Harry Potter Rollespill 118!

Thobias:
- Vil dere komme inn?
*smiler varmt mot dem*
*virkelig rørt til tårer*

Therana:
*TNÅW!*
*sitter i armskroken hans og nyter det*

Nicholas:
*smiler mot henne*
- Heldige dere er i dag!!
*flirer*

Ather:
*Ser rasende etter broren*
*sukker tungt og irritert*

Christine;
*Biter kjeven sammen*
- Ja til besøk, men ikke arabisk
*Redd dem vil bruke språket mot henne*
- Hun ligger allerede etter med sitt eget språk tross alderen !

Lewis;
*Det burde hun*

Zekiye;
*Kommer inn med kveldsmaten*
- Sett deg i stolen din, Emma
*Går bort til mini skinnstolen hennes*

Emma;
*Følger lydig etter*
*Setter seg og får fatet i fanget*
*Holder tyst under barne-tv*

Brian;
*Ordner seg noe å spise*
*Ser noe dratt ut i tryne*

Carlos:
*nikker kort*
-Gjerne.
*trer inn i gangen sammen med kona*

Delia:
*iskald*
-Hun må lære det før det er for sent.
*ser ned i glasset og rører på innholdet*
-Ellers ..

Christine;
*Rister fortvilet på hodet*
- Nei ..
*Holder øye på glasset*
- Det er utpressing !!

Delia:
*ser kjølig på henne*
-Du trengte ikke å komme hit.
*hever brynene svakt*
-Nå gjelder mine betingelser.

Christine;
*Ser desperat på det hun har i hendene*
- Du får se henne når du måtte ønske
- Det burde være nok !!

Delia:
*går mot vinduet*
*holder kurset utenfor og ser alvorlig på henne*
-Ja eller nei?
-Du har ti sekunder.
-Ti, ni ..

Christine;
*Reiser seg raskt*
- NEI !
- Du skal få viljen din .. !
*Holder hånden skjelvent ut foran seg*

Delia:
*rekker henne kruset*
-Husk at jeg har ditt ord.
*alvorlig*

Christine;
"Vi får se .."
*Tar imot kruset*
*Nøler ikke et sekund*

Delia:
*ser hun ynker seg og siger sammen*
-Slapp av. Det er snart over.
*ser hverdagslig ut vinduet*

Christine;
*Synker sammen*
*Knuser kruset i gulvet*
*Biter kjeven sammen*
*Klorer neglene i gulvet*

Delia:
*tar ikke bare bort dette barnet*
*men også alle fremtidige sjanser for å få noen*
*vil ikke bringe hennes familie mer skam*

Christine;
*Kjenner det river gjennom kroppen*
*Blir for mye for henne*
*Klarer ikke mer*

Delia:
*får lagt henne over i en seng*
*står fremdeles med vinduet nær hun våkner*

Adrian:
*begynner å bli temmelig redd for Christine*
*syns hun bruker fryktelig lang tid*
*lagd middag, og sitter med Isabell og venter*

Christine;
*Trodde ikke hun skulle bli så lenge*
*Ganske så medtatt når hun kommer til hektene*
- Hva skjedde .. ?

Isabell;
- Kommer hun snart ?
*Spurt ham tusen ganger allerede*

Delia:
*snur seg mot henne*
*smiler svakt*
-Du svimte visst av.
*går mot henne og setter seg på sengekanten*
-Hvordan føler du deg?

Adrian:
*sukker svakt*
-Ja, hun kommer snart
*ser fort mot vinduet*
"Hvor er du, Christine?"
*blir nødt til å begynne middagen uten henne*

Christine;
- Dårlig ..
*Setter seg opp*
- Men det kommer seg.
*Svelger hardt*
- Er det gjort nå ?

Isabell;
*Spiser litt før hun spør igjen*
*Holder det gående til at hun må legge seg*

Delia:
*nikker kort*
-Det vil jeg tro, ja.
*smiler fort*

Adrian:
*sier det samme, at hun snart kommer hjem*
-Jeg skal be henne komme inn til deg når hun kommer.
*smiler svakt og kysset datterens panne*
-Sov godt nå da.

Christine;
*Nikker kort*
- Da vil jeg komme meg hjem ..
*Reiser seg*
*Står noe ustøtt*
- Og det ser ut for at du må ta meg dit ..
*Kjenner alt snurrer*

Isabell;
*Rister på hodet*
- Nei .. vil vente !!

Delia:
*nikker kort og rekker henne armen*
*forsvinner i øyeblikket hun tar om den*
*dukker opp utenfor huset deres*
-Det er sent.

Adrian:
-Jeg vet det, men du trenger å sove.
*stryker henne over håret*

Christine;
*Svimler*
- Ja ..
- Takk for .. Ja.
*Alvorlig*

Isabell;
*Trett og trassig*
- åhh ..

Delia:
*nikker bare kort igjen*
-Husk avtalen.
*forsvinner bort igjen, tilbake til Syria*

Adrian:
*flirer svakt*
-Du er litt trett.
*stryker henne over pannen*

Christine;
*Nikker fort*
*Før hun kommer seg inn*
*Prøver å gjøre det stille, men lykkes ikke helt*

Isabell;
- Mamma kom !
*Står praktisk talt i sengen*

Adrian:
*hører døra går igjen*
*reiser seg fort*
*hører Isabell kommer etter idet han går nedover trappen*
-Hvor har du vært?