Harry Potter Rollespill 123!

Bernard;
- Jo, mange ganger
- Men jeg har aldri vært klar for dette ..
*Forvandles ved det siste slaget*

Ruby;
*Blir bare stående*
- Jeg ..
*Lamslått selv*
- Jeg sa hun ikke skulle gå så langt ..

Synne:
*trekker seg skremt tilbake*
-Bernard ?!

Adrian:
-Løp og hent hjelp, for helvete!
*hiver etter pusten selv*
*men har bare en tanke i hodet: redde datteren*

Bernard;
*Ser trist opp på henne*
- Beklager Lucy
- Men nå vet du min hemlighet ..

Ruby;
*Skal til å snu og løpe*
*Men hører Isabell hoster opp vann*
*Lukker øynene*
"Faen .."

Synne:
-Hva .. hva ..
*står helt målløs*
*svelger hardt*
-Dette kan ikke være sant ..
-Hadde du noe i vinen min ?!

Adrian:
*trekker et lettet pust*
*trekker henne opp på fanget sitt så hun får ut alt vannet*

Bernard;
- Jeg er forhekset
*Ser opp på henne*
- Jeg skal gå nå ..
*Begynner å labbe mot døren*

Isabell;
*Hoster og gulper opp vann*
*Helt utslitt*

Ruby;
- Adrian .. ?

Synne:
-Vent, hei, vent !
*hopper opp fra sofaen*
*setter seg på huk foran ham*
-Er det derfor du er så tilbaketrukket?
*studerer øynene hans lenge*
-Dette er ikke til å tro..

Adrian:
-Må jeg si det igjen ?!
*ser rasende kaldt på henne*
-Løp opp til Borgen
*pakker skjorten sin om Isabell og løfter henne varsomt opp*

Ruby;
*Svelger hardt*
*Er bare nødt til å gjøre som han sier*
*Løper så fort bena bærer henne*

Bernard;
*Ser opp på henne*
- Jeg er redd for det ..
- Sålangt har jeg bare skremt bort folk ..
- Dem har ikke forstått !

Synne:
*strekker ut hånden og rører ved hodet hans*
-Dette er veldig merkelig ..
*må innrømme det*
*smiler svakt*
*setter seg ned på gulvet ved siden av ham*
-Men det er deg.

Adrian:
*holder henne tett inntil seg*
-Såså .. det går fint, Isabell
*ser Ruby løper*
*blir sittende og holde henne varm*

Bernard;
- Får jeg fremdeles lov til å treffe deg igjen .. ?
*Ser på henne*
*Setter seg på bakbena han med*

Ruby;
*Sender folk fra sykestuen ned*

Isabell;
- Det er så kaldt ..
*Fryser og er iskald*
*Skrapt seg opp her og der*

Synne:
*flirer svakt av den absurde situasjonen*
-Klart.
*smiler varmt*
-Jeg er ikke som resten
-Jeg stikker ikke

Adrian:
-Jeg vet, bare hold deg våken
*ser det kommer noen løpende*
*må gi Isabell over til dem, men går vedsiden av henne hele veien*

Bernard;
*Smiler varmt*
*Vilkysse henne på kinnet*
*Men ender opp med trynesleiking*

Isabell;
*Har fått masse væske i lungene*
*Blir sendt rett til operasjonssalen*
*Blir intubert*

Ruby;
*Møter Adrian like utenfor*
- Åhh skatt ..
- Jeg viste ikke ..
*Legger armene om ham*

Synne:
*ler lett og tørker kinnet*
-Jeg foretrekker fremdeles menneskekyssene dine
-Hvorfor har dette hendt med deg?

Adrian:
*trekker seg bort fra henne*
-Hvor er Christine?
*ser hardt på henne*
-For den Christine jeg kjenner, ville aldri gjort noe slik

Bernard;
*Ler lett*
- Ja .. jeg skal prøve å holde meg ..
*Smiler skeivt*
- Nei jeg .. husker ikke ..
- Det har vært slik så lenge jeg husker ..
- Men når jeg kysset deg håpte jeg det skule forandre seg !
- Du vet, sann kjælighets kyss ?!

Ruby;
*Svelger hardt*
- Hva mener du, skatt .. ?
- Jeg mente det ikke !
- Jeg har bare vært litt stressa
*Tar til tårene*
- Du må tro meg Adrian .. jeg er blitt en fare for meg selv ..
- Men jeg mener ikke noe vondt !

Synne:
-Åh ..
*blir stille*
-Vel, kanskje jeg ikke er din utkårede
*smiler stramt*

Adrian:
-Du har oppført deg rart fra den dagen vi kom hit
-Men nå er det nok!
-Vår datters liv står i fare
*iskald*
-Fordi du snudde deg bort i ti sekunder, eller minutter, jeg vet da faen

Bernard;
- Vi lever kanskje i en rar verden
- Desverre ingen eventyr med lykklig slutt.
- Vi er ei udødelig.
*Legger poten på henne*
- Men en ting er sikkert, og det er at jeg er blitt gla i deg.
*Ser opp på henne med sannhet i øynene*

Ruby;
- Jeg .. Jeg ville bare glede deg, Adrian !
- Gå i det som passer en dame
- Prate som en dame og gjøre min plikt som din hustru .. !
*Tar etter hånden hans*
- Ikke send meg bort ..

Synne:
*smiler varmt*
-Samme her
*løfter hånden og stryker ham over den tykke pelsen*
-Når går dette over? For jeg vil veldig gjerne gi deg et kyss

Adrian:
*drar seg i håret*
-Du må passe på henne !!
*fryktelig frustrert*
-Jeg setter pris på det, men Isabell kommer alltid i første rekke!

Bernard;
- Ved soloppgang ..
*Sukker*

Ruby;
- Jeg vet det .. Jeg vet.
- Jeg gjorde en feil ..
*Ser tårevått opp på ham*

Synne:
*ser på ham og smiler svakt*
-Ok ..
*klarer ikke riste av seg følelsen av at dette er veldig merkelig*

Adrian:
*ser hardt på henne*
*snur seg og raser inn på sykestuen*

Bernard;
- Jeg kan ligge på trappen din ?
- Slik at jeg får smakt frokosten din ?

Ruby;
*Synker ned i benken utenfor*
*Drar hendene over ansiktet*

Synne:
-Ikke tull deg, klart du skal få være inne.
*sitter foran ham*
-Hvor lenge har du .. vært slik?

Adrian:
*kan bare stå og se mens de prøver å redde henne*
*trekker hendene hardt gjennom håret*
-Kom igjen, Isabell..

Bernard;
- Så lenge jeg kan huske ..
- En forbannelse over meg og mine søsken.
*Løfter poten og klør seg bak øret*
- Helsikkes ..

Isabell;
*Svever mellom liv og død*

Synne:
*løfter hånden nølende og legger den bak øret hans*
-Her ?
*klør den varme pelsen hans*
-Dette er så rart.
*ler lett, men smiler varmt*

Adrian:
*får ikke lov til å komme noe særlig nærme*
*må stå på sidelinjen*

Sina:
*hører de holder på med noe fra bak teppet*
*reiser seg opp fra sengen, og ser Adrian stå fortvilet*
*rynker pannen svakt*
*tar med seg datteren og går stille ut*
-Christine ?
-Hva er det som skjer? Er det Isabell?

Bernard;
- Åhh jaa !
- Akkurat der !!
*Stønner og går over i koselyder*
- Du skulle bare vist hvor godt dette er !!

Ruby;
*Ser forsiktig opp*
- Hun skulle bare bade ..

Synne:
*ler lett*
-Du skulle hørt deg selv!
*legger den andre hånden bak det andre øret hans*
-Det er bra du er en hund, ikke en mygg eller en fisk.
*ler og rister på hodet*

Sina:
*ser forskrekket på søsteren*
-Hva skjedde?
*setter seg ned til henne*
*tar hånden hennes i sin ledige*

Bernard;
*Logrer vilt med halen*
- Dette er rene orgasmen !
*Biter seg i labben*

Ruby;
- Det er så grusomt ..
- Jeg skulle bare sette meg i skyggen, og så var hun borte !