Harry Potter Rollespill 124!

Christine;
*Lar blikket og håret falle*
*Vet ikke lengre hva hun skal svare selv*
*Vil bare sove i det uendelige*
*Krøker seg sammen*
*Ligger med ryggen vendt mot henne*
*Lukker øyene*

Larissa:
*blir sittende, selv om datteren ikke vil prate*
*tør ikke la henne være alene*

Adrian:
*fått roet seg kraftig ned*
*står noe skamfull utenfor Rubys dør og banker på*

Christine;
*Sover i flere timer før hun blir flyttet på*
*Har ikke stort annet valg enn å gjøre som hun blir fortalt*
*Selv om hun står på sitt*
*Blir umyndiggjort og det som måtte følge*

Ruby;
*Låser opp og stiller seg i døren*
- Ja, Adrian .. ?

Larissa:
*kan ikke tro at dette skjer*
*som om hun står utenfor og ser det skje*
*synker ned i en av stolene og trekker hendene over ansiktet*

Adrian:
-Du har helt rett, som vanlig
*får frem et lite smil*
-Kan du tilgi en dust som meg?

Charistine;
*Har ikke stort å se frem til*
*Nekter og innse at hun må leve*
*Kjenner det stikker ekstra hardt å tenke på Adrian*
*Bare en fling*
*Hvisker lavt med seg selv*

Ruby;
*Sukker lett*
- Klart ..
*Åpner døren helt og går lengre inn*

Sina:
*vil så gjerne inn til søsteren*
*men vet ikke hvordan hun vil reagere*
*står utenfor lenge før hun banker på*

Adrian:
*smiler spakt og går inn til henne*
*står med hendene på ryggen*
-Mamma og Edward har forlovet seg

Christine;
*Sier ikke stort*
*Lar moren ta seg av det*

Ruby;
*Sperrer øynene opp*
- Hva .. ?
*Snur seg mot ham*
- Det er jo fantastisk .. !
*Smiler varmt*

Sina:
*avlastet moren*
*synker ned på en stol*
-Christine ..
*rører ved hånden hennes*

Adrian:
-Ja ..
*smiler spakt*
-Men svært merkelig
*setter seg ned i sofaen og trekker henne ned på fanget sitt*
-Unnskyld igjen
-Fra nå av er jeg helt og holdent din

Christine;
*Fletter hånden sin inn i hennes*
- Sina ..
- Du er her ..

Ruby;
*Nikker*
*Setter seg på fanget hans*
- Godt.
*Hviler pannen til hans*

Sina:
*klemmer forsiktig om hånden hennes*
-Du ..
-Søsteren min..

Adrian:
*holder armene om henne*
*kysser henne lett*
*sitter stille slik*

Christine;
- Hvordan går det med Angela .. ?
*Vet hun må få noen på sin side*

Ruby;
- Er dem fremdeles på sykestuen .. ?
- Dem burde vel være ok og klar for besøk snart ?

Sina:
-Bare fint ..
-Hun er ute med far
*klemmer om hånda hennes*
-Jeg var så redd
*grøtete stemme*

Adrian:
-Det er de nok
*ser ned på henne*
-Har du tenkt å besøke dem?

Christine;
- Min eller din ..
*Ser opp på henne*
*Stryker henne over hånden*

Ruby;
- Vel
- Jeg må jo gratulere dem !
*Smiler skeivt*

Therana:
" Værsåsnill...."
*men ser han ikke bryr seg*
*går sakte ned mot ham og setter seg forsiktig ned ved siden av ham*
*stryker hendene nervøst over lårene*
*stirrer på hendene sine*
- Så... da er vi her.. igjen.
*smiler svakt*

Lewis;
- Ja ..
*Sukker lett*
- Og denne gangen for godt ?

Therana:
*smiler svakt, varmt*
*tar hånda hans og klemmer om den*
- Nå for godt
*ser opp på ham*

Lewis;
*Smiler varmt*
*Kysser henne mykt*
- Elsker deg masse ..

Sina:
*rynker pannen*
-Hva mener du?
*svelger hardt for å få bort klumpen i halsen*

Adrian:
-Ja, men jeg tenkte vi kunne vente til de har kommet ut fra sykestuen
*smiler skjevt*

Therana:
*kjenner lippene hans mot sine*
*kjenner varmen brer seg ut i henne*
- Jeg elsker deg og..
*stryker ham sakte over kinnet og lippa*
- Unnskyld.. for at det har tatt så lang tid å forstå at du...
*smiler varmt*
- Er den rette

Christine;
*Smiler kort*
*Ser ut glasset mot moren*
- Det sies så ..

Ruby;
- Ja det går jo ikke akkuratt før ..
*Trenger råd av Delia igjen*
*Store problemer med å stå på egne ben*

lewis;
- Keg lovde å vente på deg
- Gjorde jeg ikke ?

Therana:
*Smiler forsiktig*
- Jo...
- Men så mye har skjedd..
*legger hodet på skulderen hans*
*knuser øynene sammen*
- Er ikke dette Zekiyes sted..?
*hvisker*
- Hvor er de?
*kjenner det knyttest i magen*

Lewis;
*Smiler skeivt*
- Zekiyes villa på Madagaskar ..
*Humrer lett*
- Dem skulle ha familie ferie ..

Therana:
*skjelver der hun sitter*
*svelger hardt*
- Er... Nicholas med..?
*hvisker*

Nicholas:
*føler seg merkelig rar*
*vet ikke helt hva som foregår*
*går irritert opp mot senga for å legge seg*
*føler seg i et fælt humør*
*vet lite om at eleksirens effekt begynner å gi seg*

Lewis;
*Nikker*
- Han var vist det ..
- Lite viste jeg at dem var sammen igjen
- Dem så lykkelig ut ..
*Trekker på skulderen*

Zekiye;
*Føler på det samme*
*Men tatt seg turen ut*

Therana:
- Om så lenge...
*hvisker*
*snur seg rundt og opp mot ham*
- Lu, det er min feil..
*virkelig redd*
- Det er kjærlighetseleksir...
- Jeg var nødt til å gjøre det for å få friheten...
- Jeg er så lei for det..

Nicholas:
*ligger og venter*