Harry Potter Rollespill 125

Delia:
*kysser ham tilbake og nikker*
*smiler varmt*
-Jeg kan følge henne til rommet ditt?

Lucy:
-Jeg må få snakket med pappa snart.
*ser over på henne*
-Jeg har ikke vært helt ærlig med deg
-Det var han som ba meg dra
-Og jeg har ikke anelse om hvorfor
*stryker Eleanor over ryggen*
-Så .. alt går ikke så bra for tiden
*smiler fort*
*syns hun trenger å vite at alt ikke er så rosenrødt alltid*

Synne:
*kysser ham mykt*
-Klokka begynner å bli jobbtid ..
*sukker og stryker ham over armene*

Edward;
- Ja vil du gjøre det ?
- Hun vet hva det gjelder.
*Smiler fort*
- Vi snakkes ..
*Kysser henne en siste gang*
*Skilles ved døren hennes*

Emilie;
*Rynker pannen*
*Hadde sine mistanker*
- Hvorfor ??
- Hvorfor ville han gjøre noe sånt ?!
*Kjenner hatet mot faren ikke blir noe bedre*

Bernard;
*Nikker og sukker*
- Jeg vet ..
- Skulle ønske jeg aldri trengte å jobbe ..
*Smiler skeivt*
*Kysser henne mykt*
- Følg meg til døren .. ?

Delia:
*kysser ham mykt igjen*
*ser varmt etter ham, før hun går inn til Ruby*
-Har du kledd på deg?!

Lucy:
-Jeg vet dessverre ikke
-Men det er noe han ikke forteller oss
*stryker Eleanor over håret*
-Han er ikke helt seg selv

Synne:
*nikker*
*reiser seg og holder hånden hans hele veien*
*legger armene om nakken hans når han har kledd på seg*
*kysser ham lenge*
-Gleder meg til du kommer hjem allerede

Ruby;
*Ligger fremdeles i sengen*
*Kommer ikke til å gi seg med det første*
*Ligger der og synes synd på seg selv*
- Han kan bare ta henne ..
*Ligget og tenkt alt for mye på det*
- Jeg har ingenting iforhold til henne, uansett hva !!

Emilie;
- Har han aldri vært ..
*Legger armene i kryss og lener seg tilbake*
*Ser ut mot veien*

Delia:
*sukker irritert og setter seg ned på sengen*
-Slutt å synes synd i deg selv, han er her med deg og ikke henne nå, eller hva?
-Spis og kle på deg
*streng*
-Edward vil prate med deg. Han sa du visste hva det handlet om?

Lucy:
*ser stille på henne*
-Han elsker deg, Emilie, han bare .. har litt problemer med å vise det

Ruby;
*Setter seg tilslutt opp*
*Drar det lange håret over skulderen*
*Ser på henne samme måte som tenåring*
*Biter kjeven sammen*
*Vet hun aldri vil vinne over henne*

Emilie;
- "Litt" er vel en underdrivelse ..
*Hever det ene øyenbrynet*
- Han har aldri brydd seg om meg ..
- Noen gang !!

Delia:
-Kle på deg nå
-Ikke vær så vanskelig
*går ut av soverommet så hun får gjort det i fred*

Lucy:
-Det er ikke sant
*sårer henne å høre slikt, selv om det ikke er henne Emilie snakker om*
-Han bryr seg veldig mye
-Han har savnet deg så disse årene du har vært på Galtvort!

Ruby;
*Hopper i dusjen med det samme*
*Vet Delia er unådig*
*Må uansett til Edward*
*Skifter i en fei*
*Tuller håret inn i et håndkle og setter seg ned for å spise*
*Blir mer lunch enn frokost*

Emilie;
- Åja ?!
- Hvorfor skriver han da aldri til meg ?!
- Hvorfor kjefter han bare på meg når jeg kommer hjem !
- Enda jeg ikke har gjort noe galt .. !
*Gråten i halsen*

Delia:
*sitter med henne*
-Hva vil Edward prate med deg om?
*fryktelig nysgjerrig*

Lucy:
*kan ikke svare på det*
-Emilie ..
*strekker hånden ut mot hennes*

Ruby;
*Trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke ..
- Sa han ikke noe ?
*Er fullstendig klar over hva han vil*
*Men røper seg ikke for alt i verden*

Emilie;
- Nei.
*Alvorlig*
- Det er hans feil alt ..
*Reiser seg og begynner å samle tingene sine*

Delia:
-Bare at du visste hva det handler om
*hever et bryn*
*er ikke så dum*
-Ruby ..

Lucy:
-Hva ?
-Hva er hans feil?
*reiser seg hun og*

Ruby;
- Hadde du det ikke travelt .. ?
*Viker unna blikket hennes*
*Spiser frokosten*

Emilie;
- At han er slik !
- At ingen i familien vil ha noe med meg eller ham å gjøre !
*Drar jakken klønete på seg*
- Han finner alltid NOE å pirke på !

Delia:
*ser lenge på henne før hun lener seg tilbake i stolen*
-Greit. Jeg tar hintet.
*hater å ikke få viljen sin*
*reiser seg*
-Lykke til da
*smiler stramt og går ut av rommet*

Lucy:
*ser varmt på henne*
-Du ..
*legger Eleanor ned i vognen*
-Jeg er så lei meg for at du føler det slik
*legger en hånd på hver av armene hennes og stryker over*
-Uansett hva pappa gjør eller du tror han gjør ..
-Så er vi alltid her for deg!

Ruby;
*Setter frokosten fra seg når hun har gått ut*
*Sukker oppgitt og drar hendene over ansiktet*
*Går ut på badet og gjør seg ferdig*

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Sukker*
*Er minst like forvirret for tiden*
*Lar henne klemme henne*
- Jeg vil bare at det skal bli bra ..
- Eleanor bør ikke oppleve det vi har gått gjennom ..
*Stille*

Lucy:
*klemmer henne lenge*
-Det kommer til å bli bra
*smiler spakt mot henne*
-Jeg lover, ok?

Emilie;
*Nikker stille*
*Hikster kort*
*Går hardt over henne og*
*Blitt revet i to retninger hele tiden*
*Var glad i faren*
*Ville ikke dele ham med noen i verden*
*Spesielt ikke Lucy*
*Men kom seg over det*
*Ser den dag i dag at hun ikke ville overlevd uten henne*
*Stort sett henne hun har kunnet vendt seg til når hun var hjemme*

Lucy:
-Jeg er så glad i deg, jenta mi
*kysser pannen hennes*
*smiler ned mot henne*
-Uendelig glad i deg.
-Skal vi dra hjem til pappa nå?
*kjenner det er på tide, savner han helt sinnsykt*

Emilie;
*Nikker*
- Ja ..
*Ser ned på søsteren som og vil ha oppmerksomhet*
*Smiler varmt*
*Strekker seg ned og gir henne og en klem*
- Nå skal vi hjem til pappa ..

Lucy:
*smiler varmt og kysser dem begge fort*
*før de tar turen for å hente tingene sine*
*holder et tak om vognen, og ett tak om Emilie som holder Isabell, og immiverer*

Emilie;
*Kjenner det skal bli godt å komme hjem og*
- Borte bra, hjemme best .. ?
*Ser opp på Lucy med et halvt smil idet dem går inn*

Lucy:
*smiler og nikker*
*kjenner hun er svært nervøs for å se Jonathan igjen*
*låser opp døra og går inn etter Emilie og Eleanor*
-Jonathan?

Jonathan;
*Sitter i den tomme, mørke stua*
*Utslitt og ustelt*
*Grått sine tårer og vært veldig fortvilet*
*Angrer hardt på det han sa til Lucy*
*Var ikke helt seg selv i det øyeblikket*
*Vært under høyt stress*
*Sitter og halv sover i stua*
*Men hører dem kommer*
*Var redd dem aldri kom tilbake*
*Hadde ingen mulighet til å finne ut hvor dem dro*
- Lucy .. ?
*Kommer seg såvidt opp på bena*
*Tok det som sagt hardt - tydde til flasken når det var verst*

Lucy:
*går inn i stuen*
*stivner til når hun ser ham*
*lukker døra før Emilie kommer inn*
-Åh, Jonathan ..
*på gråten allerede*
*går fort bort for å rydde bort flaskene før Emilie ser dem*

Emilie;
*For sent*
*Kjente det i øyeblikket dem kom inn dørene*
*Blir stående i yttergangen*
*Hjelper Eleanor av med klærne*

Jonathan;
- Lucy .. jeg ..
*Ser etter henne der hun løper rundt*
- Unnskyld .. !
- Jeg mente ikke noe av det jeg sa den dagen .. !
- Vær så snill og tilgi meg ..
*Ikke helt edru*

Lucy:
-Du er full.
*kaldere enn ment*
*men er så fryktelig forbannet på ham nå*
-Gå ovenpå og legg deg
*fyller en pose med bare flasker og bokser*
*står med ryggen til*