Harry Potter Rollespill 124!

Ruby;
*Ordner seg lett*
*Slår ut håret og setter seg på sengen og venter*
*Synes han bruker uvanlig lang tid*

Jonathan;
- Jeg og skatt ..
*Kysser pannen hennes*
- La oss legge oss, hva ?
*Slenger kontrollen på bordet*

Adrian:
*blir sittende med moren en lang stund før han kommer på Ruby*
-Åh, faen !
*spretter opp*
-Kan du unnskylde meg? Jeg glemte helt at Ruby ..
*ser moren rister på hodet og sender ham avgårde*
*ser beklagende på henne når han kommer inn på rommet*

Lucy:
*kysser ham fort*
-God ide
*reiser seg og går rundt for å slå av alt lys*

Ruby;
*Ser oppgitt på ham*
- Hvor ble du av ?
*Reiser seg*
- Jeg har jo sittet her i en evighet !

Jonathan;
*Kysser henne igjen*
*Nikker kort*
*Hjelper henne med slukke runden*
*Tar henne med seg opp*

Adrian:
-Jeg er så lei for det!
-Mamma og Edward ble overfalt av Robert
-Edward har nettopp blitt operert

Lucy:
*vrenger av seg klærne og kryper under dyna med ham*
-La oss be for at Eleanor sover hele natta
*legger armen hans rundt seg*

Ruby;
- Hva ..
*Stanser helt opp*
- Herregud ..
*Synker ned i sengen*
- Er alt bra med dem ??

Jonathan;
*Humrer*
- Du ber om mirakler ..

Adrian:
*nikker*
-De er stabile begge to
*sukker og setter seg ned på sengekanten*
*legger hånden sin på hennes*
-Det kommer til å gå fint
-Men .. herregud, Robert er ikke riktig god

Lucy:
-Det kan godt være, men jeg ber likevel
*ler lett og legger armene rundt ham*
-Jeg elsker deg ..

Ruby;
*Rister stille på hodet*
- Herregud Adrian ..
*Biter seg i leppa*
*Ser opp på ham*
- Jeg har så dårlig samvittighet ..
*Legger hodet inntil ham*

Jonathan;
*Sukker lett*
- Jeg elsker deg også skatt ..
*Kysser henne mykt*

Adrian:
-Du skal da ikke ha dårlig samvittighet
*legger en arm om midjen hennes og ser ned på henne*
-Det er ikke din feil

Lucy:
*smiler fornøyd*
-Korrekt svar
*ler lett før hun gjesper*
*sovner i armene hans - som alltid*

Ruby;
- Han er min bror, Adrian.
*Alvorlig*
- Ser jeg ham igjen vil jeg ..
*Knytter hånden*

Jonathan;
*Kysser pannen hennes lett*
*Før han lukker øynene og sovner han med*

Adrian:
*presser leppene sammen*
-Det hadde jeg helt glemt
*smiler spakt*
-Dere er så forskjellige

Ruby;
- Han har aldri vært en del av familien.
- Alltid vært annerledes, ønsket å harme alle rundt seg
*Ser opp på ham igjen*
- Hva vil folk tro nå ?

Adrian:
*tør ikke engang tenke på det*
-Jeg skal beskytte deg uansett hva slags beskyldninger de kommer med
*kysser pannen hennes*
-Det lover jeg

Ruby;
*Klemmer seg inntil ham*
*Lukker øynene*
- Han vil vel få sin straff.

Adrian:
*vet ikke hvordan det er å ha søsken*
*kan ikke forestille seg hvordan hun har det nå*
*klemmer henne stille inntil seg*
-Jeg glemte det helt at han er broren din.. unnskyld

Ruby;
- Det går greit ..
*Trekker på skulderen*
- Vi hadde ikke stor kontakt uansett
- Han var mer en "sjef" som bad meg om å gå hit og dit for ham ..

Adrian:
*rynker pannen svakt*
-Hm
*håper de finner ham snart*
-Skal jeg følge deg tilbake til rommet ditt?
-Hvis du trenger å være litt for deg selv?

Ruby;
*Nikker stille*
- Jeg tror det ..
*Biter seg forsiktig i leppa igjen*
*Reiser seg opp*
- Jeg kommer bort siden .. ?

Adrian:
-Ta tiden du trenger
*smiler skjevt*
-Vil du gå alene eller skal jeg .. ?
*reiser seg*

Ruby;
*Rister på hodet*
- Jeg kan gå alene ..
*Smiler fort*
- Det er ikke så langt
*Sukker lett*
- Vi snakkes siden .. ?
*Strekker seg opp på tå å kysser ham*

Adrian:
-Kom når du føler for det
*smiler fort og kysser henne igjen*
-Sees

Ruby;
*Slipper hånden hans forsiktig*
*Ser seg over skulderen idet hun forlater rommet*
*Lukker døren etter seg*
*Sukker*
*Trasker nedover mot sitt oppholdssted*

Adrian:
*føler seg mildt sagt forferdelig for å ha bust ut med det på den måten*
*går tilbake til moren for å holde henne med selskap*
*aldri sett henne så bekymret før*

Ruby;
*Går frem og tilbake på rommet sitt*
*Finner ikke roen i seg*
*Skifter raskt og går for å se om hun ser Robin*
*Vet nøyaktig hva hun vil si til ham*

Delia:
*blir sliten av å sitte å bare vente på klarsignal om at Edward er våken*
*sovner til slutt med sønnen ved sin side i en av sykehussengene*

IM; Følte meg litt låst ?

Jonathan;
*Hører datteren iløpet av natten*
*Men tok henne bare over i sengen deres*
*Ser hun tok seg til ro med det*
*Kunne sove videre*

Christine;
*Manglet noen av tingene sine*
*Tar turen til morens leilighet*
*Banker på før hun går inn*
- Mamma ?