Harry Potter Rollespill 118!

Nadya:
*Ser etter ham*
*smiler svakt, stramt*
*sukker tungt*
*føler like mye med ham som hun er glad for at han kan stryke Therana ut av livet*
*skal være snill*

Sencario:
- Ja.. det.. går fint
*smiler fort mot henne*
*går rolig ut*
*rekker henne armen*
*klar til å immivere*
- Og du?

Abraxas:
*setter seg midt mellom de tre ungene*
-Hva ser dere på?
*flirer av klagene deres*
*får en etter en oppå fanget*
*stønner svakt*
-Herregud, alle tre kan ikke sitte her!

Larissa:
-Jeg klarer meg.
*ser fort på armen hans*
*ser så vekk igjen, før hun legger sin over*
*immiverer med ham*

Terina:
*gliser opp til ham*
- Jo..!
*klemmer seg inntil ham*
*ser fort på Tven*
- Pappa... kan vi lage... slott?
*legger hodet på skakke*

Sencario:
*trekker inn den friske pusten fra landet*
*smiler svakt*
*går rolig opp mot huset*
- Jeg gleder meg til å se henne..

Abraxas:
*ser fort ned på henne og rynker pannen svakt*
-Slott?
-Hvor da, vennen?

Larissa:
-Mm .. jeg også.
*gnir de hanskekledde hendene mot hverandre*
-Det er kaldt ..
*ser frosten står ut av munnene deres*
*går fort oppover*

Terina:
- Her ... med stoler og teppene?
*smiler svakt opp mot ham*
- Værsåsnill...
*blinker med de store øynene sine*

Sencario:
*ser den tykke kåpen hun har på seg*
*hever det ene øyenbryne*
- Ja, la oss skynde oss inn..
*banker fort på*

Robert:
*kommet igjennom forretten, hovedrettene og er på desserten*
*presser seg så hardt inn i henne han klarer*
*stønner som en brølende løve*

Abraxas:
*sukker tungt*
*ser over på de to andre*
-Vil dere også lage slott?
*ser de nikker ivrig*
-Mm .. greit da!

Larissa:
*ser en dame i femtiåra lukker opp for dem*
*smiler fort*
-Sina Malfang Slur .. er hun her?

Sina:
*tvinner bena hardt rundt hoftene hans*
*kjenner håret klistrer seg til ansiktet*
*presser hodet hardt ned i puta og klynker høyt*

Nadya:
*kommer inn*
*smiler varmt mot ungene*
- Hva er det nå dere har fått lov til?
*Ser de løper etter dyner og puter*
*Smiler svakt mot Abraxas*

Madammen:
*ser fra Larissa og over til Sencario:
- Ah.. Selvfølgelig
*går til side*
- Jeg skal hente henne ned til dere
*smiler vennlig*

Sencario:
*Ser over på Larissa*
- Jeg visste ikke du beholdt etternavnet mitt...
*hever øyenbryne svakt*

Robert:
*kommer med et siste grynt*
*slipper seg ned over henne*
*stønner svakt*
*helt gåen*

Abraxas:
*smiler fort mot henne*
-Hvordan kan man si nei egentlig?
*setter opp spisestuestolene*

Larissa:
-Jeg gjorde ikke det.
*svakt kjølig*
*ser seg rundt med hevede bryn*
-Men Sina bestemte seg for å beholde det.

Sina:
*stryker hendene over de sterke armene hans*
-Mm ..
*flirer lavt*
-Definitivt det beste du har prestert.

Nadya:
- Du trenger ikke hjelpe dem, du, det får de til helt på egen hånd
*flirer*
*tar hånda hans*
*trekker ham med seg unna vei*
- Redd dyna og lakenet ditt når du kan
*flirer*
*Ser de drar ut som rotter*

Sencario:
" Sina ja..."
*kremter*
- Ja...
*ignorer feilen*
*ser etter henne*

Robert:
*Ser kaldt på henne*
- Det beste?
*humrer*
*trekker seg ut av henne*
*hører brått det banker på døra*
*rynker pannen hardt*

Abraxas:
*flirer lavt*
*følger dem med blikket fra kjøkkenet*
-De er herlige ...
*legger armene i kors over brystet og smiler skjevt*

Sina:
*sukker tungt når han omsider trekker seg ut*
*ser fort opp mot døren*
*rynker pannen*
-Du har vel ikke invitert noen andre?

Larissa:
*trekker i stillhet av seg hanskene*
*står rolig og venter*

Nadya:
- Ja..
*humrer svakt*
- Tro meg, vi får ikke lagt dem i kveld... de kommer til å sovne inni bolet sitt
*smiler varmt opp mot ham*
- Du kan få skrelle poteter !
*snur seg mot middagen*

Robert:
- N....neeij
*ikke som han kommer på*
*legger hånda over munnen hennes*
*blir helt stille selv*
*hører det banker på enda en gang, hardere denne gangen*

Abraxas:
-Mm .. er jeg så heldig?
*snur seg mot henne og tar tak i en potet*
*setter i gang med å skrelle den*
-Takk for at du sa fra isted.
-Det ..
*ser fort på henne*
*smiler stramt*

Sina:
*rynker pannen hardt*
*ligger helt musestille*

Nadya:
*Ser på ham*
- Jeg vi ikke at hjertet ditt skal knuses...
*smiler trist mot ham*
- Selv om det kanskje virker slik...
*snur seg mot grytene*

Robert:
*sukker tungt*
- Gå i dusjen
*Ser alvorlig på henne*
*reiser seg*
*antar det er moren som nekter å gi seg*
*går fort mot døra, med skjorta på*
- Mor..? Det er sent..!
*stønner svakt*

Abraxas:
*smiler svakt*
-Det skal litt mer til enn det for at det skal knuses.
*vet hun er eksperten på det*

Sina:
*stryker ham over skulderen på vei ut*
-Kom snart da.
*smiler fort*
*går inn på badet og trer inn i dusjen*

Nadya:
*rører forsiktig rundt i gryta*
*ser fort på ham*
*klarer ikke helt tolke ham, men kjenner det stikker*
*ser ned i den boblende gryteretten*

Madammen:
- Jeg søker Sina...
- Er hun her?
*Ser kaldt på sønnen*
- Robert, foreldrene hennes står nedenunder og venter på henne.
*hører dysjen går på*
*skubber sønnen unna og river opp døra til badet*
- Sina Malfang Slur! Kom hit straks!!

Abraxas:
*ser fort på henne*
-Beklager ..
*sukker svakt*
*legger de skrellede potetene fra seg på kjøkkenbenken*
-Noe mer du vil jeg skal gjøre?

Sina:
*kvepper helt sinnsykt*
*snur seg fort og holder dusjforhenget foran seg*
-Hva faen ?!
*ser det er madammen som står i døråpningen*
*svelger hardt*
*skrur av vannet*
-Hva er det?

Nadya:
- Neida, det går greit..
*ser fort på ham*
*smiler stramt*
*ser ned i gryta*

Madammen:
- PASS SPRÅKET UNGE DAME!
*freser som en rasende flodhest*
- Dine foreldre er nedenunder og venter på dem NÅ!
- Jeg skal forsikre meg om at jeg her deres tilatelse til å holde deg inne her 1 år til!!
*brøler*
*så sinnsykt forbannet!*

Abraxas:
*holder blikket på henne*
-Nadya ..
*skal til å si noe, men blir distrahert*
*rynker pannen svakt*
-Har du gjort noe med håret?

Sina:
*ser iskaldt på henne*
*griper et håndkle, tuller det om seg og går ut av dusjen*
-La meg i det minste få kle på meg først, hva?

Nadya:
*Smiler varmt mot ham*
- Du merket det..
- Ja jeg har tatt litt farge i det.. mine egne penger altså!
*Ser fort på ham*

Madammen:
- Ja tro meg det skal du!!!
*freser*
- Tenke seg til å... DU ROBERT HAR Å KOMME DEG UT AV DENNE SKOLEN, NOK ER NOK!

Abraxas:
*smiler fort*
-Du kler det.
*finner frem tallerkner og dekker på kjøkkenbordet*
-Unger?
*stikker hodet ut i stuen*
-Mat!

Sina:
*trekker på seg klærne med hjertet i halsen*
*går ut igjen i rommet etterpå*
*ser stille på Robert, og prøver å overse Madammen*
-Sorry ..

Nadya:
*smiler varmt mot ham*
- Takk.
- Jeg trodde ikke du la merke til slik..
*trekker gryta med seg over på bordet*

Robert:
*Ser fort på Sina*
- Ikke tenk på det..
*smiler tappert*
*men får snart et kaldt slag i ansiktet*
*blir bedt om å ryke på ræva ut*

Abraxas:
-Jeg er ikke helt blind.
*flirer mot henne*
*legger på bestikk og finner glass*
-Unger!
*ser de omsider kommer taslende*

Sina:
*ser lenge mot Robert*
*vet ikke hvordan hun skal klare seg her helt alene, nå som Therana har dratt også*
*svelger hardt*
*går ut med Madammen mot foreldrene*

Nadya:
- Ånei..
*humrer svakt for seg selv*
*smiler fort mot ungene*
- Dere skal få leke etterpå, men mat nå..
*får dem opp på stolene sine*

Sencario:
*Ser fort opp når han ser bena i madammen*
*rynker pannen hardt*
" Er det Sina.....? "

Madammen:
*stanset henne på utsiden, og ordnet håret hennes fort*
- Kom nå og ta konsekvensene.
*kald*
*går fort ned*

Abraxas:
*legger mat på tallerkenene deres og setter seg til slutt ned selv*
*gafler det i seg på en-to-tre*

Sina:
*kan umulig se for seg at dette blir særlig trivelig*
*ser både faren og moren står i inngangshallen*
*sender dem begge kalde blikk*
-Hva gjør dere her?

Larissa:
*øyeblikkelig borte hos datteren*
-Herregud, hvorfor har du ikke sendt brev til meg?
*stryker håret hennes*
-Du blir med hjem med en gang.

Nadya:
*setter seg ned sammen med de andre*
*smiler svakt*
*spiser rolig*

Madammen:
*Ser fort over på Sencario*
*nikker fort*
*kremter svakt*
- Jeg vil legge frem et forslag om at frøkenen blir her et halvt år lengre...
- og jeg synes hun selv kan forklare hvorfor.

Sencario:
*ser fort over på datteren*
*rynker pannen*
- Sina..?