Harry Potter Rollespill 122

Nathalie:
*nikker stille*
*hikser sårt inntil ham*
*snufser lenge*
*så mange tanker som freser igjennom hodet hennes samtidig*
*klarer ikke takle alt på en gang*

Sencario:
*ignorerer datteren for en stund, ser at hun har fått sin skyllebøtte*
- Jeg må jo det når du sender en SKITTGRIS til min datters vagina!!!
*freser rasende*
- ER DU FULLSTENDIG KLAR OVER HVEM DU HAR MED Å GJØRE?

Nadya:
*hører det gnistrer der inne*
*klemmer om trillingene*
- Kom...
*vil ikke at de skal høre dette*

Frodo:
*legger hodet over hennes*
*holder godt om henne*
*kjenner halsen blir våt av alle tårene hennes*

Larissa:
-Jeg ?
*ser først overrasket på ham, blir deretter rasende hun også*
-JEG ?!
-Det var ikke jeg som sendte henne med HAM !
*freser hardt*

Abraxas:
*holder Emmeline og Terina på armen*
*hører moren og Sencario fyker på hverandre der inne*
*hører døren går opp og ser Sina sniker seg ut*
-Kan du passe dem litt?
*setter barna ned på bakken og ser fort på Nadya*
*går mot Sina*

Nadya:
*nikker fort*
*skjønner han må få hjulpet søsteren*
*aldri sett noen så sinte før*
*tar barna med seg utenfor*
*skuler surt på Sebastian*
- Slask
*går videre forbi*

Sencario:
- JA hvem ellers?!
- Du burde ha luktet lunten på lang vei!!! Hva vil vel en slik en med ei kjerring som deg!?
*freser rasende*

Abraxas:
*ser Sina er på gråten*
*hørt hun har fått sin del av kjefting i dag*
*legger armene om henne*
-Du ..
*hører hun lar tårene falle*
*klemmer henne godt mot seg*

Larissa:
*blir iskald*
*ser lenge på ham*
-Du er ikke den eneste som får lov til å gå etter yngre kjøtt.
-Lilly er kun 25 !
-Du kan jo spørre deg selv om hva hun vil med en mann som deg som hun kommer til å ende opp med å pleie når hun er i tretti-årene.
*fnyser*

Sebastian:
*Ser etter Nadya*
*fnyser svakt*
*Ser seg over skulderen*
*rynker pannen svakt*
*sukker tungt*
*går sakte inn etter Sina*
*men vil ikke gå til angrep på broren hennes for å få henne*
*litt større enn ham, men vet ikke hvor sterk han er*

Sencario:
- Et varmt hjerte, i forhold til hva du har?
*like iskald tilbake*
- Sina trenger ikke å bli skjelt ut for faen!! Tenk på ungen!!
*snur seg og går ut i stua*
*stivner til når han ser Sebastian*

Sina:
*klemmer seg hardt inntil broren*
*hikser svakt*
*ser opp og møter Sebastians blikk*
*tørker kinnene fort, vil overhodet ikke at han skal se henne gråte*
*skal til å slippe broren og gå bort til Sebastian, når hun hører Larissa og Sencario komme inn*
*blir stående i Abraxas' armer*

Larissa:
*ser mot Sebastian og hever brynene svakt*
-Kan jeg få et ord med deg?
*legger armene i kors over brystet*

Sebastian:
*sukker svakt*
*sender Larissa et kaldt blikk*
- Er du ok...?
*stryker fort over Sinas kinn*
*ser så opp på både Xas og Cario*
*går sakte avgårde med Larissa*

Sina:
*nikker stille*
*ser hvor kald faren blir*
*graver hodet inn i Abraxas' genser igjen*

Larissa:
*går utenfor og legger armene i kors*
*ser kaldt på Sebastian*
-Hva holder du på med?
-Hvorfor roter du med min datters hode på den måten?
-Du aner ikke hvordan hun har det !

Sencario:
*sukker tungt og lenge*
*ser fort på Abraxas*
- Får jeg overta...?
*stryker datteren over ryggen*
- Unnskyld vennen... det er ikke deg, det er bare hele situasjonen..

Sebastian:
*trekker på skuldrene*
- Vel... hun roter med mitt...
*ser lenge på henne*
- Jeg beklager Larissa men.... jeg har vel på en måte.. hatt følelser for henne en stund.

Sina:
*slipper ikke broren*
-Jeg er så lei for det .. !
*hikster lavt*
-Alt jeg gjør blir bare feil.
*tør ikke se på faren*
-Unnskyld at jeg er en slik skuffelse, pappa.

Larissa:
*ser lenge, sjokkert på ham*
-Vel, det er kanskje litt sent å si nå ?
-Jeg vet ikke om du har lagt merke til den lille kulen på magen hennes?
-Og har hun glemt å fortelle deg at hun er nitten?

Sencario:
*ser lenge på ryggen hennes*
*må smile oppgitt*
- Sina... du er ingen skuffelse..
*prøver å møte blikket hennes*
- Det er du virkelig ikke..
*flirer svakt*
- Ikke du heller
*ser på Xas*
- Hvem gjør ikke dumme valg her i livet...
*Skuler etter Larissa*

Sebastian:
- Vel....
*trekker på skuldrene*
- Hun virket interessert tilbake så.. jeg så ikke noe galt i å prøve..?

Sina:
*snufser hardt og snur seg mot faren*
*tørker kinnene igjen*
-Takk ..
*svelger hardt*
-Og .. ikke drep Sebastian, vær så snill.
*smiler spakt*
-Han har ikke gjort noe galt.

Larissa:
*presser leppene hardt sammen*
-Ikke sår henne, vær så snill.

Sencario:
- Nei......
*men har ikke tenkt å ikke drepe ham når han får sjangsen*
*smiler fort til henne*
*kysser henne i håret*
- Hysj...

Sebastian:
*ser lenge på henne*
- Hvorfor skulle jeg det...?

Sina:
*smiler svakt mot ham*
-Takk ..
*klemmer seg inntil ham*
*ser Abraxas går for å finne Nadya og barna*

Larissa:
*ser på ham og nikker stille*
-Takk.
*smiler svakt*
-Hun er yngstedatteren min ..
-Du forstår meg?

Sencario:
*ser bak på Lilly*
*smiler forsiktig*
*klemmer om datteren*
- Vel.. la oss håpe vi er mer trygge her..
*utmattet og bekymret*

Sebastian:
*nikker fort*
*smiler forsiktig*

Sina:
-Ja ..
*ser moren kommer inn igjen*
*slipper faren forsiktig, smiler fort mot ham og går ut til Sebastian*

Larissa:
*kaster et fort blikk på Sencario og Lilly, før hun forsvinner inn på et av rommene*

Abraxas:
*legger en arm rundt Nadya og kysser henne fort*
-Hei ..
-Går det bra med deg?
*smiler svakt mot ungene som leker på bakken*

Sebastian:
*himler svakt med øynene*
*trekker hendene over ansiktet*
- Uff...
*rister svakt på hodet*
*ser Sina kommer ut*
- Hei... hvordan går det..?
*smiler svakt*

Nadya:
*nikker forsiktig*
*klemmer seg inntil ham*
- Ja... helt ok..

Sina:
*trekker på skuldrene*
-Sorry ..
-De .. tok litt av.
*legger armene i kors over brystet*

Abraxas:
*forventet seg ikke noe annet*
*kysser pannen hennes mykt*
-Mm ..

Sebastian:
*stryker hånda over kinnet hennes*
*innser hvor liten hun egentlig er*
- Vel... ja..
*trekker på skuldrene*

Nadya:
*smiler forsiktig opp til ham*
*klemmer seg inntil ham*

Sina:
*ser opp på ham og smiler svakt*
-Hva skal vi gjøre nå?
*vil helst bare inn i armene hans igjen*
*føler seg så sårbar akkurat nå*

Sebastian:
- Det er opp til deg..
*smiler forsiktig*

Sina:
-Kanskje vi bare bør .. la dette ligge litt.
*ser opp på ham*
*vet ikke om hun orker all dramatikken akkurat nå*
*vet hun burde tenkt på det før*
*klemmer hardt om hendene sine*

Lewis;
- Få tak i Zekiye, helt klart !
- Hun er jo i livsfare !
*Forstår ikke at han ikke har sett den før*

Zekiye;
*Bekjemper Zombier ?!*

Jonathan;
- Hun har inngått en slags avtale med Adrians mor, Delia.
*Alvorlig*
- Men, tar jeg ikke feil så er hun ikke klar over hva hun har begitt seg ut for.

Christine;
*Setter seg tett inntil Adrian*
*Pjusker ham på låret*


IM; Euphoria !!!! <3 Da ble det Sverige til neste år !!

Therana:
- Jeg sa det jo til henne da!!
*ser forskrekket på ham*
- Jeg vet ikke hvor hun dro!?

IM: Hahaha lykke t Kiye (:

Sebastian:
*nikker stille*
*smiler svakt*
- Den er grei

IM: stakkar tooji hahahhaha!

Lucy:
*ser alvorlig på ham og hipser opp på Eleanor*
-Nei ..
*sukker tungt*
-Herregud ..
-Hva skal du på sykehuset da?
-Er hun ennå syk?

Adrian:
*kjenner han føler seg ukomfortabel rundt henne etter hva hun erklærte tidligere*
*ser fort på henne og smiler spakt*

Sina:
*smiler fort mot ham*
-Ok ..
*biter seg i leppa, snur seg og går inn igjen til resten av familien*