Harry Potter Rollespill 123!

Enya:
*ikke fått snakket med datteren*
*bedt om å være på rommet med Noah og barna*
*går frustert og redd frem og tilbake*
*hører brått det prikker på vinduet*
*snur seg og stirrer på det flyvende brevet*
*kjenner igjen søsterens håndskrift*
*åpner vinduet og så brevet*
*skjønner det virkelig er på alvor denne gangen*
*lukker øynene hardt*

Therana:
*gisper svakt etter luft*
*men nekter å vise ham hvor vondt det gjør*
*stirrer kaldt på ham*
- Hvor er Theodin?
*spytter det ut mellom sammenbitte tenner*

Zekiye;
*Makter ikke mer*
*Utslitt av jobb og barna*

Edward;
- Hvorfor vil du vite det?
- Du bryr deg jo ikke ?!

Enya:
*vet knapt hva hun skal svare*
*skjønner de virkelig har vunnet*
*skriver hun forstår*
" Lykke til... "
*skjelven når hun sender svar tilbake*

Therana:
- Han er sønnen min..!
*kjenner seg brått ikke så selvsikker mer*
*prøver å dra seg ut av grepet*

Zekiye;
*Setter seg i lekestuen med sønnen i armene*

Emma;
*Sitter og ser tv*

Edward;
- Jeg kan faktisk være så grei mot deg at jeg vil inngå en deal ..
*Smiler lurt*
- Er du med på det ?
*Hever det ene øyenbrynet lurt*

Nicholas:
*tilbake i Syria*
*så dårlig at han må komme seg til sykestuen*

Therana:
*ser lenge og kjølig på ham*
*nikker sakte*
- Hva er dealen...?

Edward;
- Overtal Nicholas til å bli sammen med Zekiye igjen
- Og jeg skl aldri legge en hånd på deg, eller din sønn, noen gang.
*Alvorlig*
*Vet Zekiye kan ha et par lure triks*
*Men trenger Nicholas til å kontrolere henne*
*Har behov for hennes strategier og mål*

Therana:
*ser lenge på ham*
*rister svakt på hodet hardt*
- Du ber meg om å utføre magi utenfor noens rekkevidde...
- Hun vil ikke ha ham....... jeg har.. ..
*svelger hardt*
*men må prøve*
- La meg...prøve
*vet han aldri kommer til å klare å være sammen med henne mer*

Edward;
- Åhh det bør du skatt .. !
*Slipper henne*
- Jeg gir den denne uken ..
- Ser jeg ingen resultater, vet du hvor du finner sønnen din ..
*Forlater kontoret*
*Går for å finne Delia*

Therana:
*klemmer håndflatene sammen*
*hører han forlater rommet*
*har øynene lukket*
" En uke...."
*forstår ikke hva hun skal gjøre, hvordan hun skal klare det*
*ser sakte opp og ser sitt eget speilbilde igjen*
*føler seg kvalm*

Zekiye;
*På sin vei med barna til sin stemor*
*Trenger hennes hjelp nå*

Kristy:
*har virkelig forfalt de siste årene*
*arbeider på et eldresenter, men ser ut til å være en av pasientene*
*på vei hjem fra arbeidet*

Im; Åh ! Sånt som du skreiv det så minte det meg om min mentor på gamlehjemmet <3

Zekiye;
*Sitter på trappen og venter med barna*
*Litt dårlig samvittighet for at hun ikke har besøkt henne og Sophie før*

Bernard;
*Sitter og venter på Synne*
*Fikk overtalt henne til å bli med på date*
*Truffet henne på morgen trimmen nede ved postkassene en del ganger*
*Og en gang på sykehuset når datteren hennes hadde falt av sykkelen*
*Har nettopp flyttet til nabolaget for en stund tilbake*
*Fant fort tonen med henne*

Delia:
*ser etter dem og svelger hardt*
*får problemer med å forklare dette for Adrian*
*men får ta det senere*
*går stille for å legge seg*

Sina:
*går for å finne resten av dem*
*tar en stund*

Synne:
*kommer hastende inn på den lille resturangen*
-Åh, beklager, jeg måtte finne barnepass til datteren min, men hun ble syk og ..
*sukker og synker ned på stolen*
-Håper ikke du har ventet for lenge !

Edward;
*Sitter i mørket å venter*
*Har allerede funnet ut hva Delia har gjort*
*Skal la henne få kjenne det på kroppen*

Bernard;
*Smiler varmt*
*Skal tim å dra stolen ut for henne*
*Men er for sen*
*Ler lett*
- Neineinei, jeg kom nettopp !!
*For en time siden*

Delia:
*lukker døren bak seg*
*skal til å gå mot sengen, når hun ser noen sitter der*
*skvetter til*
*legger hånden til brystet*
-Edward ?!

Synne:
*smiler varmt*
-Bra.
-Du vet hvordan unger er ..
*himler lett med øynene*
*setter fra seg vesken vedsiden av stolen*

Edward;
- Jeg må si du har skuffet meg, Delia.
*Ser opp på henne*
*Tenner nattbordlyset*
*Reiser seg rolig*

Bernard;
*Humrer*
- Ikke tenk på det Synne !
- Det vintigste er at du er her
*Smiler varmt*

Delia:
*står helt stivt og stirrer på ham*
-Hva mener du .. ?
*prøver å spille forvirret, men ser at han ser rett gjennom henne*

Synne:
*smiler varmt mot ham*
-Du har vel sikkert fått tid til å ta en kikk på menyen?
*løfter den opp*
-Noe som ser godt ut?

Edward;
- En liten fugl hvisket til meg ..
- Sa hun hadde sett Christine og hennes datter forsvinne inn på den forbudte delen av slottet og aldri komme tilbake igjen ?!
*Stiller seg foran seg*
- Men dette vet du vel ikke noe om .. ?
*Legger hånden varsomt bak nakken hennes*

Bernard;
- Dagens rett
- Den skal vistnok være god !
*Ser på menyen nok en gang*
- Med kokkens vin ?

Delia:
*ser opp på ham*
-Jeg .. Hvor har du hørt dette fra ?!
-Du vet at jeg mer enn noen annen vil de Christine straffet!
*ser argt opp på ham*

Synne:
*smiler over menyen*
-Høres deilig ut
*legger den fra seg*
-Og, det holdt jeg nesten på å glemme, takk for at du ordnet den timen til Dream forleden dag!
-Det ble bare virkelig kaotisk og jeg glemte det helt bort ..

Edward;
- Åhh vil De det nå ?
*Tar tak i håret hennes*
*Tvinger henne til å se på ham*
- Hvor er hun ?!!
*Legger trykk på hvert ord*

Edward;
*Rister på hodet*
- Ikke tenk på det
- Skulle bare mangle !
- Hvordan går det med henne ?
*Bestiller for dem*

Delia:
*klynker i grepet hans*
-Jeg vet ikke ..
*kjenner han strammer grepet*
-Jeg vet ikke !!
-Slipp!

Synne:
-Ja, helt fin ..
*smiler svakt*
-Hun forguder deg !
-Snakket om deg hele veien til og hjem igjen

Edward;
*Rister sakte på hodet*
- Jeg tror ikke det, vennen ..
*Løsner beltet*
- For du har vært veldig .. Veldig uskikkelig .. !
- Ned på kne .. Kom igjen ..
*Presser henne ned*

bernard;
- Jasså ?
*Smiler*
- Vel, kanskje jeg er litt flink da ?!
*Smiler kjekt*

Delia:
-Vær så snill .. !
*ber ham nærmest på knærne*
*ser opp på ham*
-Jeg vet ikke
*kjenner stemmen knekker*
-Vær så snill !
*prøver å kjempe seg ut av grepet hans*

Synne:
*smiler skjevt*
-Ja, noe rett må du gjøre.

Edward;
*Rister bare sakte på hodet*
*kald som sten*
*Presser ansiktet hennes mot sine edle deler*
- Jeg sa vi kunne gjøre dette den harde, eller den lette veien Delia !

Bernard;
- Jeg vil utbringe en skål !
- For at du turte å møte meg
*Hever glasset*