Harry Potter Rollespill 124!

Robert:
- JA for faen jeg vil ha deg!!!
*ser ned på seg selv*
*banner lavt*
*Ser sultent på henne*

Jonathan;
*Svelger snorken*
- Hum, hjemme alt ?
*Glipper med øynene*

Ruby;
*Smiler varmt*
*Ligger trygt i armene hans*
- Jeg elsker deg, Adrian ..
*Lukket øynene*

Lewis;
*Fnyser*
- Du vet ingenting .. !
- Jeg har tatt ubrytlighetsløftet .. !
- Du kan inne bare 'bryte' løftet vårt !
*Irritert*
- Dette er livet mitt !!

Zac:
*rynker pannen hardt*
*Ser lenge på ham*
- Elsker du henne?
*stirrer rasende på ham*
- Si meg, det var vel ann Ter Draconiz selv som ordna det løftet?!
*kjenner det koker i ham*
- jE prøver barre å ordne opp!
*snur seg rasende bort*
- Hvor er søstera di?
*freser irritert*
- Din kones stemor!!

Sina:
-Hvorfor sier du det nå?
*nesten på gråten*
*klamrer Angela til seg*
-Vi kunne hatt det så bra !

Lucy:
*smiler stramt*
-Har du sovet hele tiden?
*legger armene i kors*

Adrian:
*ser ned på henne med hevede bryn*
-Etter all denne tiden?
*stryker henne på kinnet*

Robert:
- Hvordan i helvette kunne vi hatt det bra?
*Ser kaldt på henne*

Therana:
*sitter alene på sengekanten*
*klissvåt*
*klemmer håndkle forsiktig om seg*
*hører Nadya er inne i dysjen selv*
*Ser sakte opp når Abraxas kommer inn*

Sina:
-Fordi vi ventet et barn ..
-Fordi vi er mer like enn du tror!
*ser ømt på ham*
-Ikke la sinnet ditt gå utover meg
-Det er for sent uansett

Abraxas:
*kommer tilbake med maten og setter det på sengen*
*vet ikke hvordan han skal oppføre seg med henne*
-Hvor er Nadya?

Robert:
- Så slutt å klag så jævlig da...
*ser ned på datteren*
- Legg henne ned..
*nikker mot vugga*

Therana:
*Ser fort på maten*
*føler seg bare enda mer kvalm*
*lukker øynene og blir sittende, levende død*
- Dusjen...
*Ser han går inn*

Nadya:
*kommer ut av dysjen*
*Ser fort opp på ham*
- Så hun ok ut?
*hvisker*

Jonathan;
- Nei .. Kanskje ?
*Smiler søtt*
- Fin tur ?
*Setter seg omsider opp*

Ruby;
*Nikker*
- Og jeg vil fortsette å gjøre det ..
*Kysser ham mykt*
- Jeg er evig din, Adrian.

Lewis;
- Jeg har vært innestengt ..
- Hva får deg til å tro jeg vet noe ?
*Alvorlig*

Zac:
- Du er fri nå... frisk..
*Ser fort på ham*
- Så... pakk sakan dine sammen, så drar vi.
*skuffet over at han ikke får et takk engang*

Sina:
-Min mor kommer snart hjem
*tviholder på barnet*
-du burde dra

Abraxas:
*ser fort på Nadya og trekker på skuldrene*
-Samme som før ..
*stille*
-Hvorfor tok du henne hit?

Lucy:
-Ja
*smiler stramt*
-Veldig
*reiser seg og rydder bort tingene han spiste av*

Adrian:
*kysser henne mykt igjen*
-Det hadde vært så mye lettere om vi hadde vært sammen
*smiler spakt*

Robert:
*Ser lenge på henne*
- Jeg kan være kjapp.
*hever øyenbryne svakt*
- Værsåsnill. så får jeg fred....

Nadya:
*Ser lenge på ham*
- Jeg synes synd i henne...
*Ser mot døra*
- Og hun har klørna sine om deg.
- Jeg får heller dele enn å miste deg.
*går fort forbi ham og ut*

Lewis;
- Hvor ?
- Du har jo revet fra meg en del av meg !
*Rasende*

Ruby;
*Nikker*
- Men det er ikke umulig .. !
*Ser opp på ham*
- La oss gifte oss !
- Fullføre det vi begynte på ..

Jonathan;
- Jeg skal ta det .. !
*Litt for sen*

Zac:
*Ser hardt på ham*
- Draconiz.. du skal værr glad du er kvitt ne..
*snur seg mot ham*
- Du må vel ha ett sted...?

Lewis;
- Det sier jeg ikke til deg.
*Grav alvorlig*
- Jeg kan ikke tilgi deg for dette ..
*Går mot døren med sønnen i armene*

Zac:
*rynker pannen hardt*
*stirrer på ham*
- Tilgi meg for hva!?!!
*går rasende etter ham*

Sina:
*tør ikke annet enn å gjøre som han sier*
*vet han har et fryktelig temperemang*
*legger rolig fra seg Angela*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*trekker hendene over ansiktet*
*føler seg som tidenes idiot*
*tar en stund før han kommer ut til dem*

Adrian:
*smiler skjevt mot henne*
-Gifte oss ?
-Er ikke det litt for tidlig til å tenke på det?
*stryker håret hennes bort*
-Vi har god tid

Lucy:
-Du trenger ikke reise deg, Jonathan, jeg tar det!
*legger det hardt ned i vasken*

Lewis;
- For alt du har utsatt meg og mamma for !!
*Roer seg litt for Theodin*
- Jeg vil ikke se trynet ditt igjen.

Robert:
*går rolig mot henne*
*legger hendene på skuldrene hennes*
*lar den ene leke seg opp i håret hennes og den andre ned ryggen hennes*
*kysser henne dypt*
*kjenner han er stiv som en pinne*

Nadya:
*går fort igjennom klærna sine*
- Jeg håper denne passer deg bedre...
*smiler fort*
*tar den andre kjolen fra henne*

Zac:
*stirrer på ham*
- Verkelig....?
*iskald*

Ruby;
*Smiler varmt*
*Kysser ham igjen*
- Sverger du .. ?
*Ser på ham*

Jonathan;
- Lucy, hva er det .. ?
*Går ut på kjøkkenet*
*Legger armene om henne det hun står med oppvasken*

Lewis;
- Virkelig.
- Forsvinn fra mitt åsyn.
*Går ut*

Sina:
*vet ikke hvordan det kommer til å bli*
*ikke hatt sex siden fødselen*
*livredd hun kommer til å få vondt*
*prøver å slappe av i grepet hans*
*kysser ham ømt igjen*
*trekker av seg genseren*
*fått kroppen sin tilbake*
*men syns de store brystene virker helt malplassert*

Abraxas:
-Jeg skal gå og se til ungene
*smiler stramt*
*går inn på naborommet*

Adrian:
*vet han aldri vil få Christine tilbake*
*nikker stille*
-Ja
*stryker henne stille over håret*
-Jeg sverger

Lucy:
*sukker stille*
-Beklager, jeg vet ikke helt
*skrubber fort og hardt*
-Jeg er sliten bare ..

Ruby;
*Smiler varmt*
*Legger seg tett inntil ham*
*Lukker øynene*
- Godt å ha deg hjemme ..

Jonathan;
*Smiler matt*
- Men du trenger ikke voldta oppvasken for det om ..
*Ler lett*
*Trekker henne unna vasken*
*Snur henne om*
- Min skatt ..
*Kysser henne mykt*
- Kom .. Jeg skal få deg til å slappe av ..

Robert:
*har absolutt ingenting imot det*
*griper tak i dem og drukner dwm i kyss*
*presser seg mot henne*

Nadya:
*ser hvor flau han blir**
*nikker*

Zac:*stirrer etter sønnen,måløs*

Adrian:
*ser opp i taket*
-Godt å være hjemme ..
*lukker øynene sakte*
*sovner ikke lenge etter*

Lucy:
*sukker oppgitt*
-Men oppvasken tas ikke av seg selv .. !
*får kyss på kyss*
-Jonathan ..

Sina:
*lar ham ta, røre og kysse*
*livredd han skal ta datteren*
*legger seg ned i senga og ser han kommer snart etter*

Abraxas:
*vekker dem en etter en*
*finner frem klærne deres*
*må hjelpe alle tre i tillegg*

Ruby;
*Sover søtt i Adrians armer*
*Hatt en fantastisk natt*

Jonathan;
- Den springer ikke av ..
*Tar henne med seg på sofaen*

Adrian:
*våkner forvirret neste morgen*
*kommer fort til seg selv igjen når han ser Ruby i armene sine*
*lukker øynene igjen*
*vil ikke vekke henne*

Lucy:
-Du er håpløs
*smiler oppgitt og lener seg tilbake til brystkassen hans*