Harry Potter Rollespill 118!

Abraxas:
*forsyner seg nok en gang*
-Er slottet ferdig nå?

Sina:
*biter kjeven hardt sammen*
*løfter blikket og ser opp mot taket et øyeblikk*
-Hun er bare irritert fordi jeg lå med sønnen hennes.

Terina:
- Ja
*flirer*
*spiser lynraskt*
- Takk for maten
*sitter og tripper*
*vil virkelig gå tilbake til slottet*

Sencario:
*sukker surt*
- Sina.....
*drar hånda over ansiktet*
- Virkelig....

Abraxas:
*smiler svakt*
-Bare løp inn dere.
*ser de får fart på bena og freser inn*
*flirer*

Larissa:
*kjenner et stikk langt inne*
*senker hånden ned fra datterens skulder*

Sina:
-Jeg er nitten, far, jeg er ikke et barn lenger!
-Er dere virkelig så oppsatt på å gjøre meg til noe jeg ikke er?!
*kjenner stemmen brister*
*svelger hardt og ser bort*

Nadya:
*ser fort på ham*
*smiler svakt*
*stryker ham over ryggen*
- Jeg har dessert..
*smiler lurt*
*snur seg mot skapet*
*trekker frem en flaske bailys*

Sencario:
- Nei, Sina, jeg vil gjøre deg til den jenta jeg vet du er..
*alvorlig*
- Du skjønner hvorfor jeg er bekymret?
- Imogen døde til slutt... Therana .... er ute og kjører også..
- Jeg vil ikke se deg i samme rennestein.

Abraxas:
*trekker stolen ut og samler sammen tallerkenene*
*flirer mot henne*
-Prøver du å skjenke meg?

Sina:
-Men jeg er ikke som dem!
*ser frustrert på ham*
-Pappa, vet du hva Imogen og Therana hadde til felles?
-Dop.
-Vet du hva jeg ikke tar?
-Dop!
*ser bedende mot moren*
-Mamma.. du forstår meg vel?

Nadya:
*ler mot ham*
- Kanskje
*smiler lurt*
- Da er jeg veldig flink!

Sencario:
- Kanskje ikke dop, men du er ganske tung på flaska og har valgt venner som driver med det
*hever stemmen*
- Du er i det miljøet.
- Og du eier tydeligvis ikke respekt, hverken hjemme hos meg eller her på skolen.

Abraxas:
*flirer mot henne og rister oppgitt på hodet*
*legger tallerkenene i kummen*
-Kjør på.

Sina:
-Du kjenner ikke meg engang!
-Hvis du kjente meg, ville du visst at jeg er den som alltid sitter og sørger for at vennene mine ikke gjør noe dumt
-Jeg bringer dem hjem igjen, jeg passer på dem !
-Bare fordi du aldri har hatt en ungdom...
*kjenner tårene svir bak øyelokkene*

Nadya:
*smiler lurt*
*snur seg etter noen glass*
*heller rolig oppi*
- Kan kose oss litt vi og, selv om vi ikke har noe slott
*flirer*
*rekker ham glasset*

Sencario:
*sukker tungt*
*ser fort på Larissa*
- Hva har du å si...?
*vet datteren ikke vil høre på ham*

Abraxas:
*ler lett og løfter glasset mot henne*
-Skål ja.
*lener stolryggen mot veggen*

Larissa:
*ser lenge ned på datteren*
-Sina ..
-Hva med at du blir en måned til, så tar vi det derfra?
*får bare et rasende blikk i gjengjeld*
*sukker svakt*
-Vi er bare redd for deg.

Nadya:
*smiler lurt mot ham*
*legger vesken til leppene*
*nyter smaken av baileys*
*setter rolig glasset fra seg*
*smiler etter ungene*
*flirer*
- Herregud, se på dem

Madammen:
*alvorlig*
*smiler svakt*
*glad foreldrene ser hun er trenger hjelp*

Abraxas:
*snur seg for å se inn til dem*
*kjenner hjertet svulmer over av stolthet hver gang han ser på dem*
*smiler varmt*
-De styrer på ..

Sina:
*presser leppene hardt sammen*
*skjønner det er den eneste måten til å få dem til å slutte*
-En måned. Maks.
*kan i alle fall si hun har prøvd*

Nadya:
*flirer*
*stiller seg inntil ham*
*legger armen rundt midjen hans*
- De ligner på deg
*smiler varmt opp til ham*

Sencario:
*nikker alvorlig*
- jeg skal prøve å få Therana tilbake...
*sukker tungt*
*ser over på Madammen*
- Beklager tiden vi har tatt fra deg..

Madammen:
- Nei overhodet ikke
*smiler bredt, stivt*
*Ser på Sina*
- Vi skal nok få orden på henne.

Abraxas:
*smiler fort ned mot henne*
*tenker på hvor enklere alt hadde vært om han bare kunne falt for henne igjen*
-Av og til, kanskje.
*ser mot barna igjen*
-Du har gjort en bra jobb med dem.

Larissa:
*tviler egentlig sterkt på det*
*legger armene om datteren og klemmer henne*
-Ta deg sammen, nå.
*smiler varmt, men stramt*

Nadya:
- Du gjør en god jobb med dem nå
*Ser opp på ham*
*smiler svakt*
*blir stille*
- Xas.. jeg vil bare si noe.. for å få sagt det...
*sukker svakt*
- Jeg ... reagerte slik mot Therana fordi.. jeg tror vi kan få det til å funke igjen.

Sencario:
*Ser fort på datteren*
*prøver å gi henne en klem*

Abraxas:
*ser stille ned på henne*
*hever brynene svakt*
-Du sa du ikke hadde følelser for meg lenger..?

Sina:
*trekker seg bort fra faren, og går fort vekk fra dem*
*kan ikke tro de har så liten tro på henne*

Nadya:
- Ja jeg vet...
*stille*
*Ser opp på ham*
- Det var så vanskelig å takle alt...
*senker blikket*
- Jeg..trengte tid til å komme over Ter..
*ser bort*
- Men nå i det siste, spesielt med Therana rundt.. så kjenner jeg meg... sjalu
*ser opp på ham*

Sencario:
*Ser etter henne*
*sukker tungt og irritert*

Abraxas:
*møter blikket hennes*
*lett forvirret*
-Sjalu fordi det er meg eller fordi det er Therana?

Larissa:
*ser fort på Madammen og smiler fort*
*rekker frem hånden og trykker hennes fort*
-Hyggelig å møte deg.
*legger hånden til Sencarios arm*
-La oss dra.

Nadya:
- Fordi det er du..
- Jeg har følelser for deg...tydeligvis..
*smiler skeivt*

Sencario:
*sier hyggelig farvel til madammen og går ut med Larissa*
*Ser ned på henne*
- Så... tror du det vil fungere..?
*går rolig ut*

Abraxas:
-Det er ikke så enkelt.
-Jeg skulle gjerne fortalt deg at det er gjensidig, men .. det er det ikke.
*ser alvorlig på henne*
-Kanskje med tiden så vil ting forandre seg
*trekker på skuldrene*
-Jeg beklager.

Larissa:
-Ikke egentlig.
*kjenner hendene er svett og klam*
*ser fort opp på ham*
-Tror du?

Nadya:
*hadde egentlig ikke reknet med et annet svar*
*men kjenner seg skuffet likevel*
*nikker stille*
*Ser over på ungene*
*sukker svakt*
- Det går bra...

Sencario:
- Jeg håper det... men det lover ikke godt..
*sukker irritert*
- Jeg .. vet bare ikke hva annet jeg skal gjøre..
- Jeg vet at hun. har problemer med at jeg og Lilly er sammen, og jeg forstår det, virkelig...
- Men.. måten hun oppfører seg på...
*rister på hodet*
- er.. sjokkerende frekk

Abraxas:
-Det ser jeg det ikke gjør.
*men kjenner en liten, fornøyd følelse også*
*håper hun kjenner litt av den smerten han opplevde da hun dro*
-Beklager.
*slipper henne og går inn til ungene*

Larissa:
*kjenner magen strammer seg når Lillys navn blir nevnt*
*trekker hanskene på seg igjen*
-Mhm.

Nadya:
*lukker øynene*
*kjenner han slipper seg*
*biter seg hardt i lippa*
*synes brått leiligheten er så liten*
*går sakte ut på badet*

Sencario:
- Så... jeg håper det går bra...
*sukker svakt*
*immiverer tilbake*

Abraxas:
*føler seg pill råtten*
*burde kanskje sagt noe mer før han gikk fra henne*
*hjelper dem å stappe puter og dyner inn i det lille slottet*

Larissa:
*dukker opp utenfor hvor hun bor*
*ser fort opp på ham*
*smiler svakt*
-Vi sees vel ..
*slipper armen hans og går mot døren*

Nadya:
*orker ikke snakke mer om det nå*
*kjenner det er nok drama for en dag*
*kommer krypende inn med barna etterpå*
- så koselig
*flirer mot dem*

Sencario:
- Ja...
- Og Issa...
- Du ser godt ut
*smiler fort*

Abraxas:
*aker seg inn etterpå*
*må sitte med hodet bøyd pga det lave taket*
-Her kan vi jo bo!

Larissa:
*holder blikket hans og smiler svakt*
-Gå hjem, Sencario.
*lukker døren bak seg*