Harry Potter Rollespill 118!

Carmen;
- Vi gav hverandre vårt ord.
*Åpner hendene demmes*
*Ser opp*
- I blod ble det skrevet ..
- Uansett hva som skulle skje
*Sukker oppgitt*
- Det var en lek som gikk for lang !
- Dra til Galtvort ?
- Ha det litt gøy ?!!
- jeg satt hjemme og ventet på deg !!
- Jeg gir meg ikke nå ...

Adrian:
-Jeg vet det, og jeg har fryktelig dårlig samvittighet
*klemmer om hendene hennes*
-Men ting forandret deg da jeg møtte min forlovede
*ser trist ned på henne*
-Tilgi meg

Carmen;
*Senker blikket*
*Kan ikke hindre tåreflommen*
*Svelger tårene unna*
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Adrian ..
*Ser opp på ham*
- Dem torturerer meg ..
*Drar opp ermene, slipper kepet i gulvet og drar håret unna*
- Det har vært et rent helvette her uten deg ..
*Lukker øynene*
- Jeg orker ikke leve lengre !!!

Adrian:
-Hva?
*ser alvorlig på henne*
*møter det tårefylte blikket hennes*
-Hvem?
*kjenner bekymringene vokser, var jo glad i henne en gang*
-Si meg hvem. Jeg har fremdeles litt innflytelse her.
*smiler svakt, men anspent*

Carmen;
*Rister på hodet*
- Dem vil drepe deg ..
*Hikster kort og sukker*
*Ordner klærne*
- Du har rett .. Ting har forandret seg.
- Etter din far døde .. Dem står i kø.
- Din mor har heller ikke hatt det lett ..
*Hvisker stille*
- Det er ingen struktur .. Alle vil styre !
*Tørker tårene*

Adrian:
*presser leppene hardt sammen*
-Ja .. Vel ..
*biter kjeven hardt sammen*
-Det er vel det hun vil jeg skal fikse.

Carmen;
- Det er ikke bare oss, Adrian.
- Vi lider alle ..
*Biter seg i leppen*
- Jeg ber deg ikke om å glemme din fortid.
- Jeg ber deg bare om å flytte hjem
- Få en stans i denne galskapen ..
*Alvorlig*
- Ellers vil vi alle gå til galgen.

Adrian:
-Hør ..
-Jeg forstår at dere har mye tiltro til meg, men tro meg.. det er ikke mye jeg kan gjøre.
-Ingen her stoler nok på meg til at noen endring kommer til å skje.
-Jeg vet hvordan det er her, det kommer aldri til å forandre seg uansett.
-Jeg vil bare ta med datteren min hjem til forloveden min som er på sykehus, og få henne til å glemme alt om dette stedet.
-Skjønner du?

Carmen;
- En kan ikke glemme det uforglemmelige ..
- Er ikke hun også et offer ?!
- Og du kan ikke nekte din datter å dra hvor hun ønsker .. Når hun er eldre ?
*Ser utover landet*
- Ønsker du ikke at hun skal være trygg .. hvor enn dere drar ?
*Ser opp på ham*
- Dette vil spre seg

Adrian:
*ser alvorlig på henne*
-Jeg vet hva reglene er.
-Jeg vet hvordan dette fungerer.
-En gang Draconiz, alltid Draconiz ..
*sukker og drar hendene gjennom håret*
*blir dratt mellom sine to hjem*
*klarer ikke ta tankene vekk fra Christine som ligger alene på sykehuset*

Larissa:
*endelig fått beskjed om at Christine er på sykehus*
*skyndter seg dit så fort som hun kan*
-Herregud ..
*synker ned vedsiden av sengen hennes*
-Kjære ..
*klemmer om datterens hånd*

Carmen;
*Nikker*
- Jeg forstår din "forlovede" godt
- Det er somsagt ikke barebare å være et Draconiz barn i disse dager ..
- Dog jeg trodde du ønsket deg flere barn ?
*Smiler fort*
- Må ha krevd stort mot av dere å ta den lille unna ...

Christine;
- Mamma .. ?
*Smiler prøvende*
*Klynker til når hun klemmer over armen*

IM: Hahahahah Delia <3

Madammen:
*nikker kort*-
- Så.. avsted med deg...
*kremter fort*
*så forbannet på sønnen at hun kunne kaldkvelt ham!*

IM: Håpa det går bedre me ryggen din ims

Nathalie:
*slipper Frodo sakte*
*biter seg hardt i lippa*
*skjelver svakt av sjokk*

IM: delia is the queen <3

Adrian:
*ser fort på henne*
*rynker pannen svakt*
-Hva mener du?
-Det er bare Isabell.

Larissa:
*slipper henne fort*
-Å, beklager vennen.
*stryker henne over pannen*
-Hva har hendt?

Sina:
*smiler stramt*
-Takk ..
*går fort ut av rommet og mot sitt eget*

Frodo:
*rynker pannen svakt*
*hører moren og søsteren i gangen*
*gjør store øyne mot henne og flirer*
*trekker henne fort ned på en av stolene og skyver skolebøkene mot dem*

IM: Ya think!

Madammen:
*ser etter henne*
* i stor tvil om hun skal informere sønnen eller ei*
*nødt til å skaffe den prøven først*

Nathalie:
*ikke født med pokerface*
*flirer bak eleksirbøkene*
*kremter fort*
*lukker øynene og biter seg i tunga for å ikke dø av latter*
*rødmer*

IM: I know!

Synne:
*kommer inn på kjøkkenet med varene*
*smiler fort mot dem*
-Hallo.
*hører de ler bak bøkene*
*smiler svakt*
-Hatt det kjekt?
*setter posene fra seg på bordet og stabler opp i skap og kjøleskap*

Nathalie:
*fniser mot Frodo*
*kremter fort*
*gjemmer ansiktet bak boken igjen*
*takler det bare ikke*

Nadya:
*åpner øynene sakte*
*kjenner en hånd stryker henne igjennom håret*
*smiler svakt for seg selv*
- Mm.. Xas..
*snur ansiktet mot ham*
*kjenner hjertet stanser i det hun forstår hvem som sitter ovenfor henne*

Frodo:
*smiler lurt mot henne*
*klemmer hardt om hånden hennes under bordet*
-Mhm.
*ser fort opp på moren*
*smiler fort*

Abraxas:
*ligger og sover trygt og uvitende med barna rundt seg i sengen*

Carmen;
- Du vet ikke .. ?
- Em, fan.
*Ler lett*
- Bare glem det
*Smiler fort*

Christine;
- Gudene vite ..
*Sukker lett*

Nathalie:
*klemmer hardt om hånda hans tilbake*
*flirer svakt*
*legger boka forsiktig ned*
*later som hun er dypt inni lesinga*

Terina:
*åpner brått øynene*
*rynker pannen hardt*
*snur seg rundt i senga og myser mot døra*
*lytter anspent*
*men hører ingenting*
*setter sakte bena ned på gulvet*

Adrian:
*rister på hodet og lar det gå*
-Vi får vel gå tilbake ..

Larissa:
*sukker svakt*
-Uff..
-Lille jenta mi.
*trekker stolen nærmere sengen*

Synne:
*alltid trodd det var noe mellom dem*
*smiler svakt, varmt mot de to*
*går ut av kjøkkenet og lukker døra bak seg*
*skjønner det nok*

Max:
*slår opp øynene når han hører bevegelser*
*ser mot Terina*
*hvisker mot henne*
-Hvor skal du?

Nathalie:
*har en følelse om at hemmeligheten deres er sprukket*
*Ser over på ham*
*flirer ned i boken*
- Ja... så... hva synes du om... brennvannseleksiren?
*fniser*

Terina:
- Bare vent... jeg kommer snart tilbake..
*hveser mot ham*
*går sakte ut i den lille leiligheten*
*rynker pannen svakt*
*føler seg frem til morens rom*
*så livredd at hun knapt tørr gå nærmere, men vet moren er der inne*
*skubber døren åpen*
*kjenner kroppen spenner seg og kjenner halsen gyrgle frem et skrik*

Frodo:
*dunker pannen hardt ned i boken og ler høyt*
-Herregud, det var tidenes kleineste .. !!
*banker pannen ned i boken flere ganger*

Abraxas:
*våkner av et barnehyl*
*fyker fort opp av sengen*
*ser fort over de to som ennå er der*
*ser fort hvem som mangler*
-Terina?!
*løper ut i gangen*
*ser henne i Nadyas døråpning*
-Terina, hva ..

Nathalie:
*Ser dumt bort på ham*
*men ler like høyt med*

Terina:
*ser en skapning så høy at skjellene skjærer i taket*
*ser inn de de ravnsvarte øynene og ser ilden gløde*
*kjenner kroppen vil løpe bort fra det store, skjellete , men klarer ikke*
*hører morens manns stemme langt borte*
*kjenner han rister i henne*
*men som om sjelen står ved siden av henne selv og iaktar skapningen, hvis morens blod renner ned klør og skjell*
" Xas ser ham ikke... Men jeg ser den, og den ser meg "
*lukker øynene hardt i det skapningen brøler*

Frodo:
-Nå vet hun det ..
*himler svakt med øynene*
-Men jeg tviler på at hun kommer til å si noe.

Abraxas:
*løfter Terina opp*
-Hei, du ..
*stryker henne over håret*
-Det går fint.

Nathalie:
*flirer svakt*
*har egentlig heller ingen tiltro til at Synne kommer til å si noe*
*smiler varmt mot ham*
- Skal vi gå ut eller noe?
- Vi blir ikke så våte..

Terina:
*presser øynene opp igjen*
*stirrer bak over skulderen til faren*
*Ser skapningen går inn mot søsknene*
*klorer neglene inn i farens skulder*