Harry Potter Rollespill 123!

Sina:
*smiler lett opp mot dem*
*men kjenner brått at tårene triller nedover kinnene*
-Herregud ..
*tørker kinnene sine fort*
-Unnskyld, jeg ..
*sukker tungt*

Larissa:
-Ikke tenk på det, jeg var likedann.
*smiler fort mot Sencario*
-Det tar på å føde et barn.
*klemmer fort om hånden hennes*

Sencario:
- Tro meg, moren din sippet..
*flirer svakt*
*kysser pannen hennes*
*legger armen om henne*
- Så... hysj.. jenta mi..
- Se hvor nydelig hun er

Sina:
-Men jeg er helt alene.
*ser opp på ham og hikser svakt*
*biter seg hardt i leppa og ser ned på piken*
-Hva kan jeg tilby henne?
*fortvilet over seg selv*

Sencario:
- En helt fantastisk kjekk bestefar..
*hvisker ned til henne*
- Og en litt hissig men søt bestemor... og ei stebestemor
*vugger svakt på henne*
- Og verdens søteste mor..
*kysser pannen hennes*

Enya:
*Ser sårt etter datteren*
*ser fort på Sina*
*kan ikke la datteren bare gå*

Sina:
*legger hodet mot brystkassen hans*
*kjenner moren holder om hånden hennes*
*lukker øynene tungt*
-Takk ..
*klemmer om sin egen datter*
*svelger tungt*
-Dere er best.
*smiler fort mot foreldrene*

Lilly:
"Stebestemor.."
*klemmer hendene hardt sammen*
*trekker seg bort fra dem og forsvinner ut av rommet*

Noah:
*følger Enyas blikk*
-De klarer seg.
-Skal vi finne Therana?
*smiler fort, trist*

Enya:
- Ja værsåsnill..
*Ser fort på ham*
*rister fort på hodet*
- Herregud... som hun så..
*hvisker*

Sencario:
*legger knapt merke til det*
*klemmer hardt om henne*
*kysser pannen hennes*
*smiler varmt*

Noah:
-Ja ..
*sukker svakt*
*klemmer om kona*
*går ut av rommet og nedover gangen*
-Stakkars.

Larissa:
*savner Christine fryktelig nå når hun sitter der*
*aner lite om at hun er alene i London*
*får barnebarnet over i sine armer*
*stryker henne over pannen og smiler svakt*

Ruby;
*Nikker*
- Hun har jo nesten ikke sovet i natt stakkars ..
- Hun blir nok å sovne straks !
*Ler lett*

Isabell;
*Blir båret ut av spisesalen av bestemoren*
- Nå må vi finne mamma .. !
*Alvorlig, men bestemt*

Adrian:
-Det har nå ikke du heller
*smiler lurt og klemmer om hånda hennes*

Delia:
*rynker pannen*
-Hva mener du?
-Hun var jo der inne!
*legger en hånd til pannen hennes*
-Føler du deg dårlig?

Ruby;
- Vel ..
- Nå har vi litt alene tid til å slappe av på
*Smiler varmt, lurt*
- All verdens tid ..

Isabell;
- Det var ikke mamma.
*Biter kjeven sammen*

Adrian:
*smiler skjevt*
-Ja, endelig
*klemmer om hånda hennes*

Delia:
-Jo, Isabell
*ser alvorlig ned på henne*
-Hvem var det da?

Ruby;
*Klemmer hånden tilbake*
*Stryker foten opp mot låret hans*
*Smiler lurt*
- Første mann .. ?

Isabell;
- Jeg vet ikke ..
*Kan ikke svare henne på det*

Adrian:
*hever brynene svakt mot henne*
-Allerede?
-Den er ikke tolv engang
*overrasket over denne store forandringen hos henne*

Delia:
-Jeg tror du fremdeles er litt påvirket av medisinen jeg, vennen
*hipser på henne*
-Føler du deg bra?

Ruby;
*Biter seg i leppa*
- Ehm, ja ?
*Begynner nesten å tvile litt selv*
*Redd hun blir avslørt*
- Eller vi kan bare sove ..
*Trekker foten til seg*

Isabell;
*Lar tårene presse på*
- Jeg vil til mamma .. !

Adrian:
*flirer svakt*
-Jeg klager ikke
-Du har bare .. ikke vært slik før
-Jeg tror dette stedet har gjort et eller annet med deg
*smiler skjevt*

Delia:
-Mm .. men ikke nå
*kysser pannen hennes*
*åpner døra inn til rommet*

Isabell;
- Jojojojojo !!
*Begynner å bli voldelig mot henne*
*Hikster sårt*

Ruby;
*Smiler kort*
- Med deg her, føler jeg meg fri
- Jeg er ikke redd lengre ..

Delia:
*setter henne ned på sengen og må tvinge fingrene hennes løs fra håret sitt*
-Isabell !
*ser varmt, men strengt på henne*
-Du skal få se mamma snart, men nå må du være med meg

Adrian:
*bøyer seg frem og klemmer om hånden hennes*
-Det er jeg glad for
*smiler varmt*

Isabell;
*Klarer ikke å slutte og gråte*
*Gjemmer ansiktet sitt i hendene sine*
*Floket håret til Delia at hun sitter igjen med noen hårkjafser*

Ruby;
*Bøyer seg frem hun med og kysser ham mykt*
*Smiler varmt og rødt*

Delia:
-Vennen min ..
*sukker svakt*
-Er det så ille å være med farmor?

Adrian:
*kysser henne lett igjen*
-La oss spise opp, og ta en tur ut?

Isabell;
*Bare nikker*
*Men sier ikke stort*
*Busses i søvn i Delias armer*
*Var trett*

Ruby;
*Nikker*
- Gjerne ..

Adrian:
*smiler fort mot henne*
-Flott.
*spiser opp maten sin og reiser seg for å rekke ut hånden mot henne*
-Du har ikke fått opplevd mitt Syria ennå
*smiler skjevt*

Delia:
*må nødt å tenke ut en plan for hva hun skal gjøre videre*

Ruby;
- Ditt Syria .. ?
*Smiler undrende*
*Tar hånden hans og følger ham*

Isabell;
*Gir henne ingen plager på en stund*
*Værtfall ikke på en time*

Adrian:
*viser henne hvor han lekte som barn, forteller og forklarer*
*vet lite om at kvinnen han snakker til vet alt dette fra før*

Delia:
*snur seg og smiler svakt mot barnebarnet når hun hører Isabell våkner*
-Hei .. føler du deg bedre?

Ruby;
*Elsker å mimres*
*Men må holde seg kraftig i skinnet for å ikke røpe seg selv*
*Har så mye hun ville sagt, gjort*
*Men er nødt å fullføre planen*

Isabell;
*Nikker kort*

Adrian:
*holder om hånden hennes*
-Du skulle sett meg og Ruby, løp rundt her som tullinger
*rister på hodet og ler lett*

Delia:
-Bra.
-Er du sulten.. tørst?
*setter seg ned på sengekanten*