Harry Potter Rollespill 122

Isabell;
- Yes !
*Hopper opp*
- Første mann inn pappa !!
*Snur hodet og ler*
*Tar sats*

Ruby;
*Kommer ut*
- Adrian ?!
- Der er du !
*Smiler varmt*
- Kunne du ha gjort meg en tjeneste .. ?
*Ser bedende på ham*

Adrian:
*ser Ruby kommer gående*
*smiler fort mot henne*
-Kommer snart vennen!
-Bare gå dere.
*smiler svakt mot moren og går mot Ruby*
-Hva foregår?

Ruby;
- Nei, du skjønner, jeg ..
*Ler blondt av seg selv*
- Jeg har klart å ødelagt døra på klesskapet mitt !
- Kunne du ha hjelpt meg ?
- Vær så snill ?

Isabell;
*Kunne ikke brydd seg mindre*

Adrian:
*smiler fort*
-Klart ..
*legger armene i kors over brystet*
-Leder du vei?
*smiler fort, vennlig*

Ruby;
*Nikker*
- Følg meg
*Smiler varmt*

Isabell;
- Jeg var først !!!
*Smiler triumferende*

Adrian:
*følger med henne nedover*
-Har du sett noe til Christine forresten?
-Jeg håper ikke hun har sittet helt alene på rommet hele dagen.

Delia:
*flirer*
-Det var du jo!
-Det fortjener en is, syns du ikke?
*går for å finne frem*

Ruby;
- Ehm, Christine .. ?
*Tenker hardt*
- Neei .. jeg tror ikke jeg har sett henne
- Hvordan det ?
- Er det noe galt ?

Isabell;
- Jo !
*Kan nærmest ikke vente*
*Straks hun har fått det i hendene, er det like fort borte*
*Foruten om det som havnet i hår, på klær og fingre*

Adrian:
*kommer inn på rommet hennes*
-Nei.
-Jeg håper ikke det ..
*går mot skapet*
-Er det her problemet er?

Delia:
*må ta henne med til badet rett etterpå*
*skrubber ansiktet hennes med en klut*
*sukker tungt*
-Hvordan klarer du dette, Isabell?

Ruby;
*Nikker*
*Stiller seg like ved*
*Legger armene i kryss*
- Hvordan er hun ?

Isabell;
*Trekker på skuldrene*
- Vet ikke
*Rask med hendene når Delia rører håret hennes*
*Lager baluba hver kveld med moren*
- Au !

Adrian:
*ser fort på henne*
-Hvem?
-Min datter eller Christine?
*smiler spakt*
*prøver å få opp skapdøra uten mye hell i begynnelsen*

Delia:
*holder henne med en fast hånd*
*børster gjennom håret hennes*
*gir seg ikke så lett*
-Sitt i ro, nå!

Ruby;
- Christine, selvfølgelig.
*Vet at han ikke blir å få døren opp på en stund*
*Har limt hele greia sammen*

Isabell;
- Neineinei !!!!
*Gråter sine sorgmodige tårer*
- Ikke !! Ikke !!
*Hikster sårt*

Adrian:
-Perfekt.
*smiler fort mot henne*
-Hun er tolmodig med datteren vår selv om Isabell ofte går over streken
-Hun ville gjort alt for oss, og jeg ville gjort det samme for dem
*tar virkelig i, haler og drar i skapet*

Delia:
*grer hardt gjennom håret noen ganger før hun gir seg*
*stryker bort tårene hennes*
-Slik .. ferdig.

Ruby;
*Smiler unnskyldende*
- Ja, hun høres fantastisk ut
- Kanskje litt for fantastisk ?
- Hvor traff du henne egentlig sa du ?
*Setter seg ned på en stol med det ene låret over det andre*

Isabell;
*Gråter sårt inn i bryset hennes*
*Har tatt tak i håret sitt og krampholder på det*
*Tørr ikke se på hårbørsten med flokene på*

Adrian:
-England.
*smiler fort*
-I en liten by kalt Galtvang.
-Jeg lovte henne litt for mange ting, og dro.
-Plutselig var hun gravid, og ..
-Ja, du vet jo hva som har hendt.

Delia:
*stryker henne over ryggen*
-Var det så fælt, jenta mi?

Ruby;
- Hm ..
- Så du elsket henne ikke ?
- Bare en natts flipp, og så var det gjort ?!
*Ler lett*
- Jeg kjenner jeg er glad jeg aldri har forlatt Syria ja ..
*Smiler skeivt*

Isabell;
*Nikker og hikster*
- Gjør vondt .. !

Adrian:
*smiler svakt*
-Selvfølgelig elsket jeg henne.
-Men jeg trodde det ikke gikk an.
-Hun var en vestlig heks, ikke akkurat det mest ideelle å ta med hjem til familien, eller hva?
*himler lett med øynene*

Delia:
*blåser henne ned i hodebunnen*
-Unnskyld, vennen.
-Men flokene måtte ut.
*tørker tårene hennes*

Ruby;
- Nei ..
- Men det ser nå ikke ut som at dere har lidd så mye
*Lener seg tilbake på stolen*
- Jeg mener, dere har jo alltid hatt alt !
- Hadde jeg dratt ut, hadde jeg aaaaldri kommet inn igjen !

Isabell;
*Hikser*
- Kan vi bade ute nå ??
*Ingen dum unge*
*Vrir ting til sin fordel*

Adrian:
-Har ikke lidd mye?
*ser forvirret på henne*
-Aner du hvor ofte Christine roper i søvne, fordi hun tror familien min skal komme og ta barnet vårt?
-Vi har allerede opplevd det et par ganger.
*snur seg tilbake til skapet*
-Åh? Vil du dra herfra?

Delia:
-Isabell .. vi kan ikke bade ute.
-Det går ikke.
*ser alvorlig ned på henne*
-Beklager.

Ruby;
- Hun ble advart, gjorde hun ikke ?
*Hever det ene øyenbrynet*
*Var selv med å truet henne*

Isabell;
- Er det kaldt ?
*Ser opp på henne*
*Vet at vannet hjemme var alltid kaldt*

Adrian:
*snur seg og hever brynene høyt*
-Jeg tror det er på tide at jeg går.
*trekker ned ermene over armene igjen*
-Dette skapet er umulig å få opp uansett.
*smiler fort, stramt mot henne og går mot døra*

Delia:
-Ja, svært kaldt.
*kysser pannen hennes*

Ruby;
- Nei vent .. !
*Holder ham igjen*
- Jeggikk for langt.

Isabell;
*Lar det faktisk være*
*Gjesper kort*
- Kan vi leke med prinsesse tingene ?

Adrian:
-Ja.
*alvorlig*
-Hvem jeg har valgt å dele livet med, er ikke noen av deres sak.
-Og jeg bør virkelig finne henne nå.
-Jeg tror du bør finne en annen til å fikse det skapet for deg.
*trekker armen ut av grepet hennes og går ut døren*

Delia:
*nikker*
-Så klart.
*smiler varmt*
*reiser seg og rekker henne hånda*

Ruby;
*Får døren i ansiktet*
*Presser leppene sammen, irritert*
*Snur seg og ser på skapet*
*Smiler lurt*

Isabell;
*Tar hendene hennes*
*Orker ikke gå*
*Vil bli bært*

Adrian:
*går fort nedover mot sitt eget rom*
*antar moren tok Isabell med seg*
*åpner døren til rommet deres*
-Christine ?

Delia:
*løfter henne opp på armen sin*
*går nedover gangen*
-Er det dukkene du vil leke med?

Christine;
*Time to get panic, Adrian*
*Er ikke der*

Isabell;
*Nikker*
- Ja, åsså med krone !