Harry Potter Rollespill 130!!

Emilie;
*Sukker oppgitt*
- Vel jeg orker ikke .. !
*Reiser seg og går*

Bernard;
- Emilie ..
*Advarende*
*Hører hun går opp*

Emma;
*Nikker*
- Jeg skal passe på .. !
- Dustejonas ..
*Dulter i broren når moren ikke ser*

Synne:
*ser fort på Frodo og hever brynene*
-Ikke gå etter henne.
*reiser seg selv for å gå*
-Emilie!

Jonas:
*ser trist opp på henne og trekker hånden ut av hennes*
-Kan vi ikke leke, Emma?

Emilie;
*Drar hendene gjennom håret*
- Kommer snart .. !
*Takler det ikke*

Emma;
- Bare hvis du er tjeneren min .. !
*Smiler lurt*

Synne:
*trasker opp trappen etter henne*
-Du ..
*rynker pannen svakt*
*ser inn på Frodos rom*
-Er det noe galt .. ?

Jonas:
*tenker over det en stund*
*nikker*
*vil heller det enn å være alene*

Emilie;
- Nei det går fint.
*Drar ermet over kinnet*
*Roter i bagen sin*

Emma;
- Ok, kom !
*Drar ham med seg*

Synne:
-Emilie ..
*går lenger inn i rommet*
*legger en hånd lett mot skulderen hennes*
-Jeg er her for deg om du trenger å prate.

Jonas:
*blir villig med*
-Hva vil du gjøre da?

Emilie;
- Mhm.
*Sitter med ryggen til*
*Går unna hånden hennes*

Emma;
- Vi kan lage hytte ?
*Går opp*
*Begynner å dra frem pledd og puter*

Synne:
*biter seg i leppa*
*setter seg rolig ned på sengekanten*
-Er dette pga mamma?

Jonas:
*nikker ivrig*
*prøver å dra i et pledd, men blir for tungt*
*tar heller en pute og tar den med seg*

Emilie;
- Hva vet vel jeg ..
*Trekker på skulderen*
- Jeg har ingen mamma.
*Biter kjeven sammen*

Emma;
*Lar ham være med*
*Ser hun må selv være med om det skal bli som hun vil*

Synne:
-Det har du vel
*smiler svakt mot henne*
-Lucy har opptrådd som mammaen din siden du var tre .. !

Jonas:
*styrer på som han vil han*
*slenger litt puter her og litt puter der*

Emilie;
- Du viste det du og .. ?
*Rynker pannen og ser ned i hendene sine*
- Hva med min virkelige mamma, hvorfor kunne jeg ikke bo hos henne ?
- Hun ville vel ikke ha meg ..
*Biter kjeven sammen*
*Lurer på så uendelig mye*

Emma;
- Nå må vi ha is .. !
*Drar Jonas med seg for å hente is*

Synne:
*ser lenge på henne*
*trodde hun visste*
-Hun er død, Emilie ..
-Hun døde da du var liten

Jonas:
-Jaa, is!
*løper etter henne*
-Is, is iiis
*løper inn på kjøkkenet*

Emilie;
*Levd på Lucy's løgn det siste året*
*Presser leppene sammen*
- Selvfølgelig.
*Slår siste plagget opp i sekken sin*
- Hva mer har hun løyet om ?!

Emma;
*Ser fryseren er låst*
*Sukker oppgitt*
*Drar frem en stol og klatrer opp*
*Finner nøkkelen og får låst opp*
- Hvilken is ?!

Synne:
*ser uforstående på henne*
-Hva .. hva har hun sagt?
*rynker pannen svakt*
-At hun er moren din?

Jonas:
*står på gulvet og ser opp på henne*
-Jordbæris!
*gliser*

Emilie;
- Dere alle vet det !!
*Sukker irritert*
- Ja, hun har sagt det.
- Ikke spill dum .. !
*Snur sg og ser på henne*

Jonas;
*Himler med øynene*
*Finner jordbæris til ham*
*Velger selv cola*

Synne:
*rister på hodet*
-Jeg trodde hun hadde sagt det som det var
*biter ser i leppa*
-Men, Emilie .. hun ville sikkert ikke gjøre deg mer forvirret !
-Du har vært gjennom nok som det er

Jonas:
*tar imot og smiler fornøyd*
-Nå må vi opp i hytten!

Emilie;
- Vel, hun har gjort en veldig fin jobb .. !
- Jeg vet alt om pappa.
- Og hun lyver.
- Han ville aldri gjort meg noe !

Emma;
*Nikker og løper*
- Der kan du sitte
- Dette er min plass !!

Rafael:
*skal liksom klare å passe på alle barna.*
*gjør nå sitt beste da!*

Ather:
- Kan jeg forstå..
*vet ikke hvor mye han vil spørre henne*
*smiler fort og nikker*
- Takk takk..

Samantha:
*kjente det*
*rister svakt på hodet*
- Så.. jeg antar siden du ligger med meg at det ikke er sjangs i havet at dere blir sammen igjen?

Synne:
-Hvem vet, men ..
-Husk at han såret mamma veldig, Emilie.
-Hun er sikkert bare redd for at det samme skal skje med deg.
*ser alvorlig på henne*
-Skjønner du?

Jonas:
*sukker og setter seg på gulvet*
-Javel da.
*griser en god del*
*ikke så lett å spise is*

Sina:
*nikker og biter seg i leppa*
-Jeg vet ikke helt hvor alt er ..
-Hva vil du ha?

Albus:
-Nei.
*smiler fort*
-Det tviler jeg på.

Emilie;
*Trekker på skulderen*
- Hvem vet, hva ?
- Vi ser vel det når han kommet ut ..
*Smiler stramt*

Emma;
*Flirer*
- Du griser ..

Synne:
*rynker pannen*
-Hm
-Vet du når han kommer ut?
*lett bekymret*

Jonas:
*is nedover hele haken*
*gliser mot Emma*
-Du og!
*peker mot kinnet hennes*

Emilie;
- Snart.
*Alvorlig*
- Han er ikke blid.

Emma;
- Nehei !
*Drar et pledd over kinnet*

Synne:
*biter seg hardt i leppen*
*kan tenke seg det*
-Har du snakket med ham?

Jonas:
*ler høyt*
-Emma griiiser!
*har et mye høyere volum nå enn når moren er hjemme*

Emilie;
*Nikker*
- Ja

Emma;
- Dustejonas ..
*Presser leppene sammen*

Synne:
-Når da?
*hever brynene lett*

Jonas:
-Slemmeemma!
*geiper tilbake*