ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Lewis;
- Ja, Victoria, jeg tror du har møtt henne.
*Alvorlig*

Nicholas:
*smiler mot henne*
- Tja... nei takk som byr
*sukker svakt*
- Han... ja... er ok.. har bare veldig sterke meninger og slik...

Therana:
*ser kaldt på ham*
- For all del...
*rynker pannen*
- Har jeg noegang bedt deg om å vente Lu...?

Zekiye;
- Høres ut som en mansjovonist.
*Begynner å spise*
- Bor han i England ?

Lewis;
- Du finner jo alltid på noe jeg må gjøre ?!
- Du gnager alltid !

Nicholas:
- Ja det beskriver ham faktisk ganske så bra!
*Ser overasskende på henne*
- Ja han styrer en adelskoletreningsdrit...
*sukker*
- Går rundt og tror han er konge...

Therana:
- Vel, velkommen til den virkelige verden Lewis, du har en sønn!
*Ser hardt på ham*
*prøver å roe seg ned*
*senker stemmen*
- Jeg hadde faktisk ikke trodd du skulle ta deg av ham mens jeg var på rehab.. men jeg er glad du gjør det
*prøver en ny taktikk, vet at hun ikke kommer noen vei med sarkastiske kommentarer*
*blir stille*
- Det var du som kom til meg Lewis... hvis du ikke husker det.. og ville ha kontakt igjen...

Zekiye;
- Ja det finnes nok av dem ..
*Kremter svakt*

Lewis;
- Du trengte hjelp, jeg prøvde !
- Åsså bare drar du ?!
*Rister på hodet*
- Det var ikke det livet jeg ønsket meg ..

Nicholas:
*Ser over på henne*
*kremter stille tilbake*
- Vel..
- har du noe kontakt med familien din nå for tiden...?
*må snakke om noe*

Therana:
- Vent..!
*Ser på ham*
- Når snakker du om...? Nå?
- Jeg var nødt til å dra til den skolen for å bli bra.. jeg ville ikke dra dit! Onkelen min bant meg fast og dro meg personlig inn der...

Zekiye;
- Ja dem pleier å være innom
*Lyver så det renner av henne*
- Kjenner det blir litt for mye av og til .. !
*Sukker oppgitt*

Lewis;
- Samme kan det være ..
*Lei*
- Er vi ferdig ?

Nicholas:
*smiler svakt*
- Kjekt det vel...?
*kan ikke si han elsker sin egen familie så mye heller*

Therana:
*Ser lenge på ham*
- Forholdet eller samtalen...?
*rolig i stemmen*

Zekiye;
- Kan bli for mye kanskje .. ?
*Nipper vin*

Lewis;
- Alt, Ana.
*Lei*

Nicholas:
*smiler fort til henne*
*Ser maten kommer på bordet*
- Fantastisk!

Therana:
*Senker blikket*
*vil også ende forholdet mellom dem, synes ikke det er sundt for noen parter*
*men ville ikke ende det så brått og kaldt som dette*
*biter seg i lippa*
*nikker stille*

Theodin:
*kommer rolig ned trappa*
*hører brått kjente stemmer*
" Mamma..! "
*løper siste delen*
- Mamma!!

Zekiye;
*Har begynt å spise for lengesiden da men*
*Nikker kort*
- Så, ellers ?

Lewis;
*Sukker oppgitt*
- Ser du, Ana ?

Nicholas:
- Jo... ellers så... går det.. helt ok..
*Ser fort på henne*
- Hva med deg..?

Theodin:
*løper fort i morens armer og klemmer henne hardt*

Therana:
*var ikke planen*
*ser beklagende på Lewis*
*men kan ikke hjelpe for at det er utrolig deilig å se sønnen igjen*
- Hei lille venn
*klemmer ham hardt inntil seg*
*kjenner tårene kommer og stanser dem ikke denne gangen*

Zekiye;
- Bra.
*Kort og lett*
*Prater ikke mye om privatlivet sitt til noen*

Lewis;
*Sukker*
- Gå inn ..
*Åpner døra for dem*

Nicholas:
- Så... hva synes du om terapauten...?
*Ser fort på henne*
*nommenommenom*

Therana:
*løfter sønnen med seg inn i gangen*
*kysser pannen hans*
- Å vennen min...
- Så flink du har vært å vært med pappa..
*smiler varmt til ham*

Theodin:
- Ja, det er kjempe gøy!!
- Rommet mitt er kjempestort!!
- Og jeg og pappa sitter og ser på Tom og Jerry om kveldene!
*flirer*
*hopper opp og ned*
- Pappa er konge!
*smiler opp mot faren*
*klemmer seg inntil morens føtter*
- Er du kommet hjem nå?

Therana:
*smiler svakt, men varmt mot Lewis*
*skjønner han har tatt seg godt av sønnen*
*stryker sønnen over håret*
- jeg er vel det...
*smiler svakt*

Zekiye;
- Hva var han ?
- En gammel musiker venn ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Lewis;
*Går rolig inn*
*Ser på klokka og sukker*

Nicholas:
- Aldri møtt ham før
*trekker på skuldrene*
- Synes han så litt... godt i hold kanskje
*flirer*

Therana:
*ser fort på klokka*
- Men du, pappa er så trett at han nesten svimler, og mamma og, og DU mister skulle vært i seng for leeeeenge siden!
*løfter ham opp*
- Kom nå...
*antar rommet hans er opp trappen*
*går rolig mot trappa*
*ser spørrende på Lewis om det er greit hun går med ham*

Zekiye;
- Ikke glem at jeg vet når noen lyver ..
*Smiler kort*

Lewis;
*Regner med han ikke hadde fått lagt ham uansett*
*Lar Therana gjøre det*
*Går inn i stuen og setter seg enn så lenge*

Nicholas:
*hever øyenbryne*
- Virkelig...
- Da så...

Therana:
*tar en lang stund før hun får sønnen til å sovne*
*lar ham prate seg selv i seng*
*sitter og stryker ham over pannen*
*ser fort på klokken*
*vil virkelig ikke gå ned igjne*
*redd for at hun blir bedt om å ryke ut*

Zekiye;
- Hva bedriver du tiden med nå ?
- Bortsett fra å følge etter meg ?
*Tar glasset i hånden*

Lewis;
*Vet ikke lengre hva han vil gjøre*

Nicholas:
- Tenker på deg
*Ser alvorlig opp på henne*
*smiler svakt*
- Ikke mye....
*legger hendene foldet sammen*

Therana:
*går sakte ned trappen*
*smiler stivt til ham*
- Theodin sover...

Zekiye;
*Så ikke helt den komme*
*Men hadde det i det i tankene*
- Du lever fremdeles på dine foreldres gullmynter ?

Lewis;
*Nikker*
- Ja, han burde jo være dødstrett ..
*Nikker igjen*

Nicholas:
*trekker på skuldrene*
- Noen spillejobber av og til..
*smiler svakt*
*Ser ned på den tomme tallerknen*
- Lyst på dessert?

Therana:
- Det er du og...
*medfølende i stemmen*
- Unnskyld..for alt...

Zekiye;
- Mm ..
*Nikker kort*
- Det hadde gjort seg

Lewis;
- Jeg er voksen .. jeg overlever.

Nicholas:
*smiler fort*
- Noe spesielt i tankene..?
- Er du ennå fan av banansplitt?
*flirer lurt*

Therana:
*Ser lenge på ham*
*legger armene om seg selv*
*vet ikke hva hun skal si eller gjøre*
*vil ikke bli,men vil heller ikke gå*

Zekiye;
- Enkelte ting forander seg aldri .. !
*Smiler skeivt*
*Heller mer vin innpå*

Lewis;
*Reiser seg*
- Ja .. nå som du er her kan du vel få en kopp te ..
*Går mot kjøkkenet*