Harry Potter Rollespill 123!

Sina:
-Mm, det er hun nok.
*smiler skjevt*
*ser varmt ned på dem*
-Sover mamma og pappa, siden du er her uten dem?

Isabell;
- Bare mamma, tror jeg
*Ser opp på Larissa*
- Pappa var våken

Christine;
*Vet ikke lengre hva hun skal finne på*
*Drar til Lucy og Jonathan*
*Antar at dem vet heller lite dem også*
*Banker forsiktig på døren*
*Er selv utslitt og trett*
*Får ikke sove uten å vite at datteren er trygg*
*Føler seg lurt*
*Ser lyset på ytterveggen tennes*

Sina:
-Ååh ..
*smiler svakt*
*hadde håpet søsteren ville engasjere seg litt mer*
-Vel, de får nå bare sove.
-Jeg tror jeg får gå ut av sykestuen i dag i alle fall!
*smiler lettet*
*så lei av å sitte i ro*
*skjønt at Draconizene har helt andre måter*

Lucy:
*åpner døren litt og litt opp og ser forvirret på niesen*
-Christine .. !
*åpner døra helt og legger armene om henne*
-Herregud, hva gjør du her?
*trekker henne fort med inn*

Isabell;
- Da vil jeg bli med !
*Holder babyens hånd*
*Lager mange rare grimaser*

Christine;
*Sier ikke stort*
*Helt forslått*
*Ser matt opp på henne*
- Dem tok Isabell ..

Sina:
*smiler lett*
-Det kan du selvfølgelig.
*flirer lett av henne*
-Gidder du å høre når jeg kan gå?
*ser opp på moren*
-Draconizene skremmer meg.
*biter seg i leppa*
*ser hun reiser seg for å spørre*

Lucy:
-Å, kjære vene.
-Du ser jo ikke ut!
*plasserer henne i sofaen i stuen*
-Når skjedde det?

Isabell;
- Jeg er Draconiz !
*Ser opp på Sina*
- Jeg er vel ikke skummel ?

Christine;
*Klarer såvidt å sitte*
*Kjenner det verker i alle muskler og bein i kroppen*
*Kjemper mot tårene*
- Først Nicholas .. deretter Delia ..
*Kniper øynene igjen*
*Hikster høyt*

Sina:
-Så klart ikke!
-Jeg mente hverken deg eller Adrian.
*stryker henne over håret*
-Du er bare søt.
*smiler ned mot henne*

Lucy:
*ser på henne med et bekymret blikk*
-Herregud ..
*snur seg mot trappen*
-Jonathan!
*snur seg mot Christine igjen*
-Han må få undersøke deg.

Isabell;
*Smiler sjarmerende*
*Sitter og holder babyen til det er mate tid*

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei, Nei Lucy .. !
*Ser bedene på henne*

Larissa:
*ser Sina har lagt piken til brystet når hun kommer tilbake*
-De vil holde deg her til i kveld.
*setter seg ned igjen*
-Jeg vet ikke hvorfor, men de var svært bestemt.

Lucy:
-Jo, Christine.
-Dette ..
*stryker hånden over kinnet hennes*
-Du har jo blåmerker overalt!

Isabell;
*Setter seg hos Larissa*
- Kan vi ikke gå ut da ?

Christine;
- Det er ikke farlig !
*Prøver å skjule det*

Jonathan;
*Kommer løpende*
- Hvor er du Lucy ?!

Sina:
-For all del, dere trenger ikke sitte her!
*heiser seg lenger opp*
-Bare gå, mamma.
*smiler fort mot dem*

Lucy:
-Inne i stuen!
*snur seg mot ham*
*svelger hardt*
-Christine er her.

Isabell;
*Må ned på gulvet igjen*
- Hvor skal vi gå ?
*Ser opp på Larissa*

Christine;
*Drar hendene over ansiktet*

Jonathan;
*Kommer løpende til*
*Hadde staven klar*
- Christine ?
*Redd det var noen andre*
- Hvor er jenta di, og Adrian ?
*Setter seg ned på huk foran henne*

Larissa:
*bøyer seg over og kysser barnebarnet*
*smiler fort mot Sina*
-Kommer tilbake om en times tid, ellers så sender jeg pappa, ok?
*ser hun nikker*
*tar Isabells hånd*
-Det bestemmer du det.

Lucy:
*flytter seg slik at Jonathan kan komme til*
*ser med en blanding av alvor og bekymrelse på niesen*

Isabell;
*Nikker*
*Vet nøyaktig hvor hun vil henne*
*Viser vei og danser*

Christine;
*Klarer å få stagget frem noen ord*
- Syria .. jeg kommer ikke inn .. !

Jonathan;
*Tar hånden hennes forsiktig*
- Enn Adrian ?
- Er ikke han der ?

Christine;
*Hikster høyt igjen*
- Jeg vet ikke .. !
*Får Lucy's armer om seg*
*Hikster sårt inn i halsen hennes*

Jonathan;
*Stryker henne varsomt over ryggen*
- Det går fint ..
- Bare få det ut ..

Larissa:
*mangler fremdeles tre barnebarn*
*vet ikke hvor de er, eller hvordan det går med dem*
*aner ikke hvordan Abraxas har det heller*
*holder om Isabells hånd og går nedover med henne*
-Hvor skal vi hen?

Lucy:
*legger en arm om henne*
-Åh, du
*ser bekymret på Jonathan over skulderen hennes*
*stryker henne lett over ryggen*
-Det går bra

Isabell;
*Smiler lurt*
- Det sier jeg ikke .. !
*Drar henne med ut i hagen*

Jonathan;
- Jeg skal gå å finne deg en kopp te ..
*Reiser seg og rister bare svakt på hodet til Lucy*
*Går ut på kjøkkenet*

Christine;
*Redd, skadet og anspent*
*Vet ikke lengre hva hun skal gjøre*

Larissa:
-Jeg får vel bare følge deg da !
*blir med henne ut*

Lucy:
*stryker henne sakte over ryggen*
-Hva skjedde?
*ser alvorlig på henne*
-Dere var jo her, også forsvant dere plutselig?
-Hva hendte?

Isabell;
*Løper når dem kommer ut*
*Tar en stupekråke når hun er kommet ut på gresset*
*Ler hjertelig*
- Se nå !!
*Gjør det flere ganger*

Christine;
- Delia kom ..
*Ser tårevått opp på henne*
- Tok oss alle med ..

Jonathan;
*Kommer inn med en kopp til Christine*
- Drikk dette .. så vil du føle deg bedre.
*Hjelper henne med å holde koppen*

Larissa:
*ser på henne og ler lett*
*går over gresset og legger armene i kors over brystet*
-Ikke gå for langt nå da!

Lucy:
*ser trist på henne og stryker henne over håret*
*trekker seg unna så hun kan ta kruset*
*lar henne drikke*
-Men hvorfor er du her nå?

Isabell;
- Nei, du er jo med !
- Kom !!
*Vinker henne med seg ned mot stranden*

Christine;
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ..
*Kjenner kroppen slapper betraktelig av*

Jonathan;
- Jeg tror du vil legge deg litt nedpå .. ?
*Smiler svakt, skeivt*

Christine;
*Kjenner det går nesten litt rundt i toppen*
*Nikker bare*
- Unnskyld Lucy ..
*Prøver å reise seg*
*Får god støtte fra Jonathan*

Larissa:
*går etter henne, kan ikke bare la henne gå alene heller*
*tar av seg skoene og holder dem i hånden*
-Isabell, vent!
*løper etter henne*

Lucy:
-Vi kan snakkes i morgen.
*smiler fort etter henne*
*ser Jonathan følger henne opp*
*tar kruset med seg inn på kjøkkenet og legger det i kummen*

Isabell;
- Du må fange meg !!
*Løper så fort bena kan bære henne*

Jonathan;
*Kommer ned etter en stund*
*Drar hånden gjennom håret*
- Hun sover ..

Larissa:
*løper etter henne*
-Du, forsiktig her!
*legger armene om henne og løfter henne opp*
*flirer lett*

Lucy:
*nikker stille*
-Bra ..
*presser leppene sammen og snur seg mot ham*
-Stakkars ejnte.

Isabell;
*Ler*
- Nå kan vi bade !!

Jonathan;
*Legger armene om henne*
*Sukker lett*
- Ja, det er det ..
- Måtte dette snart ta slutt ...

Larissa:
-Jeg tror ikke det er så lurt.
*fått beskjed om å ikke gå ut av borgen en gang*
-Jeg tror vi bør gå opp igjen.
*smiler fort mot henne*
-Du får spørre mamma og pappa om de kan ta deg med.

Lucy:
*graver hodet inn mot halsgropen hans*
-Ja ..
*lukker øynene tungt*
*men har på følelsen av at det ikke stopper med det første*