Harry Potter Rollespill 123!

Bernard;
*Trasker hjemover*
*Gjør sitt der før han vender tilbake igjen*

Edward;
*Er også tilstede*
*Holder en alvorlig mine han også*
- Hun vil få sin straff.
- Barnemordere er ikke akseptert.

Synne:
*fått dusjet og stelt seg på ny*
*går fort ned for å åpne*
*smiler skjevt*
-Hei igjen
*trekker seg til siden så han kan komme inn*
-Jeg må bare skifte, raskt

Adrian:
-Nei!
*ser hardt på dem*
*reiser seg opp*
*overveier de få mulighetene han har*
-Send henne i det minste tilbake til London
-Og la familien hennes dra og.
-Jeg vil ikke ha dem her

Bernard;
*Smiler varmt og gir henne et kyss*
- Ta den tiden du trenger ..
- Vi har ikke hastverk

Edward;
*Ser over på Delia*
*Sukker*
- Greit.
- Jeg har jo tydeligvis ikke noe jeg skulle ha sagt !
*Får et blikk av Delia*
- Jeg skal ordne det med en gang.
*Reiser seg og går for å overrekke beskjeden*
*Prater med Larissa og forteller henne om tragedien*

Synne:
-Er det veldig formelt eller .. ?
*hever brynene svakt mot ham*
*retter på skjorteknappene hans som har blitt litt skjeve*

Delia:
*ser irritert etter Edward og sukker*
*legger armen om Adrian*
-Vennen min ..

Larissa:
*faller nesten sammen av sjokk*
*slår hånden over munnen*
-Hva ?!

Bernard;
- Kjole ..
- For det synes jeg du ser best ut i
*Smiler skeivt*
*Legger hendene sine over hennes*
- Jeg bestilte bord på turen hjem istad
- Det er ikke så veldig fancy
- Men dem har god mat !
*Er en matmoms*

Edward;
- Hun døde i morges ..
- Jeg kondolerer.

Synne:
*trekker seg selv inntil ham*
-Høres perfekt
*smiler mykt*
-Jeg er straks tilbake!
*slipper ham og forsvinner opp trappene*

Larissa:
-Nei, det ... NEI !!
*kjenner tårene renner nedover*
*har ikke grått på evigheter, men kan ikke la være nå*
-Hvor er Christine? Hvor er datteren min?!
*skriker opp mot ham*

Bernard;
*Trekker frem en rose*
*Går inn i stuen og venter*

Edward;
*Rister på hodet til vaktene som kommer til unnsetning*
- Hun er sendt til London.
- Hun vil aldri være velkommen hit.
*Holder henne fra å skade seg selv*
- Adrian har bedt dere om å dra.
- Og aldri ta kontakt igjen.
*Alvorlig*

Synne:
*kommer ned trappen med kjolen brusende rundt leggene*
-Klar?

Larissa:
-Jeg vil snakke med Adrian
*prøver å være bestemt mens tårene renner*
-Jeg vil snakke med ham!
*river i armene, prøver å få dem løs fra vaktenes grep*
*ser de henter Sina, Sencario og Lilly og*
*men ikke Abraxas eller Nadya*
*hikser svakt*
-La meg snakke med Adrian ..

Edward;
- Han har ikke mer å si til dere !
- Og nå fikk dere som dere ville !!
*Slår ut med armene*
- GÅ !

Bernard;
*Snur hodet og måper*
- Du er ..
*Reiser seg noe klønete*
*Tar akkurat en vase i å falle*

Larissa:
*kjenner Sina tar om hånden hennes*
*blir dratt med av Lilly og Sencario bort derfra*
*drar tilbake til England*

Synne:
*går fort mot ham idet vaset holder på å dette*
*smiler svakt*
-Takk
*retter fort på slipset hans*
-Sånn .. !

Edward;
*Går tilbake til Delia*

Bernard;
- Beklager ..
- Klumsete av meg ..
*Kommer på rosen*
- Her ..

Synne:
*smiler bredt mot ham*
*tar imot med begge hender*
-Så nydelig !
*griper vasen fra bordet*
*fyller den med vann og setter rosen nedi*
*kysser kinnet hans fort*
-Takk.

Delia:
*sitter med Adrian en stund*
*men er alene når Edward kommer inn*
-Hvordan gikk det?

Bernard;
*smiler varmt*
- Klar ?
*Holder døren for henne*

Edward;
- Som forventet.
- Men nå har dem dratt ..

Synne:
-Klar.
*smiler varmt og går ut med ham*
*legger armen i hans*

Delia:
*nikker stille*
*puster skjelvent ut*
-Godt ..

Larissa:
*helt skjelven*
-Herregud ..
-De sa de sendte henne tilbake.
*kan ikke forestille seg hvordan datteren har det nå*
*kjenner Sina stryker henne over armen*
*svelger hardt*
-Lucy ..

Bernard;
*Holder armen hennes og går ut på trappen*
*Smiler lurt til kjøretøyet som skal frakte dem*
*Ser over på Synne*

Edward;
- Nå bør du holde ditt ord ..
*Åpner whisky flaska*

Christine;
*Følte seg litt lettere etter turen med Lucy*
*Sitter på kjøkkenet med en varm kopp kakao og mimrer tilbake til gamle stunder*

Synne:
-Hv fa ..
*legger hånden fort over munnen*
-Når.. hva?
*rynker pannen opp mot ham og smiler forvirret*
-Når ordnet du dette?

Delia:
-Edward, for å være ærlig, er jeg ikke helt i humør.
*setter seg stille ned*
*trekker hendene over ansiktet*

Lucy:
*sendt Jonathan ut på tur med Eleanor*
*ser fort opp når det banker på*
*skvetter hver gang, tror det er noen som kommer for å hente dem*
*reiser seg*
-Jeg skal åpne.
*smiler fort og går ut i gangen*

Bernard;
*Humrer*
- Er ikke det stilig ?
*Hjelper henne ned trappene*

Edward;
*Fnyser lett*
- Når var du i humør sist egentlig ?
*Hever det ene øyenbrynet*
*Møter blikket hennes og heller nedpå*

Christine;
*Reiser seg hun og*
*Går rolig ut på gangen*

Synne:
*klemmer hardt om hånden hans*
-Herregud.
*ler lett opp mot ham*
*må slippe ham når hun sitter seg inn*

Delia:
-Hvis du hadde tatt litt hensyn nå og da, så hadde jeg kanskje vært det litt oftere.
-Men barnebarnet mitt er nettopp funnet død.
*ser iskaldt opp på ham*
-Så .. vær så snill? Gå?

Larissa:
*bryter ut i gråt igjen når hun ser Christine*
-Åh, vennen, jeg er så fryktelig lei for det!
*går fort bort og legger armene om henne*

Lucy:
*ser forvirret fra den ene til den andre*

Bernard;
*Setter seg etter henne*
*Tar hånden hennes*
- Var det litt overdrevet ?
*Smiler skeivt*

Edward;
*Reiser seg*
- Og hvem har skylden .. ?
*Smiler skeivt*
- Ta turen senere.
- Det vil få deg på andre saker ..
*Går rolig ut*

Christine;
*Rynker pannen*
- Hvor har dere vært .. ?
*Synes hun overdramatiserer voldsomt*

Synne:
-Ingen har noensinne gjort dette for meg før.
*smiler varmt opp mot ham*
-Nei, overhodet ikke.

Delia:
*kjenner magen vrenger seg når han går ut*
*knytter nevene hardt sammen*
*kan virkelig ikke fordra ham*

Larissa:
-Hvor vi har ..
*stivner til*
-Hvor har du vært?
*visste at det var noe mistenksomt med datteren i Syria*
-Hvor har du vært?!

Bernard;
*Smiler varmt*
*Kysser henne*
- Du fortjener virkelig dette ..

Christine;
- Her .. Siden i går ?
- Adrians mor sendte meg og Isabell fra Syria
- .. før hun kom og hentet henne igjen ..
- Hun er i Syria.
- Men jeg slipper ikke inn.
*Presser leppene sammen*
*Ser moren bærer på noe*
- Hva er det mamma .. ?
*Legger hendene på kinnene hennes*

Synne:
*kysser ham lett igjen*
-Du er for god til å være sann.
*ler lett*
-Ærlig talt..
*ser seg rundt og sukker svakt*
*lener hodet mot overarmen hans*

Larissa:
*mister all form for ansiktsuttrykk*
-Jeg visste det ..
-Noen har tatt en slags polyksir eller noe for å bli deg.
-I Syria, jeg ..
*presser leppene sammen*
-Jeg visste det!
-Jeg burde gjort noe, før ..

Sina:
-Mamma.
*ser på moren*
-Du må fortelle henne det.
*store tårer i øynene*

Bernard;
*Legger armen om henne til dem når bestemmelses stedet*
*Hopper ut og rekker henne hånden sin*

Christine;
- Fortelle meg hva ?!!
*Begynner å bli fryktelig engstelig*
- I Syria ??
- Har dere sett Adrian og Isabell !!?

Synne:
*legger hånda i hans*
*trekker kåpen bedre om seg*
-Hvor skal vi?

Larissa:
-Noe har skjedd, vennen.
*stryker henne forsiktig over kinnet*
-Det var ikke noe de kunne gjøre.
-Hun var nede ved stranden, strømmen var svært sterk..!

Bernard;
- Det er her ..
*Følger henne frem til en avsides men pen uteresturant*
- Ikke super klasse, men jeg tror ikke det finnes stort bedre ..

Christine;
*Rister på hodet*
- Hva har hendt .. ?
*Ser fortvilet fra den ene til den andre*
*Faller virkelig i staver når hun hører moren hviske ordene*
- Nei ...
*Hikster sårt*
- Ikke Isabell ..
*Synker sammen*
- ISABELL .. !!!!!