Harry Potter Rollespill 124!

Larissa:
*ber henne pakke ned noen klær*
*skrur av lyset i leiligheten og tar henne med seg ned*
*immiverer hjem med datteren*

Christine;
*Unngår heldigvis søsteren som har lagt seg for kvelden*
*Går på stive ben inn på sitt gamle værelse*
*Får hjelp av moren til å kle seg om*

Larissa:
*vært her inne mange ganger de siste dagene*
*men ikke rørt en ting*
-Du er sikkert utslitt..

Christine;
*Nikker*
*Sitter på sengekanten*
*Dratt dynen godt om seg*
- Takk for alt ..
*Smiler matt*
*Ser opp på henne med et døsig blikk*

Larissa:
*setter seg ned på sengekanten*
*stryker henne over pannen*
-Jeg pleide å uroe meg syk når du var liten for at noe skulle skje med deg
-At du skulle slutte å puste midt på natten eller falle ned trappen når jeg eller pappa ikke fulgte med
-Det har bare blitt verre med årene..
-Du ble mer og mer innesluttet og .. jeg følte at jeg mistet deg
-Jeg ser du har det hardt, men jeg kan ikke miste deg, Christine
-Det makter jeg ikke

Christine;
*Smiler lett*
*Trekker bena opp i sengen*
*Hviler hodet i fanget hennes og lukker øynene*
- Jeg er glad i deg ..
*Hvisker*
- Beklager for alt ..
*For langt inn i det til å kunne bli reddet nå*
*Bestemte seg på turen hjem*
*Kjenner det prikker i kroppen*
*Nummen*

Larissa:
*så det på henne at hun hadde slippet taket*
*holder hodet hennes i fanget sitt*
*stryker henne gjennom håret slik hun pleide å gjøre da hun var barn*
*gråter ikke*
*blir sittende lenge, lenge med henne på fanget*

Sencario:
*på vei opp trappen med nyhetene han fikk fra Therana*
*skynder seg opp den siste biten*
- Christine..?
*Står i døra*
- Sover hun?
*Ser på Larissa*
- Vekk henne, dette må hun vite..!

Larissa:
*ser over på Sencario*
*rister sakte på hodet*
-Det er for sent ..
*stryker datteren over hodet*

Adrian:
*våkner med et rykk*
*setter seg opp i sengen*
*kjenner hele ham er svett og klam*
*svelger hardt og puster tungt*
"Christine.."
*vet noe er galt, føler det på seg*

Sencario:
*ser fra Larissa og ned til Christine*
*stivner når han skjønner hva Larissa antyder*
- Ikke faen..!!!!
*brøler mot henne*
*løper lynraskt opp mot badet for å finne en adrenalin sprøyte*
*kjenner tårene truer bak øyenlokkene, men at panikken driver både ham og dem bort*
*griper sprøyta og løper inn til datteren*
- Ikke faen... ikke faen... våkne...
*setter sprøyta skjelvent i hjertet på henne og presser adrenalinet inn*
- Våkne... våkne.. sånn... våkne.. våkne...
*mumler lavt for seg selv*
*stirrer på ansiktet hennes*

Larissa:
*vet at det ikke vil funke*
*står rolig og kald ved siden av*
*føler ingenting akkurat nå*
*kjenner seg bare helt tom*

Sina:
*hører oppstyret fra søsterens rom*
*kommer trett labbende inn*
-Hva er det som skjer?
*ser Christine på sengen*
*ser forskrekket fra den ene til den andre*
-Hva er det som skjer ?!
*løper bort til søsteren og kneler ned ved henne*
-Christine..
*rister forsiktig i henne*
-Christine!

Sencario:
*sitter bedende ved siden av datteren*
- Christine..!
- Vi må få henne til mungo!!
*må gjøre noe selv om han er usikker på at det skal fungere*

Therana:
*krøllet seg inn i teppet*
*smiler takknemmelig mot Noah når han kommer med kakaoen*
- Takk...
*drikker en god slurp fort*
- Det er iskaldt her..

Noah:
*smiler fort*
-Enya, hadde du orket å tenne i peisen?
*strekker på ryggen og setter seg ned*
-Sånn .. går det bedre?

Ather:
- Tror hun gikk opp etter småtassan..
*hører små skritt som løper ovenpå*
*smiler svakt, skeivt*
*Ser fort på søsteren*
*sier ikke mer*
*fornøyd med det faktum at hun sitter i sofanen, med et teppe rundt seg og ikke ligger under en fremmed mann i Syria*

Therana:
*smiler svakt*
*nikker sakte*
- Ja, det går bedre..
*må flire svart når Noah strekker seg*
- Er den et mage jeg ser...?

Noah:
-Mage? Jeg?
*hever brynene svakt før han flirer*
-Det er moren deres sin feil!
-Glemmer å holde meg ved like
*smiler lurt*

Therana:
*flirer*
- Jeg bare tuller...
*rister svakt på hodet*
*snur blikket mot broren*
*like alvorlig som ham, men evig takknemmelig*
- Så Lewis var her..?
*allerede spurt samme spørsmålet tre ganger*

Jakob:
- Er det her søsteren din bort?
*Ser fort opp på huset*
*rynker pannen svakt*
*Ser fort på broren*
*absolutt ikke den stilen han trodde hun ville bodd i*
- Hadde sett for meg et svartmalt slått..
*flirer*

Noah:
-Han var her ja
*lett kjølig*
-Men det kan neppe regnes som noe langt besøk!

Albus:
*flirer av broren*
-Men jeg har ennå ikke skjønt hva vi skal her?
*halter fremdeles på den ene foten*

Therana:
*senker blikket*
*nikker kort*
- Og Theodin hadde det bra...?
*Ser fra stefaren til broren*
*Ser Ather nikker betryggende*
*sukker tungt og sårt*
- Han... han kunne vel ha ventet..
*biter seg i tunga*
- Men jeg antar jeg hadde gjort det samme..
*stille*
*vet Lewis er veldig glad i sønnen*
- Han er vel trygg..

Jakob:
*sukker irritert*
*Ser fort på kona*
- Små´n har begynt å få noe rare greier på bena, og Alanya rant visst inn i søstera før idag, og hun vet visst hva det er, ligger i familien eller noe sånn...
*har veldig lite lyst å hilse på noen av Vensterne*
*en grunn til at Alanya ikke har kontakt*
- Men jeg trodde ikke hun skulle gjøre det nå, etter middagen...

Noah:
*smiler varmt*
-Det er han helt sikkert
-Du trenger ikke være nervøs

Alanya:
*ser irritert opp på Jakob*
-Dust ..
*holder hardt om sønnen*
-Jeg er bare redd for ham!

Jakob:
- Ja det er jeg og det kjære , men..
*sukker*
- Hvorfor.. familien din?
*ser opp mot huset*
*vil virkelig ikke ringe på*

Therana:
*nikker sakte*
- Kanskje det er bedre...
- Til jeg.. ser ut igjen..
*klemmer teppet bedre om seg*

Chrstine;
*Sendes til mongo*
*Legges i respirator*
*Blir presset på et liv hun så sårt ville forlate*
*Ligger i pille-koma*

Sencario:
*tar med seg Larissa og forsvinner til sykehuset*
*lar Sina være hjemme med datteren*
*sitter og holder datteren hånd*
*sier ikke et ord til Larissa*
*så forbannet på henne at han er redd han skal slå henne i hel*

Zekiye;
*Is where ?? xD*

Nicholas:
*sammen med Zekiye*
*prøver å finne et skjulested for dem alle*
*vet de ikke er trygge når Ed finner ut om at han trekker seg

Zekiye;
*Dratt til Kristy for å hente barna*
*Latt Nicholas stå for flyttesjauet*
*Møter en ikke fullt så blid stemor i døren*
- Jeg er kommet for å hente dem.