Harry Potter Rollespill 123!

Synne:
*flirer mot ham*
-Da er du i så fall veldig lett å tilfredsstille.

Sina:
-Herregud, så fryktelig ..
*klemmer hardt om hånden hennes*
-Hvorfor er du ikke der inne med henne?

Bernard;
- Åhh ..
- Takk skal du ha ..
*Rister løs*

Ruby;
- Tuller du .. ?
*Tørker kinnet med håndbaken*
- Hadde det vært opp til Adrian så hadde han sendt meg flere mil unna !!

Synne:
*smiler varmt*
-Ikke noe problem.
*legger bena i kors*
-Så .. frokost i morgen?
*smiler skjevt*

Sina:
-Han er sikkert bare redd han og.
*ser trist på henne*
*sukker og legger hodet mot skulderen hennes*

Bernard;
- Hadde det vært godt ..
*Smiler varmt*
*Hviler hodet i fanget hennrs*
*Prater i en god stund*

Ruby;
*Preser leppene sammen*
- Jeg må bare ha litt luft ..
*Reiser seg*
*Ser Adrian kommer taus ut*
*Svelger hardt*
- Adrian .. ?
*Ser han går nedover gangen*
*Rister på hodet*
*River seg fra Sina*
*Løper inn til Isabell*

Synne:
*forklarer så mye, hvorfor han bokstavelig talt har løpt bort hver gang han har fulgt henne hjem tidligere*
*glad han endelig kunne fortelle henne hvorfor*

Sina:
*ser forvirret etter den ene fra den andre*
*reiser seg og går etter Christine*
*kjenner redselen ligger som en stor klump i magen*
-Christine .. !!

Ruby;
*Prater med en av legene*
*Nikker kort alvorlig*
*Ser dem har ført Isabell bort*
*Snur seg mot Sina*
*Står med tårer i øynene*
*Klarer ikke si noe*
*Stormer ut derifra*

bernard;
*Føler seg så lettet*
*Redd hun ville tro han ikke likte han*

Sina:
-Christine .. !
*kjenner en isende kald hånd om hjertet*
*løper ut etter søsteren*
*svelger hardt*
-Christine, vent!

Synne:
*sovner med hodet på magen hans på gulvet*

Ruby;
*Forsvunnet før Sina rekker å nå henne*

Bernard;
*Våkner neste morgen på gulvet med Synne på magen*
*Smiler skeivt*
*Kysser henne mykt og forsiktig*

Synne:
*slår opp øynene*
*skvetter når hun ser ham, men blir øyeblikkelig rolig igjen*
-Hei ..
*smiler varmt*

Sina:
-Herregud ..
*forventer at det verste har skjedd*
*klemmer datteren sin inntil seg*
*hører hun sutrer lavt*
-Jaja ..
*biter seg i leppa og går fort for å finne moren*

Adrian:
*sitter utenfor med hendene gravd langt inn i håret*
*bøyd seg fremover*

Bernard;
- God morgen ..
*Smiler varmt*
- Jeg skulle spør deg om du hadde sovet godt men ..
*Humrer*
- Jeg husker å vite at det å sove på et gulv ikke er spesielt godt .. ?

Ruby;
*Kommer etter en lang stund ut til Adrian*

Jonathan;
*Gikk inn til Christine neste morgen*
*Fikk lov til å gjøre en kort undersøkelse*
*Pratet en stund med henne før han gikk ut å begynte på frokosten*

Christine;
*Mye bedre i dag*
*Aldri sovet så godt*

Synne:
*snur seg over på siden*
*stryker ham over armen*
-Det var ikke dette jeg så for meg da jeg inviterte deg inn, men ..
*ler lett og smiler mykt opp mot ham*
-Jeg har ikke sovet så godt på lenge.

Adrian:
*rører seg ikke*
*blir sittende og stirre rett fremfor seg*

Lucy:
*sitter i stuen og mater datteren når Christine kommer ned*
*smiler varmt*
-Hei .. hvordan føler du deg?

Bernard;
*Humrer*
- Jeg tror nok du hadde sovet ti ganger bedre i sengen ?
*Reiser seg og hjelper henne opp*
*Får en hostekule*
- Åhh .. hårball .. !

Ruby;
- Adrian .. ?
*Trer rolig, nærmere*

Christine;
*Smiler trett*
- Godt ..
- Enn dere ?
*Stiller seg i døren*

Synne:
*ser på ham og smiler svakt*
-Jeg skal finne et glass vann til deg.
*stryker forbi ham og inn på kjøkkenet*

Adrian:
*rører seg ikke*
*stirrer utover rosehagen*

Lucy:
-Bare bra.
*løfter Eleanor opp og går mot henne*
-Du er sikkert sulten.
*smiler varmt*
*legger en hånd til ryggen hennes og fører henne med inn til kjøkkenet*

Bernard;
- Takk ..
*Går rolig etter henne inn på kjøkkenet*
- Så det er her magien skjer ?
*Smiler lurt*

Ruby;
- Svar meg ... !!
- Jeg kunne ikke noe for det !!
- Hører du ?!!
*Blir stående og fryse*

Christine;
*Blir ført med inn på kjøkkenet*
*Setter seg ved det noe så vandte kjøkkenbordet*

Jonathan;
*Setter frem diverse på bordet*
- Eggerøren er snart ferdig
*Blunker lurt*
- Du trenger deg en god og solid frokost.

Synne:
*hever brynene mot ham over skulderen*
-Kommer an på hva slags magi du mener.
*flirer og rekker ham vannglasset*

Adrian:
*trekker hendene hardt gjennom håret*
*ser opp på henne*
-Du vet godt at hun ikke kan svømme.

Lucy:
*smiler svakt og setter seg ned ved siden av*
*stryker datteren over ryggen*
-Jonathan har tatt på seg kokkeluen for din skyld.
*smiler lett*
-Om du ikke liker det, så er det ikke noe sjokk.
*smiler lurt mot ektemannen*

Bernard;
- Tusen takk ..
*Sluker det helt i seg*
*Smiler bare lurt*

Ruby;
- Ja ..
*Legger armene om seg selv*
*Ser ned i bakken*

Christine;
*Ler lett*
- Ikke bekymre deg Jonathan .. !
- Det kan ikke bli verre enn frokosten i Syria !

Jonathan;
- Innrømm at det ikke finnes noe bedre enn min frokost, skatt !
- Du har nå ikke klaget før ?
*Ser trist over skulderen sin*

Synne:
*smiler skjevt tilbake*
-Frokost, ja ..
*snur seg og går for å åpne kjøleskapet*
-Hva kan jeg by på?

Adrian:
*svelger hardt*
-Faen ..
*bøyer seg fremover og legger hodet i hendene igjen*

Lucy:
-Fordi jeg elsker deg, kjære.
*blunker mot ham og flirer*

Bernard;
- Alt annet enn det som kommer fra boks ?
*Setter glasset fra seg på benken*

Ruby;
*Vet ikke hva hun skal si eller gjøre*
*Blir stående taus en god stund*
*Finner ikke noe mer å si før hun går inn*

Jonathan;
*Humrer*
*Gir henne et kyss på veien*
- Sånt .. !
- Frokosten er servert !

Synne:
*tar ut to egg*
-Pannekaker?
*smiler prøvende*
-Det er så og si det eneste jeg kan lage, så du må si ja.

Adrian:
*blir sittende alene med hodet i hendene*
*forstår ikke hvordan dette kunne hende*

Lucy:
*venter til Christine har fått litt mat i seg*
-Vi trenger ikke ta det nå, men ..
*skotter fort opp på Jonathan*
-Om du kan fortelle litt senere kanskje?
-Hva som hendte.

Bernard;
- Det hørtes utrolig godt ut .. !
*Smiler varmt*
- Da får du lære meg i samme slengen
*Humrer*

Christine;
*Smiler fort*
*Niker kort*
- Senere ..
*Ikke så veldig giret på å fortelle stort*
*Kjenner det svir bare å tenke på det*
*Håper bare Adrian vil komme for henne*

Ruby;
*Unngår alt og alle på ferden inn*

Synne:
*flirer svakt og finner frem resten av hva hun trenger*
*setter ham til å steke dem mens hun dekker på*
*titter over skulderen hans*
-Ser bra ut!
*flirer svakt og lener haken mot ham*

Lucy:
*nikker stille*
*smiler fort*
-Når som helst.

Adrian:
*hører det blir helt stille rundt ham*
*lar først da tårene komme*

Bernard;
- Sikker ?
- Dette er noe jeg bare har sett på tv frem til nå !
*Ler*

Christine;
*Smiler fort*
*Nikker kort*
- Vil du jeg skal holde henne en liten stund ?
*Holder armene åpne for Eleanor*

Synne:
*ler med ham*
-Nei, du klarer deg bra!
*stiller seg ved siden av ham*
-Snu den slik, se.
*legger hendene over hans*
*kaster pannen opp, og ser pannekaken gjør det samme før den lander igjen*

Lucy:
*smiler varmt og løfter datteren over i Christines*
-Takk.
*kan da begynne på sin egen frokost*
*smiler lett av datterens latter*
-Hun liker deg.

Bernard;
- Hææ ?
- Klarte jeg det ?!
*Kan ikke forstå det*
- Fantastisk !
*En helt ny verden på kjøkkenet*

Christine;
*Smiler varmt*
*Kjenner det er en mager trøst*
*Savner Isabell mer enn annet i verden*
- Begynner hun å bli gammel nå ?

Synne:
*åpner kjøleskapet og finner frem jus*
*ler halvveis med ham, halvveis av ham*
-Brilliant!

Lucy:
-Snart et halvt år.
*smiler skjevt*
-Begynner å bli stor ..