Harry Potter Rollespill 124!

Sina:
*putter oppi to sukkerbiter og tar med seg koppen tilbake i sofaen*
*trekker bena opp til seg*
-Klarer du deg alene? Blir det ikke ensomt?

Adrian:
*rynker pannen*
-Hva ?

Christine;
- Jada
*Setter seg bedre tilrette*
- Godt å sove lenge på morgenen ..
- Ingen som trekker en opp om morgenen.
*Nikker kort*

Ruby;
- Det kom kanskje ikke som et sjokk da men ..
- Han gjorde det med vilje.
- Sa han hadde flere menn i ryggen som ville knekke tronen.

Sina:
*kjenner hun har lyst til å grine når hun sier det*
*kan allerede ikke se for seg livet uten Angela*
*men smiler spakt*
-Ja ..
*nipper til teen*
-Vi fortjener en ferie nå, syns jeg
*smiler fort*
-Kanskje vi bør reise bort?

Adrian:
*blir blek*
-Dette er ikke bra ..
*trekker en hånd over ansiktet*

Christine;
*Ler lett*
- Jaa ..
- Det hadde vært noe, hva ?
*Smiler skeivt*

Ruby;
- Jeg gremmes, Adrian.
- Jeg håper han brenner i helvettet ...
*Biter kjeven sammen*

Sina:
-Jeg mener det!
-Hvorfor ikke?
*smiler svakt*
-Jeg, deg, mamma og Angela?
*ler lett*
-Hadde vært fantastisk!

Adrian:
-Det er ikke din feil i alle fall
*ser medfølende på henne*

Christine;
*Smiler skeivt*
*Vender blikket mot vinduet*
- Tror du det .. ?
- Mamma jobber jo ..
- Angela er jo bare noen uker

Ruby;
- Nei men ..
*Sukker*
- Han er fremdeles min bror.

Sina:
*sukker svakt*
-Greit ..
-Om du ikke vil, trenger du bare å si det

Adrian:
*nikker*
-Det skjønner jeg
*ser hun ikke har det så lett*
*går mot den lille kjøkkenkroken han har*
-Du trenger noe sterkt hører jeg

Christine;
- Det er ikke det, Sina
- Jeg .. det er kanskje bare litt tidlig .. ?
*Smiler matt*

Ruby;
- Ja takk ..
*Sukker lett*
*Setter seg i sofaen*

Sina:
*sukker*
-Jeg vil bare bort herfra
-Jeg føler meg ikke trygg, uansett hvor jeg er
*stille*

Adrian:
*kommer tilbake med to glass*
*rekker henne et av dem og setter seg ned*
-Det er vel ikke så mye å skåle for i dag

Christine;
- Jeg forstår det ..
- Men virkeligheten venter, Sina.
*Sukker stille*

Ruby;
- Nei ..
- For hverandre ?
*Smiler kort*

Sina:
-Hva skal jeg gjøre da?
*prøver å ikke la stemmen knekke*
*presser leppene sammen*

Adrian:
*nikker kort*
*klinker glasset i hennes*
*evigheter siden han har unt seg noe slik*
-For oss da
*smiler skjevt*

Christine;
*Trekker på skulderen*
- Jeg vet ikke sina ..
- Om jeg bare hdde så hadde vi begge sluppet dette helvettet ..
*Sprikket selv*

Ruby;
*Klinker*
- Ja ..
*Sukker*
- Hvordan gikk det med Edward og din mor ?

Sina:
*setter fra seg kruset*
*bøyer seg frem og klemmer henne hardt*
-Åh, jeg er så lei for alt!
*vet det ikke er hennes feil, men unnskylder likevel*

Adrian:
-Mamma går det fint med
-Operasjonen til Edward gikk fint
-Nå .. må vi bare vente og se
*nikker alvorlig*
*super av drikken*

Christine;
- Jeg også ..
*Stille*
*Klemmer henne og lukker øynene*

Ruby;
*Heller innpå*
- Godt .. !

Sina:
*klemmer henne hardt en lang stund*
-Jeg er så glad i deg
*hvisker, vet ikke om hun klarer å snakke*

Adrian:
-Men om det er flere på lag med Robert ..
*nipper stille*
-De er ikke trygge. Ikke ennå.

Christine;
- Jeg er glad i deg også ..
*Smiler trist*
*Tørker tårene hennes*

Ruby;
- Hva skal vi gjøre ..?
*Ser forsiktig opp på ham*

Sina:
*smiler varmt mot henne*
*trekker seg bort fra henne*
-Det er vanskelig å se deg ha det så vondt uten å kunne gjøre noe med det

Adrian:
*trekker slitent på skuldrene*
-Snakke med Robert? Prøve å presse noe ut av ham, finne ut av hvem de andre er ..

Christine;
- Det går fint.
- Beklager at jeg ikke er så veldig selskaplig å være med ..
- Jeg vet ikke hva jeg skal prate om lengre ..
*Sukker lett*

Ruby;
*Nikker*
- Om du får noe ut av ham ..
*Leker med glasset sitt*

Sina:
-Det er forståelig
*smiler svakt*
*kjenner teen begynner å bli lunken*

Adrian:
-Ja, der er det ..
*stille*
-Faen, vi kommer aldri til å finne dem
-Det kan være hvem som helst!

Christine;
*Smiler kort*
*Tvinner tommler*
*Sukker*
- Nei ..
*Ser på klokken*
- Jeg vil komme meg hjem før det blir mørkt.
*Reiser seg*
- Hils mamma fra meg ?

Ruby;
- Ja ..
*Reiser seg for å finne mer å drikke*

Sina:
*nikker*
-Så klart
*reiser seg og følger henne ut*
*klemmer henne fort igjen*
-Pass på deg selv ..

Adrian:
*blir sittende lent bak i sofaen*
-Hmm ..
*kjenner tankene svirrer rundt i hodet*

Christine;
- Det gjelder deg også, søster ..
*Klemmer henne en siste gang før hun går*
*Spaserer den korte veien til leiligheten*

Ruby;
*Kommer tilbake*
*Setter seg ned ved ham*
*Setter glasset fra seg*
*Hviler hodet inntil ham*

Adrian:
*kysser pannen hennes og legger hodet over hennes*
*føles godt å ikke måtte tenke på sin egen smerte hele tiden*
*takknemlig for at Ruby er der*
*trodde ikke han skulle bli glad i noen igjen*

Sina:
*ser lenge etter henne*
*biter seg i leppa*
*lukker døren stille og lener seg mot den*

Ruby;
*Fletter hånden inn i hans*
- Takk ..

Christine;
*Rynker pannen over at alle lysene står på i leiligheten*
*Trekker staven sin og lister seg mot leiligheten*

Adrian:
-Jeg er her for deg
*stryker henne over armen*
*smiler varmt mot henne*