Harry Potter Rollespill 124!

Nadya:
*legger armene om seg selv og går lengre bak*
*snur ansiktet bort*
- Jeg bringer skam på deg..
*hvisker*
*ser sårt opp på ham*

Adrian:
*nikker og blir med henne*
*lukker og låser døren*
-Bare i sikkerhetstilfelle ..

Abraxas:
*ser lenge på henne og rister på hodet*
-Selvfølgelig gjør du ikke!
-Kom hit, vær så snill
*holder ut armene*

Nadya:
- Du sa du ikke ville ha flere barn...
*biter kjeven hardt sammen*
*går står og ser på ham*
- Si hva du mener Xas... værsåsnill...

Abraxas:
-Ja, jeg sa det.
*ser alvorlig på henne*
-Men ..
*mykner i blikket*
-Dette snur jo oppned på alt
-Jeg får innrette meg etter det som skjer

Nadya:
*Ser lettet på ham*
*går fort og inn i armene hans*
*kjenner tårene faller*

Abraxas:
*holder henne tett inntil seg*
-Det var ikke akkurat planlagt å få trillinger, men nå kan jeg ikke forestille meg en dag uten dem
-Slik kommer det til å bli nå og

Nadya:
*ville ikke ha flere barn før hun visste hvor hun hadde ham, eller hvor deres plass er*
*klemmer seg tett inntil ham*
*men kjenner noe er galt*
*biter kjeven hardt sammen*
*men knuser henne å si det*

Abraxas:
*legger leppene mot pannen hennes*
*føler hun fremdeles er distansert fra ham*
*tenker han bare må gi henne tid*

Ruby;
*Nikker*
*Smiler fort*
- I tilfelle ..
*Tar imot ham når han kommer tilbake*
*Legger armene nok en gang rundt ham*
- Hva skulle jeg gjort uten deg nå .. ?
*Ser opp på ham, deretter ned*

Christine;
*Finner moren sin romestrerende der inne*
- Mamma ??
- Hva gjør du her !?
*Går og plukker opp klær slengt hit og dit*
*Prøver å skjule rotet sitt*
*Men var litt sen*
- Der der er ikke mitt ..
*Røsker det ut av hendene hennes*
- Du sa du skulle ut å trille tur ?!

Adrian:
-Du hadde nok klart deg
-Det gjør du alltid
*kysser nesen hennes fort*
-Er du trett?

Larissa:
*ser strengt på henne*
-Hva er det du egentlig holder på med?
*følger etter henne når hun prøver å unngå henne*
-Christine, svar meg!

Ruby;
*Trekker kort på skulderen*
- Litt .. kanskje ?
*Ser opp på ham*
*Smiler skeivt*
*Snur ryggen mot ham*
- Vil du hjelpe meg med glidelåsen .. ?
*Holder håret unna*

Christine;
- Jeg ble lovet et fristed, et sted for å være for meg selv .. !
*Går og pakker bort alt det moren har dratt frem*
*Drar jakken bedre om seg*
- Du har ingen rett .. !

Adrian:
*har en anelse om hvor dette ender*
*trekker ned glidelåsen hennes*
*kysser henne mykt i nakken*
*ser kjolen hennes faller ned*

Larissa:
-Jeg er bekymret for deg, og tydeligvis hadde jeg en grunn!
*hardt tonefall*
-Du må ta deg sammen!

Ruby;
*Kjenner det letter på*
*Får noe annet å tenke på*
*Biter seg forsiktig leppa*
*Tar det helt forsiktig*

Christine;
*Biter kjeven sammen*
- Ingen bad deg om å komme inn.
*Alvorlig*
- Såvidt jeg vet rotet jeg ikke i ditt miserable liv etter pappa forlot deg for Lilly .. !
*Kjører payback i trynet hennes*

Adrian:
*snur henne rundt og kysser munnen hennes mykt*
*får til slutt av seg sine egne klær*
*tar det rolig i sengen for en gangs skyld*

Larissa:
*blir helt stille*
*ikke fortalt henne den ordentlige grunnen til at de gikk fra hverandre*
-Den var unødvendig, Christine
-Du er datteren min! Jeg e bekymret for deg!

Ruby;
*Synes det er likegreit*
*Ikke for høye lyder, eller smerter*
*Føler seg helbredet i hans sterke armer*

Christine;
- Og jeg er voksen nok til å ordne opp i mine egne problemer.
*Blir straks den kjølige personen hun aldri trodde hun kunne bli*
- Forstår godt hvorfor han dro.
- Du blander deg for mye inn ..

Adrian:
*hører stønnet hennes mot øret idet de begge kommer*
*siger ned ved henne*
*trett og sliten*
*kysser henne ved øret*

Larissa:
-Nå er det nok !!!
*ser rasende på henne*
-Du er ikke voksen nok til å skjønne at dette ikke bare går utover deg!
-Jeg ser at du har vondt og jeg skjønner det så godt!
-Du skal få sørge på din måte, men ikke steng oss ute!!

Ruby;
*Vender hodet mot ham og kysser ham mykt tilbake*
- Jeg elsker deg ..
*Hvisker lavt*
*Finner seg en god stilling i armene hans*
*Puster lett ut og lukker øynene*

Christine;
- Jeg velger selv hvordan jeg vil sørge, og det har gått fint !!
- Helt til dere kommer og river opp i det !
- Slutt og mas .. !!
*River seg i håret*
*Kjenner det begynner å bli for mye på en gang*
- Jeg tror en ferie for dere begge to hadde passet fint .. !
- Langt unna meg !!

Adrian:
*kysser henne bare igjen*
*pjusker henne over ryggen*
*leter etter ordene, men kan ikke si dem*
*ikke ennå*
*håper bare hun forstår*

Larissa:
-Vår sorg kan ikke sammenlignes med hva du føler nå
-Men selv om det virker umulig, så trenger Sina deg
*nesten på gråten*
*men bare nesten*
-Jeg skal gå nå
-Men vit at jeg alltid er der for deg når du vil snakke

Ruby;
*Du har hatt en glipp med ordene tidligere*
*Men prøver å forstå*
*Sovner i armene hans*

Christine;
*Rister på hodet*
- Hva er det å snakke om ??
- Hvor mange ganger skal jeg måtte si det ?!
- Jeg har det fint ..
*Snur seg til kjøkken-øyen og gjemmer ansiktet i hendene sine*
*Klarer ikke holde tårene, fortvilelsen og redselen unna*
*Vil så gjerne klare seg selv*
*Men er utslitt, skadet og i krig med seg selv*

Adrian:
*har da ikke sagt 'jeg elsker deg' før?*
*holder henne tett idet de begge sovner*

Larissa:
-Åh vennen ..
*går mot henne og legger en hånd på skulderen hennes*
-Det ser jeg at det ikke gjør
*stryker henne over håret*
-Skatten min..

Ruby;
*Åja, ahaha, my mistake!*
*Sovner*

Christine;
*Lar masken falle*
*Og alt med det*
*Mistet ikke bare sin forlovede og eneste datter den dagen*
*Mistet også seg selv*

Larissa:
*legger armene rundt henne*
-Veslejenta mi
*vugger henne rolig*
*alltid bekymret seg for barna sine*
*kommer heller aldri til å slutte med det*
*varm og god mens hun holder om henne*

Christine;
- Unnskyld ..
*Hikster sårt i morens skulder*
- Jeg vet ikke hva jeg gjør ..
- Jeg vil ikke leve lengre ..

Larissa:
*skremt over å høre de ordene fra henne*
*men uheldigvis ikke overrasket*
*kysser pannen hennes*
-Flytt tilbake til meg
-Du skal få privatlivet og roen du behøver, men jeg ser at du trenger noen som kan ta vare på deg nå

Christine;
*Nikker fort*
*Hikster*
- Takk ..