Harry Potter Rollespill 122

Edward;
*Får nok*
*Dytter henne foran seg opp trappen*
*Lar henne ikke slippe unna*

Zekiye;
*Nytter kjangsen til å gå løs på Nicholas*
- Hvordan kunne du ?!!!

Nicholas:
*har henne under en våde så hun ikke kan angripe ham eller løpe fra ham*
*ser surt på henne*
- Hva da..?
*kald*
- Bare du som får lov å leke storkar?

Therana:
*hikser livredd*
*vet ikke hvordan hun skal klare å få Theodin*
*vet han kommer løpende om hun går opp*
*skriker alt hun kan*
*håper han gjemmer seg*
- Slipp meg!!

Zekiye;
- Du løy for meg !!
*Tenner på alle pluggene*
- Du gav meg ditt ord, Nicholas !!
*Skal ta ham*

Edward;
*Ser fort hva som er barnerommet*
*Sparker henne foran seg*

Nicholas:
- Som du har gitt meg mange ganger, men aldri holdt det
*trekker på skuldrene*
*later som ingenting*
*lytter etter de andre*
*eller prøver over skrikingen*

Therana:
*faller hardt ned på gulvet*
*hikser sårt*
*lander så hun ser under senga*

Theodin:
*ser moren lander på gulvet forann gjemmestedet*
*presser seg lengre inn under senga*
*så redd at tårene renner*
*ligger og rister av redsel*

Zekiye;
- Men likevel kommer du tilbake ..
*Går bort til Lewis for å hjelpe ham*

Edward;
*Hører småklynk*
*Går rett bort til senga og drar ham frem*
- Fant deg .. !

Nicholas:
*Ser kaldt på henne*
- La han ligge.!
*freser mot henne*
- Ikke rør ham....
- Tro meg, du skal få nok hender på deg i kveld..!

Therana:
*ser sønnen blir dratt frem*
*presser seg opp fra gulvet*
- Slipp ham!!! La ham gå!!!! DIT MONSTER, LA HAM GÅ!!!!!!
*skriker og river hardt i ham*

Theodin:
*stirrer på den fremmede mannen*
*hører moren skriker, men får ikke ut en lyd*
*stirrer vettskremt på mannen*

Zekiye;
- Han var bestekompisen din for himmelens skyld !!
- Så nei, jeg lar ham ikke ligge !
*Går ham rett imot*
*Dog hun vet hun vil svi*

Edward;
- Reis deg .. !
*River guttungen med seg*

Nicholas:
- Bestekompisen som LÅ MED DAMA MI!
- IKKE TA PÅ HAM FOR HELVETTE!!!
*går rasende mot henne*
*rasende*

Therana:
- Edward, værsåsnill!!!
- Jeg gjør hva som helst, hva som helst!!!!
- La ham være, værsåsnill!!!
- Han har ikke gjort dere noe!!

*begynner å bli passe desperat*

Zekiye;
*Snur seg mot ham*
- Hvilken dame ?!!
- Såvidt jeg vet så var det DU som lå med hans kone !!
*Vet å svare for seg*

Edward;
*Ler lett*
- Spar dine bønner til galgen, Ana ..
*Røsker henne opp*
- For de hjelper ikke her.

Nicholas:
- AV EN GRUNN OG DEN VET DU JÆVLIG GODT!
*biter kjeven igjen*
*aldri helt kommet over at det han tror er at Zekiye og Lewis hadde*
- Ikke rør ham..!

Therana:
- Theodin..!!
*hikser sårt*
- Værsåsnill!!
- NICHOLAS!!!!!!!
- VÆRSÅSNILL!!!
- Slipp Theodin, la Theodin gå..!
- Værsåsnill!!

Zekiye;
- Hun roper på deg Nic ..
- Hører du ?
- Min kjære NIESE roper på deg !!
- Skal du ikke redde henne ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Edward;
- Dere blir med oss til Syria, hvor dere hører hjemme !
*Gir seg ikke*
*Går ut ut av soverommet med Theodin*

Nicholas:
*Ser kaldt på henne*
*hever øyenbryne svakt*
*Ser opp på trappa, ser Theodin i armene på Edward og Therana kommer gående, skrikende etter*
*svelger hardt*
- Ana, hold kjeft for helvette!!!
*freser*
- Ellers kapper jeg av tunga på Lewis..
*hører hun blir betydelig roligere*
- Kom.... Vi skal til Syria

Zekiye;
*Biter kjeven sammen*
*Blir sittende ved Lewis*
*Stryker ham varsomt over kinnett*
- På tide å våkne Lewis ..

Edward;
*Går målrettet*
*Immiverer med Therana og Theodin*

Nicholas:
*Snur seg mot Zekiye*
- Reis deg.
- Kom nå...
*grav alvorlig*
- Ellers kan du glemme å se barna dine igjen

Therana:
*immiverer til helvette*
*tørr ikke si et ord, men har hodet fult av skremmende spørsmål og svar*
- Hva vil skje med ham...?
*i ferd med å svime av av stress, varme og skrekk*

Zekiye;
- Det skal vi bli to om ..
*Funnet Lewis sin stav*
*Snur seg og retter staven mot ham*
- Martyrio !!!!

Edward;
*Går mot festningen*

Nicholas:
*ikke sett den kommet*
*hadde trodd Edward hadde tatt tryllestaven hans*
*faller hardt i bakken av sjokk*

Therana:
*følger etter*
*senker hodet og holder kjeft*
*hikser svakt*
*ser sønnen ser livredd på henne*
- Hysj...
*hvisker*

Zekiye;
- Du eier meg ikke, du rører meg ikke, og du har ødelagt alle dine kjangser til å være far for barna.
*Grav alvorlig*
*Slipper våden*
*Avvæpner ham*
- Forstår du ?!!

Edward;
*Stenger dem begge inne i tårnet*
- Dere blir her inntil videre.
*Låser og går*
*Nikker kort til vaktene*
*Lurer på hvor det ble av Nicholas*

Nicholas:
*stirrer lenge på henne*
*snerrer*
- Har jeg...? Hvor er de da?
*smiler lurt*

Therana:
*stirrer etter Edward*
*snur etter sønnen*
- Elsklingen min!!
- Hysj....
*hvisker*
- Mamma er her...så.. hysj... mamma er her
*kysser pannen hans*

Zekiye;
- Jeg trenger ikke deg til å vise meg
- Jeg kunne drept deg, her og nå !!

Nicholas:
- Hvorfor gjør du ikke det da?
*nikker mot Lewis*
- Så kan du og elskeren din leve lykkelig alle deres dager
*freser*

Zekiye;
- Du vet godt hvorfor.
*Går og hjelper den omtåkede Lewis opp på bena*
*Hjelper ham mot døren*

Lilly:
*ser fort på ham og smiler svakt*
-Om du sier det så ..
*lener hodet mot skulderen hans*

Adrian:
*følger henne med blikket*
*kan ikke unngå å føle seg nervøs*
*livredd familien hans skal dukke opp overalt*
*smiler fort mot datteren*

Christine;
*Hjelper til med å lage slott*
*Ler lett*
- Så fint det ble, Isabell

Isabell;
- Finere enn ditt !
*Smiler trumferende*

Christine;
*Nikker bare*

Adrian:
*reiser seg og går bort mot dem*
*setter seg ned på kanten av sandkassen*
-Nå, mamma sitt var ganske fint det også.
*stryker Isabell over håret og smiler skjevt*

Isabell;
*Rister på hodet*
- Mitt er finest i hele verden !!
*Bygger videre på morens slott*

Christine;
*Smiler skeivt*