Harry Potter Rollespill 118!

Nadya:
*Står med ryggen mot ham*
*stirrer ut av vinduet*
- Ikke lenge...
*lav i stemmen*
*armene om seg selv*

Abraxas:
*går rolig mot henne*
*legger en hånd mot skulderen hennes*
*klemmer forsiktig om den*
-Du..

Nadya:
*legger hodet i den ene hånda*
- Gå og legg deg du..
*kremter fort*
*kjenner savnet etter Syria brenner i henne*

Abraxas:
*rører seg ikke*
-Det har vært noen lange dager for deg.
-Du burde få deg litt søvn også.

Nadya:
- Jeg skal det...
*snakker litt høyere*
*kjenner hånda hans tung på skulderen sin*
- Jeg skal bare...... ... ......... ............ ja.

Abraxas:
*hever brynene svakt*
*slipper skulderen hennes*
-Greit .. jeg går og legger meg.
*ser fort ned på henne igjen før han går mot trappen*

Nadya:
*vil ikke at han skal se ansiktet hennes*
*Ser bort*
*nikker stille*
*kjenner tårene drypper når han går*

Abraxas:
*går og legger seg som han sa han skulle*
*men syns det føles skrekkelig feil når hun står der nede og er lei seg*

Nadya:
*siger ned på gulvet i tårer*
*vil hjem til moren, varmen, sanden*
*hikser sårt*
*savner ektemannen så sårt*
" Jeg klarer meg ikke uten deg Ter "

Abraxas:
*vurderer å gå ned igjen, men bestemmer seg når han hører gråting*
*trekker en t-skjorte over hodet og går ned trappen igjen*
*setter seg ned vedsiden av henne*
*skjønner hun ikke har det helt lett*
-Si meg hva jeg kan gjøre for deg.

Nadya:
*hikser sårt ned i hendene*
*hører han kommer ned igjen*
*ser vilt på ham*
- Nei, gå.. gå..!
*skubber seg fra ham*
*hikser*
- Bare..
*veiver armene foran seg, for å mane ham vekk*
*legger hodet i hendene*

Abraxas:
*ser lenge og stille på henne*
*presser leppene hardt sammen*
*lar henne skubbe seg vekk, lar henne gråte*
*vet ikke hva han skal gjøre*

Nadya:
*hikser sårt inn i hendene sine*
*reiser seg fort og piler mot kjøkkenet*
*klarer ikke være i samme rom*

Abraxas:
*lener hodet hardt tilbake mot veggen*
*sukker tungt og trekker hendene over ansiktet*

Nadya:
*kjenner hun hyperventilerer kraftig*
*hikser sårt*
*åpner knivskuffen og trekker den minste frem*
*står med ryggen til Abraxas*
*drar ermen hardt opp*

Abraxas:
*reiser seg hardt opp*
-Kan du ikke i det minste prøve å snakke med meg ?!
-Jeg prøver mitt aller beste her, for å lage en sikker tilværelse rundt deg og barna!
*ser på ryggen hennes*
-Hva er det som plager deg?

Nadya:
*hikser svakt*
*tørker tårne hardt bort med den ene hånda*
*fører den andre, med kniven mot underarmen*
*risser forsiktig i huden*
*kjenner smerten svir*
*kjenner hun sakte gjenvinner kontrollen*

Zekiye;
*Betaler barnevakten*

Emma;
- Hvor har du og mamma vært ?
*Ser opp på ham*

Isabell;
*Rister på hodet*
- Må ha mer is .. !

Abraxas:
*går sakte mot henne*
-Nadya, herregud, se på meg!
*legger en hånd mot skulderen hennes*
*ser kniven hun holder i hånden*
*snur henne fort og tar den ut av hånden hennes*
*ser forvirret, uforstående ned på henne*
-Hva er det du driver med?

Adrian:
-Må det ja.
*sukker*
-Vent her, så skal jeg hente.
*tar skålen hennes og kryper ut av hytten*

Isabell;
*Leker videre imens*

Christine;
*Åpner stuedøra og kommer inn*
*Blir bare stående*
- Virkelig ?
*Tar seg til hodet*
*Oppgitt*

Adrian:
*møter Christine i stuen med isskålen*
*smiler uskyldig*
-Vil du være med ?

Christine;
- Være med å rydde eventuelt .. ?
*Rister på hodet*
- Ta dere ut ..
- Jeg skal bare hente noe å drikke ..
*Subber videre ut på kjøkkenet*
*Lar dem styre på*

Adrian:
-Hvordan går det med kvalmen?
*ser fort etter henne*

Christine;
- Den kommer seg ..
- Men jeg takker ikke nei til en mirakel kur
*Tar glasset med seg*

Adrian:
*stryker henne fort over skulderen*
-Bare slapp av i dag du.
*går inn igjen til datteren med isskålen*
-Her.