Harry Potter Rollespill 124!

Nicholas:
*vet ikke helt hva han føler lengre*
*går rolig etter henne*
*smiler fort*

Sencario:
*sitter ventende ved siden av datteren*
*smiler svakt mot Sina*
- Det kommer til å gå bra..

Jakob:
*Ser iskaldt etter dem*
- Sær..?!
- Du kødder nå!?
*himler med øynene*
- Herregud.. hva faen hadde skjedd med henne!?

Zekiye;
- Her har du det meste ..
*Legger armene om seg selv*
- Badet er inn der
*Nikker mot badet*
- Og walkin wardrobe ..
*Smiler lurt*
*Hennes lille skatt*
- Her ..
*Åpner døren*

Delia:
*vifter det bort*
-Neinei ..
-Hvordan føler du deg?
*stryker ham bekymret over hånda*

Sina:
*legger hodet mot farens bryst*
*har datteren mot sitt bryst*
-Hva om det ikke gjør det ..

Alanya:
*presser leppene sammen*
-Det er ikke godt å si
*nærmer seg deres hus*
-Hvordan går det med faren deres forresten?

Nicholas:
* må le når han ser den lille hemmeligheten hennes*
- Uuuuh!
*legger armene om henne*
*flirer*
- Så det er her du kommer inn spradende naken!

Sencario:
- Det vil jeg ikke tenke på..
*klemmer om dem begge*
*kysser pannen hennes*
*blir sittende og vente*

Jakob:
- Bedre og bedre... Larissa er der nesten hele tiden, så orker faen ikke å gå...
*går bak henne*

Edward;
- Bedre ..
*Smiler kort*
- Det gjør ikke så vondt lengre ..
*Tar seg til brystet*

Zekiye;
*Smiler skeivt*
- Jaa ..
- Det ville du vel likt .. ?
*Ser opp på ham*

Sina:
*ligger med hodet under haken hans*
*er så trett*
*døser av og på*

Albus:
-Ja, hun er ikke lite frekk
*lett kald*

Delia:
*smiler varmt*
-Det er jeg glad for ..

Nicholas:
*smiler lurt*
- Mhm..
*kysser pannen hennes*
*humrer svakt*

Jakob:
*rister fort på hodet*
- Faen så jeg hater folk..
*flirer ondt*

Alanya:
*tar farvel med Albus*
*ser lurt opp på Jakob*
-Ikke meg vel?

Edward;
- Kom hit ..
*Lager plass til henne i sengen*
*Flytter seg forsiktig*
*Holder hånden hennes*

Christine;
*Våkner*
*Prøver å prate*
*Men har en slange langt ned i halsen*
*Kjenner panikken stiger*

Zekiye;
*Ser opp på ham*
*Hever det ene øyenbrynet*

Delia:
*reiser seg og kryper inntil*
*legger armene forsiktig om ham*
-Går det fint?

Sina:
*hører pleierne sier Christine har våknet*
*setter seg brått opp*
-Kan vi komme inn?
*ser de nikker, men sier kun en om gangen*
*ser fort på faren*
-Gå du
*smiler svakt*

Nicholas:
- Så... kle av deg da..
*humrer*
- Så .. mer av huset å vise?

Sencario:
*smiler fort mot henne*
- Takk...
*går rolig inn på rommet*
- Christine..?
*går sakte mot henne*
*stryker henne over pannen*
- Hei vennen

Jakob:
*smiler lurt*
- Ikke alltid!

Edward;
*Nikker*
- Nå så
*Smiler varmt*
*Kysser pannen hennes*
*Lagt armen godt om henne*

Christine;
*Oppdager mer og mer at hun nok en gang feilet*
*Var sikker denne gangen*
*Men ble nok en gang skuffet*
*Prøver fortvilet å slå alle unna seg*
*Men er så neddopet at hun såvidt klarer å løfte armene*
*Sitter i sengen i den blå sykehus skjorten*
*Ser nedover armene sine og skammer seg*
*Ser opp og bort når faren kommer inn*
*Smiler skeivt, svakt*

Zekiye;
- Ånei du ..
*Slår ham svakt i magen*
- Det er ikke slik.
*Kysser ham igjen*

Sencario:
*setter seg rundt oppå sengen*
*holder hånda hennes*
*kysser hånda hennes*
- Vennen..
- Du trenger ikke gjøre dette om og om igjen.
- Er det verdt det?
*stryker henne over pannen*
*vet ikke om han skal tørre å si hva Therana fortalte nå*

Nicholas:
*smiler lurt mot henne*
- Neivel...
*klemmer seg inntil henne*
*går rolig etter*

Theodin:
*ser opp på faren*
*biter seg i lippa*
- Pappa....
*klemmer seg bedre inntil ham*
- Mamma gråter..

Christine;
- Jeg feilet .. igjen ..
*Sukker lett, svakt smilende*
*Ser nedover seg selv*
- Se .. er jeg ikke patetisk .. ?
*Legger hodet på skakke*
*Gir ham aldri øyekontakt*

Zekiye;
*Viser ham hele huset før det er middag*
*Ser barna sitter klar allerede*
*Smiler varmt*
*Går rolig inn med Nicholas ved sin side*

Sencario:
*skjønner hun er svært neddopet*
*bøyer seg litt nærmere*
*smiler forsiktig*
- Du er ikke det
- Men du må ikke stenge deg inne
*kysser pannen hennes*
- Jeg har nyheter... fra Syria..
*ser alvorlig på henne*
- Ting er ikke som du tror.

Nicholas:
*smiler lurt mot henne*
*Setter seg rolig ned i det flotte herskapshuset*
*humrer*

Christine;
- Det er dem aldri ..
*Fnyser lett*
*Drar i de litt for korte ermene*

Zekiye;
*Rynker pannen mot ham*
- Hva er det ?
*Legger hodet på skakke*

Lewis;
*Nikker kort*
- Hun kommer snart hit ..
*Tripper der han sitter i sofaen*
- Da blir hun glad igjen.

Alanya:
*fnyser av ham*
-Ikke lyv, jeg er favorittpersonen din!
*dytter i ham*

Delia:
*nyter varmen hans*
-Hva skulle jeg gjort om du ikke hadde klart deg?
*stille*
-Det er sånn at jeg knapt orker tanken!

Sencario:
- Du...
*hvisker mot henne*
*kysser pannen hennes*
- Dette skal vi klare
- Jeg er her for deg.. og er glad i deg
*stryker over kinnet hennes*

Nicholas:
- Nei det... bare er veldig stort og...rart
*smiler over mot henne*
*Ser på tjeneren som går rundt henne*

Theodin:
- Hvor snaaaart?
- Sånn mormor snaart eller sånn nå snart?
*ser opp på ham*

Jakob:
*Smiler lurt*
- Selvfølgelig
*kysser pannen hennes*

Edward;
- Robin ville tatt over ..
*Humrer svakt*
- Som straff for å prøve å hindre ham måtte du nok ha vasket gulvene .. ?
*Prøver seg på humoren*

Christine;
*Rister stille på hodet*
- Det vil aldri bli det samme ..
*Hvisker spakt*

Zekiye;
- For mye, mener du ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Lewis;
- Hva er mormor snart ?
*Rynker pannen og ser på sønnen*

Sencario:
- Therana overhørte en samtale mellom to i Syria..
- Ruby og Robert...
*Ser lenge på henne*
- Kjenner du dem..?
*alvorlig og tung om brystet*
- Det har vært en komplott mot deg.

Nicholas:
- Nei for all del.. bare...
- Hvem har du drept for dette?
*ser over på henne*
*flirer*

Theodin:
- Sånn.. jada, snaaart... åsså skjer det ikke..
*sukker tungt*

Alanya:
*smiler mykt og låser opp døra*
*setter James ned på gulvet og tar av ham ytterklærne*
*kler av seg selv etterpå*
*tusler inn på kjøkkenet og setter på kaffen*

Delia:
*smiler svakt*
-Ikke tull ..
-Jeg mener det
*stryker ham over hånda*

Jakob:
*Ser etter henne*
*smiler svakt, forsiktig*
*ser etter James*
- Du er en god mor.. du vet det?

Alanya:
*ser på ham og bryter ut i et varmt smil*
-Det kom litt brått på?
*finner frem to kaffekrus*

Jakob:
*smiler svakt, flau*
- Jeg mener...
*går rolig etter henne*
- Ikke ta det til deg... det han sa..