Harry Potter Rollespill 123!

Delia:
-Men jeg vet ikke hvor de er !!
*hikser lavt*
*nekter, presser nakken bakover*

Synne:
*ler lett og løfter glasset mot ham*
*sagt nei og unngått det et par ganger før*
*men innsett hun må komme seg videre*
-I lige måde

Edward;
*Tviler på henne*
*Har ikke gaven som kan se om dem lyver eller ei*
*Straffer bare dem alle*
- For sent, Delia ..
*Stønner til når hun tar ham i munnen*

IM; Gosh, detta e ikkje mi sterke sia !!

Bernard;
*Smiler mykt*
*Klinger*
*Ser maten serveres foran dem*
- Dette skal bli godt !

IM: jadu

Delia:
*kjenner tårene triller nedover*
*ber bare om at han blir ferdig fort*

Synne:
*setter glasset fra seg*
*løfter bestikket*
-Fortell meg noe om deg
*smiler svakt*
-Hvorfor flyttet du hit?

Edward;
*Tar seg god tid*
*Men sørger for at hun ikke er ferdig før hun svelger*
*Slipper henne ikke før*

Edward;
*Smiler skeivt*
- Vel, jeg ..
- Utdannet meg
- Ville komme meg til et litt roligere sted, antar jeg ?
*Ser opp på henne, før han ser ned i fatet igjen*
- Jeg er ikke store greiene å prate om ..
*Smiler beskjedent*

Delia:
*faller ned på alle fire*
*kjenner hun brekker seg, men klarer å holde det inne*
*hiver etter pusten*

Synne:
-Jo, fortell, jeg er interessert !
*smiler varmt*

Edward;
*Men er ikke ferdig med henne*
*Har mye mer å gå på*
*Skal la henne få virkelig kjenne det i kveld*
*Mye agresjon ute å går*
- Kle av deg .. NÅ !!
*Utålmodig*

Bernard;
*Trekker på skuldrene*
- Jeg er, som alle andre
- Glad i mennesker, og elsker å hjelpe barn
- Jeg .. hadde en bror, en gang.
- Bare noen år yngre enn meg ..
- Han ble syk, og det var ingen som kunne gjøre noe
*Ser opp på henne*
- Det var vel da jeg bestemte meg for å bli lege
- For å finne en kur og la andre slippe det vi måtte gjennom

Delia:
*kommer seg skjelvende opp på bena*
*håper det går fortere om hun er kjapp også*
*trekker stille av seg klærne*

Synne:
*ser lenge på ham*
*lyst til å trøste ham, men vet ikke hvordan*
-Det må ha vært forferdelig

Edward;
*Synes ikke det går fort nok*
*Røsker det av henne*
*Drar lommekniven over trådene*
*Før han kaster seg over henne og lar henne føle smertehelvette*

Bernard;
*Trekker på skuldrene*
- Det er så mange år siden nå
- Det går fint
*Blunker kort*
- Men nok om meg og min ulykklige barndom
- Hva får jeg vite om deg som ikke står i journalen din ?

Delia:
*kjenner den lille kniven går gjennom klærne og kjenner den mot huden*
*får ikke tid til å kjenne på smerten, før han er over henne*
*lært seg å tie*
*sier ikke et ord, ber ham ikke å slutte, bare ber om at det må ta slutt*

Synne:
*smiler forsiktig*
*trekker på skuldrene*
-Alenemamma med mye å gjøre ..
*smiler spakt*
*roter med gaffelen nedi maten*

Edward;
*Er ikke ferdig før på morgenkvisten*
*Lar henne ligge i sin egen døs*
*Sørget for at hun ikke kan være ulydig med det første*
- Jeg gir deg også en uke.
- Er hun ikke tilbake, kommer jeg igjen.
*Lukker beltet*
- Er det forstått ?
*Hører henne ikke*
*Drar henne opp etter håret*
- ER DET FORSTÅTT ??!!

Bernard;
*Nikker*
- Jeg har forstått dette
*Smiler varmt*
- Men du har vært flink !
- Datteren din er over gjennomsnittet for sin alder
- Er det hjemme skole ?

Delia:
-Ja, ja, ja !!
*skriker mot ham*
*slår hendene hardt mot brystkassen hans*
*har ikke mer krefter igjen, så synker sammen*
-Jeg forstår .. Jeg hører deg ..

Synne:
*kjenner det varmer svært å høre det*
-Ja .. Jeg syns det er best
*smiler fort*
-Frodo bor jo på skolen, så det er mest jeg og henne

Edward;
- Godt ..
*Slipper henne*
- Se til å få ordnet opp her inne
- Det ser ikke ut.
*Drar jakken over seg og forlater rommet*

Bernard;
*Nikker*
- Dem er heldig
- Du er fantastisk, og jeg mener det !
- Du fortalte litt om barnas far sist du var på avdelingen min ..
- Men at du fremdeles står oppreist
- Det krever applaus !

Delia:
*synker gråtende sammen i sengen*
*har ikke opplevd han så grusom før*

Synne:
*lyst til å gråte bare han nevner det*
*smiler spakt*
*ser usikkert bort, så på ham igjen*
-Takk .. Det er ikke så mange som mener det samme

Edward;
*Innsett at han ikke er like sterk som før*
*Men prøver så godt han kan å opprettholde orden på slottet*

Bernard;
*Tar hånden hennes*
- Ikke tenk på dem.
- For du er sterk.
- Dette klarer du
*Smiler varmt*

Synne:
*prøvd å holde masken mens hun er med ham*
*prøver desperat nå og*
*kjenner hvor klam hennes egen hånd er*
-Du aner ikke hvor mye det betyr for meg.

Delia:
*blir liggende resten av morgenen*
*klarer ikke bevege seg stort*

Bernard;
- Jeg gjør nok ikke det ..
- Men du skal vite at jeg satte veldig pris på at du ble med hit
- Og jeg tror du trengte det ?

Ruby;
*Banker forsiktig på*
- Delia .. ?
*Ser seg fortvilet om utenfor*
- Delia, slipp meg inn ..

Synne:
*skjønner han ser rett gjennom henne*
*ser ned på hendene deres*
-Ja.. Kanskje det
*smiler usikkert opp mot ham*

Delia:
*vil ikke at noen skal se henne slik*
*trekker morgenkåpen rundt seg*
-Hva er det?
*åpner døren til en fortvilet Ruby*

Bernard;
*Smiler varmt*
*Hører dem spiller opp*
- Kan jeg få denne dans med deg .. ?
*Reiser seg og rekker henne hånden sin*

Ruby;
*Trenger seg inn*
- Hvor er hun .. ?
*Drar hånden gjennom håret*
*Saumfarer rommet etter Isabell*
- Hun har stukket av !
*Oppdager at ting ikke har gått helt greit for seg der heller*
- Hva .. har han .. ?
*Stryker henne over kinnet*

Synne:
*smiler varmt og tar hånden hans*
-Så klart
*følger ham med ut*
*kjenner sommerfuglene tar til å flakse i magen*

Delia:
*snur kinnet bort fra henne*
-Christine tok henne med seg
-Jeg har en uke på å finne dem igjen, ellers ..
-Ellers kommer han tilbake

Bernard;
*Smiler varmt*
*Leder henne ut på gulvet*
*Danser etter "So Close" fra filmen Enchanted*
*My posh!*

Ruby;
*Rister på hodet*
- Og .. ?
- Hvor er dem ??
*Biter seg i leppa*
*Senker hånden*
- Jeg må ha den forbaska jentungen nå !!
*Fortvilet*
*Vet at hele planen spoleres om hun ikke finner henne*

Synne:
*føler seg trygg i armene hans av en rar grunn*
*lener hodet mot brystkassen hans*

Delia:
-Jeg skal ordne det .. !!
-Bare .. Opphold Adrian, ok?
*virkelig stresset nå*
-Finn på noe

Bernard;
*Drømmer seg bort*
*Glemmer nesten tiden*
*Svelger*
- La meg følge deg hjem .. ?

Ruby;
- Han er på vei hit .. !
*Virkelig fortvilet*
*Synes dette gikk så bra*

Synne:
-Vil du virkelig det ?
*smiler svakt opp mot ham*
-Gjerne.

Delia:
-Opphold ham !
*dytter henne mot døren*

Bernard;
*Nikker ned til henne*
*Smiler varmt*
*Hjelper henne på med ytterjakken*

Ruby;
*Dyttes rett på Adrian*
- Hei .. skatt
*Setter opp et prøvende smil*
- Hun har ikke vært her
- Hun må ha gått ned på kjøkkenet ?
*Klør seg i håret*

Synne:
*smiler varmt mot ham*
-takk ...
*griper vesken sin og går ut med ham*
*er ikke langt å gå hjem*
-Takk .. Det var deilig å komme seg ut

Adrian:
*ser ned på henne og sukker tungt*
-Dette skjønner jeg lite av !
*men blir med henne til kjøkkenet*