Harry Potter Rollespill 152!

Lizzi:
- Sencario - 42
- Kristy - 59
- Enya - 42
- Therana - 23
- Ather - 20
- Theodin - 5
- Thobias - 32
- Nadya - 27
- Terina - 5
- Harry - 65
- Jakob - 29
- Nathalie 16
- Helena 14

Januar:
Larissa: 40
Lilly: 26
Synne: 30
Max & Emmeline: 5
Abraxas: 24
Noah: 45
Sina: 20
Albus: 28
Lucy: 41
Adrian: 25
Frodo : 16
Dream: 10

Imsdal;
- Zekiye / 29
- Christine / 22
- Jonathan / 55
- Lumen / 20
- Sophie / 12
- Emilie / 16
- Emma / 7
- Isabell / 5
- Ruby / 24

Abraxas:
*presser leppene hardt sammen*
*trekker seg bort fra Salhar*
*ser på hånden sin og nikker*
-Ja.
*kremter svakt*
*forsvinner raskt nedover gangen*

Lucy:
-Klart du er.
*smiler svakt og bøyer seg frem*
*breer dyna over henne og kysser pannen hennes lett*
-Jeg blir her jeg.

Eleanor:
*gjemmer ansiktet i skjorten hans*
-Neeeei...
*sukker tungt*
*rekker ham motvillig isen*

Salhar:
*Ser etter ham*
*fnyser svakt*
*snur seg og går tilbake til sin forlovede*

Nadya:
*pakket sammen med ungene og flyttet rom*
*utrolig såret over Xas*

Abraxas:
*kommer tilbake med hånden fikset etter en times tid*
*men finner ingen av dem noen steder*
-Nadya?
*rynker pannen svakt*
*går raskt videre til neste rom*
*river opp alle dørene til han endelig finner dem*
-Hva gjorde du det for?!

Terina:
*Ser skremt opp på faren*
- Der er jo pappa...
*mumler forvirret opp til moren*
*Ser ned på lillebroren*

Nadya:
*svarer ham ikke*
*stryker sønnen over pannen*
- Hysj..
*smiler varmt ned til ham*
- Så liten han er hva?
*helt rolig i stemmen*

Abraxas:
*ser lenge på Nadya og holder seg helt i ro*
*føler seg råtten fra kjernen og inn*
-Har du funnet et navn?

Terina:
- Jeg har funnet!
*gliser opp til faren*
- Arild!
*fniser*
*hører broren sier det er navnet på kjæresten hennes*
- Er det ikke så!
*ser hardt på ham*
*geiper*

Abraxas:
*flirer og trer inn i rommet*
*setter seg ned på huk foran Nadya og tar forsiktig den ledige hånden*
*kysser den mykt*
*ser bedende opp på henne*
-Unnskyld.... tilgi meg.

Nadya:
*Ser hardt på ham med tårer i øynene*
*har strengt tatt ikke noe annet valg*
- Ikke igjen
*hvisker faretruende nær gråten*

Abraxas:
*rister på hodet*
-Nei.
*kysser hånden hennes igjen før han slipper*
-Jeg elsker dere.
*smiler svakt og rufser Max lett i håret*

Nadya:
*blunker bort tårene*
*men glemmer ikke lett*
*ser ned på barna*
*smiler varmt*
- Har du et navn Xas..?
*ser på sønnen*

Abraxas:
*setter seg opp til henne*
*drar fingeren mellom sønnens øyebryn og smiler spakt*
-Han er nydelig.
*blir stille når hun spør etter navn*
-Hmm...

Nadya:
*ser ned på ungene som sitter rundt dem*
*holder om Alexander, så ikke han skal falle ut og*
*må flire når han gjør som faren og stryker på lillebroren*
- Vi har god tid...
*stille*

Abraxas:
-Det har vi.
*smiler svakt mot henne*
*vet han ikke har noe annet valg enn å bli hos henne*
*hadde dratt om det ikke var for barna*
-Kan jeg holde ham?

Nadya:
*ser fort på ham*
*nikker stille*
*legger ham forsiktig over i armene hans*
*lukker øynene utmattet*

Abraxas:
*holder sønnen tett inntil seg*
*smiler spakt*
*kjenne raseriet har senket seg og at han begynner å føle seg litt glad*

Nadya:
*Ser på ungene*
*ser en venninne kommer på besøk*
*ber henne ta med barna ut*
*sitter alene med den lille og sønnen*
*ser lenge og sårt på Abraxas*
- Jeg trodde du dro..
*hvisker stille og sårt*

Abraxas:
*rister stille på hodet*
-Jeg kunne ikke...
*ser på henne og er ikke et eneste smil å skimte der*
-Vær så snill og tilgi meg.
-Jeg elsker deg, jeg gjør det.

Nadya:
*ser lenge på ham*
*klarer ikke helt å tro ham*
*men vil veldig gjerne*
*smiler spakt*
*Ser ned på sønnen*
- Har du sett til hånda di Xas..?

Abraxas:
-Ja, men de fikset den.
-Du klarte faen meg å knekke den.
*flirer og rister oppgitt på hodet*
-Jeg må si de har litt mer effektive metoder her.

Nadya:
*ser fort på ham*
*flirer stille*
- Unnskyld..
*smiler slitent*
- Virkelig...
*hvisker*

Abraxas:
*blåser det bort*
-Du hadde nok større smerter enn meg med han store her.
*løfter opp den lille gutten og kysser pannen hans*

Nadya:
*smiler svakt*
- Han er ganske stor..
*kjenner et varmt smil brer seg*
- Større enn hva Alexander var..

Abraxas:
-Mhm.
*humrer av å se dem to ved siden av hverandre*
-Tar nok ikke lang tid før han her tar Alexander igjen.

Nadya:
*smiler spakt*
- Han er utrolig lik deg..
*hvisker opp mot ham*
- Minstemann

Jakob:
*sitter inne sammen med kona*
*smiler spakt mot henne*
*sliten etter en lang dag*
*men gleder seg til Paris*