Harry Potter Rollespill 118!

Nathalie:
- Dust...
*himler med øynene*
- Ikke akkurat nå...
*smiler lurt tilbake*

Madammen:
*Ser lenge på henne*
- å... kjære Sina...
*går rundt bordet til henne*
*legger forsiktig armene om henne*

Frodo:
*går mot henne*
-Greit ..
-Hva vil du gjøre da?
*legger den friske armen om henne og trekker henne nærmere*

Sina:
*står standhaftig og prøver å ikke gråte*
*hikser svakt mot skulderen hennes*

Nathalie:
*flirer og rødmer*
- Tja...
*legger armene rundt halsen hans*
- Hva vil du?

Madammen:
- Jeg synes at du skal finne ut først om du er gravid..
*Ser alvorlig ned på henne*
" andre på noen uker!!! "

Frodo:
-Hmm ..
*smiler skjevt og trekker på skuldrene*
-Først dette.
*bøyer seg ned og kysser henne mykt*

Sina:
*nikker fort*
-Ja..
*tørker seg fort under øyet*
-Har du en test?

Nathalie:
*flirer når han bøyer seg ned mot henne*
*kysser ham mykt tilbake*
*klemmer seg tettere inntil ham*

Madammen:
*sukker tungt*
- Ikke her og nå... jeg er nødt til å kjøpe en ny... din kusine brukte den jeg hadde her..
*tørker tårene hennes*
- Men jeg skal få det til i morgen

Frodo:
*stryker hånden inn i håret hennes*
*sprer leppene hennes sakte*

Sina:
*nikker kort*
-Takk ..
*vil bare snakke med Robert og få det overstått*
*livredd for at den er positiv, og for hva han vil si*

Nathalie:
*kysset Tony før, men ikke slik som Frodo kysser henne*
*åpner munnen forsiktig og stikker tungen inn til hans*

Madammen:
- Jeg anbefaler deg å legge deg.. ikke tenke mer over det nå..

Im; Ryggen - lol. Vett ikkje kor eg ska gjør av meg. Eneste som hjelpe e å ligga i sengå xD Men har eg et utsatt yrke ? Japp !

Isabell;
*Rister fortvilet på hodet slik at håret danser*
- Jeg vil ha den .. !

Frodo:
*kysser henne mykt og forsiktig*
*legger ikke merke til at søren går opp bak dem og at moren og søsteren kommer inn i gangen*

Sina:
*nikker stille*
-Tusen takk ..
*smiler spakt*

IM: auch ;s

Adrian:
-Beklager, vennen
*sukker*
-Jeg kan ikke skaffe den nå

Isabell;
*Likte ikke svaret helt*
*Henger seg rundt halsen hans*

im;
Needs moar action ..

Adrian:
*sovner med datteren i armene*
*våkner til et voldsomt oppstyr utenfor*
*lar Isabell ligge, og går utenfor å se*
-Mor?
*rynker pannen hardt*
-Hva står på?

Delia:
*snur seg mot ham og smiler svakt*
-Møt forloveden din
*snur seg mot en ung pike som Christine må spille fordi hun tvang meg til å være Adrian en gang for lenge siden*

Im; hhaha !!

Carmen;
- Adrian !
*Slenger seg rundt halsen hans*
- Hvor har du vært ?
*Nesten på gråten*

Adrian:
*ser forvirret på Delia*
-Mor..
*svakt advarende*
*trekker Carmen unna*
-Dette bør være en spøk.

Delia:
-Selvfølgelig ikke!
-Christine er ikke bra nok for deg
*kjølig*

Carmen;
- Jeg tilgir deg, Adrian
*Ser opp på ham*
- Du er her nå !
*Smiler stort*

Adrian:
*ser ned på henne*
*vet virkelig ikke hva han skal si, vært veldig nære henne før*
-Jeg har en datter. Og en forlovede.
-Beklager, men dette..

Delia:
*kutter ham av*
-Du har ikke noe valg.
-Det er arrangert for en lang stund siden
-Du får ikke skuffe familien igjen

Carmen;
- Det gjør ikke noe !
- Jeg har ventet på deg ..
*Tar hendene hans*
- Vi hadde planer .. husker du ?
- Stifte familie, flytte ut ..
*Ler lett*
- Vi hadde alt klart !!

Isabell;
*Kommer snikende ut*
*Står i døren*
*Helt til hun blir oppdaget*

Carmen;
*Ser henne*
*Og opp på Adrian*
- Er det henne .. ?
*Ser ned til Isabell*
- Hei vennen ..
*Kneler ned ved venne*
- Hva heter du da .. hm ?
*Smiler varmt*

Isabell;
*Ser forvirret fra den ene til den andre*
- Isbell ..
*Biter seg i leppa*

Carmen;
- Det var et fint navn ..
- Etter deg Delia ?
*Ser opp på henne*

Delia:
*smiler svakt og ser over på Adrian*

Adrian:
-Nei
*kort*
*går over mot datteren*
*legger en hånd på skulderen hennes*
-Beklager, men dette ..

Delia:
-Du kommer det ikke hjem
*ser kaldt på sønnen*
-Det har jeg sørget for
*smiler stramt*
*nikker bortover gangen*
-Ta dere en tur .. Så skal jeg ta meg av Isabell
*strekker ut hånden mot barnebarnet*
-Kom, Isabell

Isabell;
*Slipper unna*
*Løper bort til bestemoren*
*Klyver opp*

Carmen;
*Reiser seg*
*Børster av knærne*
*Ser opp på Adrian*
- For min skyld ..

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-Ikke gå langt.
*ser kaldt mot moren*
*ser hun rister på hodet*
*ser fort mot Carmen og begynner sakte å gå bortover*

Carmen;
*Smyger sin arm inn i hans*
*Hviler hodet inntil ham*
- Det er lenge siden ..
*Ser opp på ham*
- Men det har aldri fått meg til å slutte å tenke på deg ..
- jeg elsker deg.

Adrian:
*ser alvorlig ned på henne*
-Det har gått veldig lang tid.
-Jeg er forlovet, Carmen.
*sukker tungt*
-Jeg elsker Christine, og jeg kommer ikke til å bli her

Carmen;
- 5 år .. jeg vet ..
*Sukker*
*Stanser opp*
- Du er her, Adrian ..
- Og jeg hørte hva som hadde skjedd ..
- Du burte takke moren din for hva hun har gjort !!
- Tenk om datteren deres hadde vært i huset !
*Gremmes av å tenke på det*
- Stakkars pike ..
*Drar kepet bedre om seg*
- Hun er ikke heldig for deg, Adrian.
*Ser opp på ham*
- Du kan utrette så mye .. Jeg har sett deg !
- Måten du ordnet ting for oss !

Adrian:
-Jeg vet det .. Men Isabell var ikke der
*kjølig*
*ser fort ned på henne igjen*
-Jeg vet at du .. Dere har høye forventninger til meg, men jeg har valgt det livet jeg vil leve
-Og det er ikke her.

Carmen;
- Hvorfor ikke ?!
- Dette er ditt hjemland !
- Har ikke din datter fortjent å kjenne alle våre goder ?!
*Rister på hodet*
- Hva har skjedd Adrian .. ?
- Du er ikke til å kjenne igjen ..
*Tar hånden hans og ser opp på ham*

Adrian:
-Jeg antar jeg har forandret meg ..
-Men hvem har ikke det?
-Ingen her er hvem de var for seks år siden
-Ikke jeg, ikke min mor..
*sukker*
-Vi .. du fortjener bedre, Carmen
-Ikke kast bort din tid på meg.