Harry Potter Rollespill 125

Nicholas:
*irritert*
*fnyser*
- KIYE!
*brøler etter henne*

Delia:
*ser han er vanskelig å ha med å gjøre*
*men det spillet kan hun og*
*legger armene i kors*
*senker ikke håna, bare presser på*
*ser tauene strammes rundt håndleddene, halsen og underlivet*

Albus:
*ser fire stk kommer løpende og får tatt Therana med seg*
*håper Samantha har fått kommet seg ut av badet hennes*
*sukker og trekker en hånd over ansiktet*

Sina:
*kysser ham på nytt og nytt*
-Det vil vi veldig gjerne.
*klemmer seg hardt inntil ham*

Adrian:
*hever et bryn*
-Hva hendte da?
*setter seg ned og får henne til å sitte også*

Nicholas:
*kjenner det blir vanskelig å puste*
*kjenner knapt fingrene sine*
*ser iskaldt på Delia*
" Du skal dø!"

Therana:
*blir fraktet bort, ikke helt frivilig, med de andre pleierne*
*fortsetter å skjelle Albus ut, men skjønner hun ikke vinner på det*

Samantha:
*kommer tuslende opp*
*smiler fort til de andre pleierne*
*smiler lurt mot Abraxas*
*går fort inn på pauserommet*

Sebastian:
*smiler varmt*
*kysser henne tett igjen*

Nadya:
*kommer hjem til Sencarios " tomme" hus*
*lytter etter lyder*
- Hallo..?

Delia:
*ser han begynner å bli blå*
*letter litt på trykket*
-Klar for å samarbeide nå?
*smiler søtt*

Albus:
*sukker og går fort etter Samantha*
-Vi har store problemer hvis Therana sladrer.
*flirer svakt mot henne*

Sina:
*blir liggende sammen med ham og småprate og kose en stund til før hun trekker seg unna*
-Nå må jeg gå.
*smiler trist og stryker ham over kinnet*

Abraxas:
*snorksover ovenpå*
*hører knapt at døra går igjen*
*ei heller at Nadya roper*

Nicholas:
*puster fort og tungt*
*ser iskaldt på henne*
- De er i kongens del av palasset

Samantha:
*snur seg mot ham*
*flirer svakt*
- Slapp av..
- Hun ligger på mentalen
*trekker på skuldrene*
*humrer svakt*
- Jeg har lyst på deg igjen..
*hvisker*

Sebastian:
*smiler forsiktig*
- Javel..
*setter seg opp*
- Når ser jeg deg igjen..?

Nadya:
*biter seg i lippa*
" Hvor er han..?"
*ser hverken han eller barna*
*kjenner panikken banker i brystet*
" Hvor er de..!?"

Delia:
*smiler og nikker*
-Mye bedre.
*reiser seg og går bort for å stryke ham over kinnet*
-Ser du, det var ikke så vanskelig?
*retter seg opp igjen*
-Du som har så mye makt, Nicholas.
-Kvinnene må da falle som fluer for en så sterk og mektig mann som deg?
*snur seg mot ham og smiler sjarmerende*
-Eller hva?

Albus:
-Du ..
*flirer oppgitt*
-Styr deg litt!
*men kjenner han ikke hadde hatt noe imot en runde til*

Sina:
*trekker på skuldrene*
-Når du vil.
*fester bhen bak på ryggen*
*ser på ham over skulderen*
-Når har du tid?

Abraxas:
*våkner ikke med det første*

Nicholas:
*følger henne med øynene*
*hever øyenbryne svakt*
- Hva får du ut av dette?
*rynker pannen*
- Ed er ganske... gammel og utslitt..
*smiler lurt*
- Vil du ha ris Delia?

Samantha:
*flirer svakt*
- Uuh... javel
*ser sultent på ham*
- Jeg må jobbe litt..
*smiler trist*
- Ser deg senere...
*Ser ned mot buksa hans*
*flirer*
- Vi sees..
*går rolig ut av rommet*

Sebastian:
- Alltid..
*flirer svakt*

Nadya:
*hikser sårt inn i hånda*
" De har dratt!! "
" De har dratt fra meg..!! "
*vet ikke hvor hun skal gå*
*har bare et sted å dra...*

Zekiye;
*Går frem og tilbake på badet*
*Klarer ikke høre på*
*Biter seg i leppa*
*Vet nå hvor barna er*

Isabell;
- Den bare datt !
*Illustrerer for ham*

Christine;
*Ser spørrende på Adrian*

Delia:
-Jeg bare er nysgjerrig på hvorfor du klamrer deg til Zekiye som åpenbart ikke vil ha deg, når du kan få fem andre koner?
*smiler svakt*
*overhører kommentarene hans*

Albus:
*smiler lurt mot henne*
-Javisst ..
*studerer henne idet hun går ut døra*

Sina:
*smiler varmt*
-I morgen da?
*trekker genseren over hodet*
*og buksen over hoftene*
*setter seg ned på sengekanten og smiler varmt mot ham*
-Bare meg eller vil du hilse på Angela .. ?

Larissa:
*kommer akkurat inn dørene*
*ser hvor opprørt Nadya er*
-Hei, er du hjemme alt?
*smiler skjevt og går mot henne*
*hører ungene kommer løpende inn bak henne*

Adrian:
*smiler oppgitt*
*ser på Christine*
-En knust lampe på rommet ..
*sukker*

Nicholas:
- Du vet hvorfor..
*kjølig*
- Hun er konen min. Vi har barn sammen.
- Hun er min.
*smiler svakt*
- Ære Delia.

Samantha:
*arbeider.....hardt*

Sebastian:
*ser rolig på henne*
*biter sge i lippa*
- Jaja... ta henne med..
*smiler svakt*

Nadya:
*snur seg fort mot dem*
*stivner totalt*
- Ungene mine..!
*kjenner lettelsen tårer renner ned kinnet*
*hikser svakt*

Sencario:
*rynker pannen svakt*
- Alt i orden..?
*Ser fort på Larissa*

Christine;
- Åhh Isabell ..
*Reiser seg og går for å se skadene*

Isabell;
*Klyper faren*

Delia:
*nikker alvorlig og forstående*
-Så klart.
-Men du mister henne bare om du holder på slik du gjør.
-Tror du jeg hadde holdt på Edward om jeg hadde holdt på slik jeg gjør nå med ham hver dag?
*ler lett*
-Nei. Og dessuten .. hun er ikke en Draconiz.
-Du bringer ikke familien ære ved å holde henne her.

Sina:
*legger armene rundt nakken hans*
-Jeg elsker deg ..
*kysser ham mykt igjen*
-Ikke frik ut helt ennå

Larissa:
*ser forvirret ned på Nadya*
-Jeg vet ikke ..
-Hva er det?
*ser bekymret på henne*
-Har det hendt noe?

Adrian:
*ser ned på Isabell*
-Au !
*rynker pannen*
-Hva gjorde du det for?

Nicholas:
*ser lenge på henne*
- Hva vil du?
*iskald*
*lener hodet på siden*
*fnyser svakt*

Sebastian:
*flirer svakt*
- Ok..
*hvisker mot henne*
- Det er greit.. helt ærlig.

Nadya:
*klemmer om ungene*
*prøver å ta seg sammen*
- Det var jo ingen her..!!
*Ser hardt på dem*
- Hvor er Xas..!?

Isabell;
*Klyper ham igjen*
- Leseee .. !
*Reiser seg*

Delia:
-Jeg vil at du skal finne deg en ny kone.
-Og la Zekiye ta med seg barna og dra hjem.
-Du har ødelagt familien vår nok, Nicholas, du trenger ikke å ødelegge barna dine i tillegg.
*lett kjølig*

Sina:
*smiler varmt*
-Jeg setter uendelig stor pris på det.
*hvisker mot ham*
*stryker fingrene over brystkassen hans*
-Vi snakkes.
*smiler lurt, kysser ham en siste gang og går ut av døra*

Larissa:
-Han sover, tror jeg?
-Beklager, ingen av oss visste du skulle komme hjem nå!
*stryker henne forsiktig over armen*
-Unnskyld, Nadya.

Adrian:
*sukker*
-Jada, Isabell.
*finner frem boka og åpner den*
*begynner å lese for henne*

Nicholas:
*ser opp på henne*
*flirer svakt*
*humrer lurt*
- Uffda.
- Vil du det du.
*kald*
- Synd det ikke blir slik.

Sebastian:
*smiler svakt opp til henne*
- Vi snakkes babe..
*ser etter henne*

Nadya:
*hikser svakt*
*slipper ungene forsiktig*
*Ser de er skremte*
*lar Larissa stryke henne over armen*
*prøver å ta seg sammen*

Delia:
-Hva er så spesielt med henne?
*hever brynene kaldt*
-En Venster ..
*fnyser*
-Du kunne virkelig gjort bedre.

Sina:
*immiverer hjem til faren til fullt kaos*
*ser heldigvis ikke ut som hun er nypult lenger*
*løfter Angela opp fra vognen*
*ser forvirret på gråtende Nadya*
-Hva foregår?
*rynker pannen*

Larissa:
*ser fort på Sina og smiler stramt*
-Senere ..
*setter seg ned og roer ned både mor og barn*
*hjelper jentene av med jakken men får ikke Max bort fra Nadya*

Nicholas:
*hever øyenbryne svakt*
- Så fintfølende du er for meg da...
*rynker pannen svakt*
- noe i gjerdet vennen?

Sencario:
*står som en idiot og ser på det*
*ser fort over på Sina*
*rister fort på hodet*
- Em...
- Jeg skal se om Xas er oppe...
*går stille mot trappa*

Nadya:
*tørker tårene fort*
*klemmer svakt om Max*
*klarer virkelig ikke stanse med gråtingen*

Delia:
-Du blir jo snart svogeren min.
*tør ikke slippe ham ennå*
-Det er viktig å hold fasaden, Nicholas.
-Men du har jo vært borte så lenge.

Abraxas:
*våkner når Sencario åpner døra til rommet*
-God morgen ..
*litt omtåka*

Max:
*klemmer hardt om moren*
-Mamma .. ?
*titter bekymret på henne*
-Er det noe galt?

Nicholas:
*rynker pannen svakt*
- Eller vil du bli konen min?
*skal psyke henne ut*

Sencario:
*kremter svakt*
- Hei..
- Em..
- Nadya sitter nedenunder og.. gråter..
- Kunne du kommet og..
*nikker mot gangen*

Nadya:
*rister fort på hodet*
*men kjenner tårene likevel renner*
*kysser pannen hans sårt*

Isabell;
*Setter seg på ham*
*Lar ham lese*
*Men klarer ikke sitte iro lenge*
*Kjemper med å holde øynene oppe*

Delia:
*smiler kaldt*
-Jeg ville heller at du hadde klort ut øynene mine og spist dem
*legger armene i kors*
-Skal du høre på hva jeg har å si?

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
*løper ned trappen*
-Nadya?
*setter seg ned ved henne*
-Hva er galt?

Adrian:
*ser hun er trett*
*fortsetter å lese i håp om at hun sovner*

Isabell;
*Vil ikke sove*
*Men klarer ikke kjempe mot søvnen*
*Gjesper stort*

Christine;
*Fikk ryddet opp på barnerommet*
*Kommer inn med nattklærne hennes*
*Legger dem ved Adrian*
*Smiler skeivt*
- Sulten .. ?
*Går på kjøkkenet*

Adrian:
*begynner å kle på Isabell nattklærne*
-Ja, gjerne
*smiler varmt*
*løfter Isabell opp*
-Skal bare legge henne
*går inn på soverommet*

Christine;
- Godt ..
*Smiler skeivt*
*Går på kjøkkenet og går gjennom skapene*
*Sukker oppgitt*

Isabell;
*Legger seg fint*
*Sovner like etter*