Harry Potter Rollespill 124!

Lewis;
- Hva .. ??
- Herregud Ana ..
- Dem har ungene med seg !!
*Stirrer sjokket på henne*
- Nicholas blir ikke stabil ..
- Vi burde advare Zekiye !

Zekiye;
*Ser til ungene*
*Før hun går selv for å legge seg*
*Småirriter hele veien*
*Sier ikke stort idet hun kommer inn*
*Gjør som hun pleier*
*Tar en dusj før sengetid*
*Kan ikke sette fingen på det*

Therana:
- Jeg vet det...
- Tro ikke at jeg ikke vet hva han er i stand til...
*lar kappen falle fra hodet*
- Hvordan får vi... kontakt med henne..?

Nicholas.
*ligger og ser etter henne*
" Selvsagt måtte hun dusje...."
*sukker irritert*
*ligger med den boneren!*

Sina:
-Hva snakker du om?
*ser forvirret på henne*
-Jeg skjønner ikke..

Adrian:
*tar ansiktet hennes mellom hendene sine og kysser henne mykt*
-Gå og kle på deg
-Jeg tar deg med ut på middag
*smiler varmt*

Christine;
*Vet hun er slem som idet hele tatt nevnte noe*
*Men kan ikke dy seg lengre*
*Hørte moren og Lilly prate*
*Holdt det hemlig siden den gang*

Ruby;
*Nikker*
*Kysser henne igjen*
- Kommer snart ..
*Kysser ham en siste gang*
*Reiser seg og går for å skifte*

lewis;
*Presser leppene sammen*
- Jeg viste det var for godt til å være sant ..
- Og nei, det var en grunn til at dem dro
- Slik at ingen kunne finne dem ..

Zekiye;
*Kommer inn igjen etter sin tid*

Sina:
*ser fort ut mot Larissa og Sencario*
-Christine .
-Hva er det du vet?
*ser bedende på henne*

Adrian:
*reiser seg*
*ser etter henne og smiler svakt*
*trekker håndflatene over de mørke buksene*
*holder ut armen til henne*

Christine;
*Smiler trist*
- Beklager Sina ..
*Ser på henne*
- Men de har ikke vært ærlig med deg ..

Ruby;
*Kledd seg om og kommer inn igjen*
**Lar håret henge løst*

Sina:
*kjenner hun fryser til*
*ser ut til foreldrene igjen*
-Men ....
*ser over på søsteren*
*kjenner hun er helt tørr i halsen*
*rister på hodet*
-Det er ikke sant

Adrian:
*følger henne med blikket hele veien*
*tar hånden hennes*
*snurrer henne rundt og smiler varmt*
-Du er nydelig.
*tar henne inn i armene sine*
-Så utrolig vakker.
*kysser henne mykt*

Christine;
- Hjelp meg ut, og jeg vil si det ..
*Setter seg på sengekanten*
*Legger en hånd på skulderen hennes*

Ruby;
*Kysser ham mykt igjen*
- Du og ..
*Smiler varmt*

Sina:
*presser leppene sammen*
-Nei. Sencario er faren min
*river seg løs fra grepet hennes*
*ser hardt på henne*
-Du trenger hjelp..!

Adrian:
*tar hånden hennes*
*smiler varmt og leier henne med seg ut*
*gjort alt klart for lenge siden*
*styrer veien mot Det Blå Rommet*
*kysser kinnet hennes fort*
-Jeg håper du er sulten
*åpner døra for henne*

Christine;
- Men ikke den biologiske .. ?
*Legger hendene over kinnene hennes*
- Er han vel .. ?
*Ser inntrengende på henne*
*Vender hodet hennes mot faren i gangen*

Ruby;
*Smiler varmt*
- Det kan du vedde på ..
*Smiler varmt*
*Fletter hånden i hans*

Sina:
*kjenner hun faktisk, mot sin vilje, blir usikker*
*gjentar seg selv*
-Det er ikke sant!
*trekker seg bort fra henne*
-Ikke lyv for meg!

Adrian:
*smiler varmt*
*kysser henne lett*
*trekker ut stolen for henne før han selv setter seg*
*ser det kommer noen inn og sjenker opp vin til dem*
-Skål, elskede
*løfter glasset*

Christine;
- Ville jeg noen gang lyve for deg, Sina ..
*Hvisker stille*
- Jeg er her for hverandre .. husker du .. ?
*Smiler svakt, varmt*

Ruby;
*Setter seg ned*
- Takk ..
*Smiler varmt*
*Setter seg godt tilrette*
*Sukker lett*
*Plukker opp glasset*
- Hva skåler vi for .. ?

Sina:
*legger hendene over ansiktet*
-Neineinei ..
*rister på hodet*
-Hvem er faren min om ikke han er ?!

Adrian:
-Oss vel
*klinker glasset i henne*
*blitt pushet i av moren*
*fått beskjed om å skynde seg*
-Det er noe viktig vi må snakke om

Therana:
*hvorfor starter dette alltid slik*
*senker blikket*
-Jeg ville bare..at du skulle vite om det...ikke stresse deg..

Nicholas:
*ser sultent på henne*
*smiler stramt*
-Der er du ..endelig pus

Christine;
*Biter seg i leppa*
*Rister bare på hodet*
*Vet hun har lagd liv og røre i leiren nå*
*Men gjør det kun for seg selv*

Ruby;
- For oss ..
*Klinker og drikker litt*
*Før hun setter glasset fra seg*
- Hva tenker du på .. ?
*Smiler varmt*
*Har sine håp*

Lewis;
- Nei men hva vil du jeg skal gjøre .. ?
*Hadde drept Nicholas om han viste det var han som hadde skadet henne*
- Det er Zekiye, hun som gjør ting mulig for oss .. !
- Mister vi henne, mister vi alt.

Zekiye;
*Går til walk in skapet*
*Himler med øynene*
- Ikke kall meg det ..

Sina:
*setter seg målløs ned på sengekanten*
-Hvor lenge har du visst det uten å si noe?

Adrian:
*setter glasset fra seg*
*ser maten blir servert akkurat når han skal til å åpne munnen*
*blir sittende stille mens de gjør seg ferdig og trekker seg unna*
*ser på Ruby og smiler svakt*
-Jeg har tross alt gjort dette en gang før, men ..
*siger ned på et kne*
*tar hånden hennes*
-Jeg lover å klø deg på ryggen om natten ..
*ler lett*
-Og elske og beskytte deg resten av livene våre
-Vil du gjøre meg den ære å bli kona mi?

Christine;
- Sina ..
*Sukker stille*
- Unnskyld ..
- Jeg ville bare du skulle vite det om noe skulle skje.
- For jeg tror ikke de ville sagt noe ..

Ruby;
*Lar ham ta hånden sin*
- Åhh Adrian ..
*Stråler*
- JajaJA !
*Biter seg i leppa*
*Smiler stort*
*Lar ham sette ringen på*
*Slenger seg rundt halsen hans og kysser ham*

Sina:
-Så alle vet det .. utenom meg
*blir helt stille*
*legger ansiktet i hendene*
-Åh, jeg føler meg så dum!

Adrian:
*var ikke noen overraskelse at hun sa ja*
*legger hendene om henne og kysser henne mykt*
*ser varmt på henne*
-Nå må det i alle fall feires!
*ler lett og skyver ut stolen til henne*
*fortsetter måltidet*
*spiser med den ene hånda, holder hennes i den andre*

Christine;
*Legger armene om henne*
- La oss flytte her fra ..
*Hvisker stille*
*Villig til å si hva som helst*
- Jeg, du og Angela ..
- Bort fra de menneskene som bare lyver for oss ..

Ruby;
*Smiler varmt*
*Studerer den ikke så lille stenen hånden hennes nå pryder*
- Den er nydelig ..

Therana:
*blir stille*
*ser bort*
-hun er sterk...Nicholas virker svak nå etter..dysjen min...

Nicholas*
Rynker pannen*
-hva vil du bli kalt da...?
*smiler lurt*

Sina:
*ser lenge på henne*
-Mener du det?
*mer enn villig, føler seg ikke trygg når Robert vet hvor de er*
-Men hvor?

Adrian:
*hørte Delia og Ruby hadde vært inne hos gullsmeden tidligere*
*spurte enkelt bare hvilken sten Ruby hadde tittet på, og kjøpte den*
-Jeg håper du likte den
*smiler skjevt*

Lewis;
*Rynker pannen*
- Hva mener du ?

Zekiye;
- Bare ..
*Sukker oppgitt*
*Leter frem klær til morgendagen*

Christine;
- En eller annen plass ..
- Bare langt unna her.
- På månen omså .. !
*Ler lett og klemmer henne*

Ruby;
*Meget klar over det*
- Den er perfekt ..
*Helt i skyene*
- Nå vet jeg at du aldri vil forlate meg ..
*Smiler varmt*

Sina:
*sitter og ser ned på hendene sine*
-Åh, om bare ..
-Men du kommer ikke ut herfra en gang!

Adrian:
*løfter hånden hennes og kysser den*
-Det håper jeg virkelig
*smiler varmt*
-Den kler deg.

Christine;
- Bruk staven din ..
*Smiler svakt*
*Legger hånden over kappen hennes*
*Ser ned i fanget hennes*

Ruby;
- Takk ..
*Rødmer svakt*
*Overøses av hans kjærlighet*
- Herregud ..
*Kjenner gledestårene triller*
*Tørker dem bort*

Sina:
*skal til å protestere, si at foreldrene kommer til å lure*
*men kommer så på hva de har holdt skjult for henne*
*reiser seg stille og går ut på gangen*
-Christine vil se Angela
*smiler stramt*
*går mer og mer opp for henne hvor ulike hun og Sencario er*
*tar med seg datteren inn til Christine igjen*

Adrian:
*går bort og setter seg på huk foran henne*
*smiler varmt*
-Jeg tror aldri jeg har sett deg gråte før
*tørker kinnene hennes*