Harry Potter Rollespill 125

Christine;
*Biter seg i leppa*
*Smiler skjenert*
- Du ..

Nicholas:
- Behandlet deg som dritt på gata?
*hever øyenbryne*
- Jeg vil gjøre dere begge dronningen av Syria for faen...
*rister på hodet*

Nadya:
*går rolig inn med barna og Xas*
*klemmer seg tett inntil ham*
*leker rolig med barna*

Sencario:
*sukker tungt*
- Javel. Greit
*flirer ned mot henne*

Adrian:
*stopper og ser ned på henne*
*rynker pannen svakt*
-Gjorde jeg noe galt ?

Abraxas:
*kysser kona si til barnas store fornøyelse*
*ser de klapper og ler*
*flirer mot Nadya*

Larissa:
*klemmer seg inntil ham*
-Elsker deg.
*endelig fått samlet familien igjen*

Delia:
-Nei, du tok fra meg den plassen da du dyttet Edward ut
*iskald*
*skal ha tronen og fremtiden som dronning tilbake*
-Og hva Zekiye angår ..
*hever brynene lett mot henne*
-Tror jeg ikke hun er så veldig interessert?

Nadya:
*flirer ned mot barna*
- Hysj..!
*liksom stryker etter dem*
*klemmer seg tett inntil Abraxas*
*vil virkelig ikke slippe ham*
*kjenner hun tar tapet av barnet hardere enn hva hun trodde hun ville gjøre*

Sencario:
- Jeg elsker deg og
*flirer ned mot henne*
*klemmer om henne*

Nicholas:
*ser et par øyne bak ved veggen*
*smiler lurt*
*vet Robert og mennene hans er i veggene og følger med*

Zekiye;
*Fnyser*
- Du er faen meg så .. !!!
*Moser ham i hendene sine*
- Åhhh !!!

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei ..
- Jeg bare ..
*Smiler fort*
- Jeg elsker deg ..

Robert:
*kommer rolig ut fra den hemmelige inngangen til rommet*
*går rolig ut mot damene*
*smiler lurt og konsentert*

Abraxas:
*holder et grep om midjen hennes*
*ser det har gått innpå henne*
*kysser tinningen hennes forsiktig og flirer av ungene som prater ivrig i munnen på hverandre*

Larissa:
*smiler skjevt mot ham*
-Gleder meg til ferie ..
*ler lett og lener haken mot brystkassen hans*

Delia:
*venter bare på klarsignal fra Zekiye*
*allerede på vei med å løfte hånda*
-Han fortjener det.
*hører skritt bak seg*
*snur seg lynraskt og skyter Robert inn i veggen*
*hører hodet treffer først*
*freser*
-Det var for hva du gjorde mot Edward.

Adrian:
*smiler varmt*
-Jeg elsker deg og.
*trykker henne tettere mot brystkassen sin*
*kysser nesa hennes*
-Og jeg har savnet deg.

Nadya:
*takknemmelig for engangsskyld om at han klarer å lese henne*
*ser ned på ungene*
*må flire av de dramatiske eventyrene fra lekeplassen*

Sencario:
- Hysj på deg
*humrer*
*ser opp i taket*
- Hva tror du .... om Sebastian?
*ser ned på henne*
*vet om hennes forhold til ham*

Robert:
*faller ut av bevisstheten*
*slo seg godt i bakhodet*

Nicholas:
*nok tid for å ta bort oppmerksomheten hennes*
*river seg løs fra stolen*
*griper etter Zekiye*
- Nå..!

Zekiye;
*Stykker til*
*Svelger hardt*
- Nei .. !!
*Slår den ledige armen i ham*

Christine;
*Varmer henne*
- Jeg har savnet deg og ..
*Smiler varmt*

Nicholas:
*river henne rundt*
*klemmer henne beskyttende foran seg*
- Be henne overgi seg..
*lirker opp en kniv fra bukselinningen*
- nå...
*har den mot halsen hennes*

Abraxas:
*ville aldri byttet dem bort for noe når han tenker seg om*

Larissa:
*trekker på skuldrene*
-Jeg vet ikke.
-De får nå holde på ..
*sukker*
-Så får vi se hvordan det ender.
*biter seg i leppa ved tanke på Harry*
*likte ham virkelig, men lett å velge mellom ham og Sencario*
*må bare finne tid å fortelle ham det*

Delia:
"Faen!!"
*skulle slått til mens hun hadde tid*
*burde visst noe slikt ville skje*
*ser på Nicholas og Zekiye*
*svelger hardt*
-Nicholas .. ikke gjør noe dumt

Adrian:
*smiler mykt*
*trekker henne med seg til senga*
*god og forsiktig med henne*

Zekiye;
*Svelger hardt*
*Klynker*
- Gjør det Delia ..
*Hvisker*
- Jeg .. !

Christine;
*Er ikke helt med*
*Gjør det bare for ham*
*Er helt stille*

Sencario:
- Vi får vel det..
*sukker svakt*
*hører ungene ler fra kjøkkenet*
*glad at det ordnet seg noenlunde*
*setter seg tungt ned*

Nicholas:
*kysser Kiyes øre*
- Dumt...?
*smiler kaldt mot henne*

Jakob:
*rynker pannen svakt*
- Så.. han vil være med hu xn, men samtidig ha barn med deg?
*småforvirret over søsterens forklaring*

Delia:
*vil få pokker så mye trøbbel for dette*
*sender noen beklagende tanker til Edward*
*holder det kalde blikket på Nicholas*
-Du har sett ungene dine for siste gang
*hever hånda tvinger hånda hans ned*
*ser hendene hans løftes mot hans egen hals og klemmer til*
-Zekiye, kom hit.
*streng*
*ser Nicholas blir blåere og blåere*

Larissa:
*setter seg ned ved siden av ham*
-Hvordan gikk det med Lilly .. ?
*ser stille på ham*

Lilly:
*sukker*
-Han .. jeg tror egentlig ikke han har spesielt lyst på det.
-Han sa det var opp til meg.
*stryker seg forsiktig over magen*
-Men jeg vil ha det. Han sa han ville være der for meg og barnet, men ja .. han går tilbake til henne.
*senker blikket*

Nicholas:
*Står og blir kvelt av sine egne hender, og Delias krefter*
*gisper etter luft*
*har ingen å hjelpe seg nå*
*ser bedende mot Kiye*

Sencario:
- Overasskende... ok.
*ser på henne*
- Voksent og.. ryddig..
" Men vondt.."
- Jeg skal være med på ultralyd og alt det.. og stille opp..
- Men hun aksepterte at vi var sammen igjen.. forsto det.

Jakob:
*ser sårt på søsteren*
*klemmer henne fort*
- Godt han tar ansvar for ungen iallefall...
*men ser hun er knust*

Zekiye;
*Synker ned på kne*
*Kjenner tårene triller*
*Kryper unna ham*
*Hikster*

Nicholas:
*kjenner blodårene pumper i tinningen*
*hører ikke annet enn sin egen hvining*
*ser det begynner å prikke foran øynene hans*
*klemmer dem hardt, desperat igjen*
*men har ingen krefter som kan matche Delias*

Delia:
*holder seg kald hele tiden*
*lar ham smake sin egen medisin*
-Er du sikker på dette, Zekiye?
-Barna mister faren sin.
*har overhodet ikke medfølelse for ham*

Larissa:
*nikker stille*
*vet det kommer til å bli jævlig vanskelig for henne*
*kommer til å bli så sjalu*
*klemmer forsiktig om hånda hennes*
-Bra ..
*smiler svakt*

Lilly:
-Ja ..
*nesten på gråten*
-Unnskyld
*presser leppene sammen*
-Her kommer jeg og bare sipper.
*smiler spakt og trekker hendene over kinnene*
*sukker tungt*
-Det er mitt valg uansett.

Sencario:
*nikker stille*
*Ser fort over på Larissa*
*skjønner en liten brøkdel av hvordan hun føler det*
*men må gjøre det han må gjøre*

Jakob:
*legger armen om henne*
*klemmer om henne*
- Det gjør ingenting søss..
*smiler svakt ned til henne*
- Selvfølgelig kan du komme til meg.

Samantha:
*kommer stramt ned til Albus*
*nettopp hatt en ny dusj....*
*smiler stramt til ham*
- Avdelingsleder vil at du skal inn til Lanedama...
- Se om hun har roet seg ned og faktisk ikke mente det hun sa...
- En annen pasient som helst burde være på den lukkede cella..

Zekiye;
*Ser opp og møter Nicholas bedende blikk*
*Hikster sårt selv*
- Ta ham ..
*Hvisker*
*Legger ansiktet ned i gulvet*
*Redd for hennes og barnas liv*

Larissa:
-Jeg er stolt av deg.
*smiler svakt mot ham*
-Tar ansvar ..
*klemmer hånda si mellom hennes*
-Men ikke overrasket.
*smiler varmt*
-Jeg er dum .. du er den beste, Sencario
-Ingen menn er som deg.

Lilly:
*legger hodet inntil ham*
*hvisker*
-Takk ..
*ser varmt opp på ham*
-Jeg visste ikke hvor ellers jeg skulle gå.

Albus:
*nikker kort*
-Greit.
*vil helst ikke inn til Therana igjen*
*reiser seg og går forbi henne*
*snur seg mot henne i døråpningen*
-Opptatt i kveld?

Delia:
*gjør som hun ber om*
*holder taket til hun ser han segner om*

Nicholas:
*møter konas blikk en siste gang*
*kjenner han synker sammen*
*og forsvinner inn i mørket*

Sencario:
*Ser alvorlig på henne*
*smiler svakt, varmt*
- Du er ikke dum Issa...
*stryker henne over kinnet med den ledige hånda*
- Jeg elsker deg

Jakob:
*klemmer om henne*
*kysser pannen hennes*
- Alltid plass for seg
*hvisker ned til henne*

Samantha:
- Emm....
*snur seg rundt mot ham*
- Faktisk så...
*kremter*
- Skal jeg på jobbmiddag...
*smiler lurt*
- Med sjefen..
*stryker seg over brystet*
- Jeg tror jeg stiger i gradene i kveld.

Zekiye;
*Hører han treffer gulvet*
*Skriker sårt*
*Krøller seg sammen*

Robert:
*kommer mer til seg selv*
*setter seg sjanglett opp*
*hører Nicholas faller i gulvet*
*stirrer opp på Delia*
*tørr ikke lage en lyd*