Harry Potter Rollespill 132

Samantha:
*smiler forsiktig*
- Den blir nok uten ham...?
*synes forferdelig synd i henne*

Enya:
*ser fra ham og mot sønnen*
- De kan ikke dø...
*skjelver i stemmen*
- Noah...
- Jeg... de er niesene mine..!
- Det må være noe..
*kjenner hun får fullstendig panikk*

Sina:
*presser leppene hardt sammen*
*nikker stille og smiler ironisk*
-Den blir jo det.
-Jeg hadde ikke gått tilbake til ham, det er ikke det, det er bare ..
*sukker*
-Jeg føler meg ikke trygg noen sted.

Noah:
*trekker på skuldrene*
-Jeg vet dessverre ikke, Enya ..
*stille*
-Beklager.

Samantha:
*smiler forsiktig*
- Tro meg, du er under et massivt tilsyn av sikkerhetsvakter og spanere..
- Du er så trygg du kan bli... eventuelt du kan få en leilighet nede i flirgott..
*ler lett*

Enya:
*svelger hardt*
*ser lenge bort*
- Det må være noe.
*hvisker*

Sina:
*smiler spakt og nikker stille*
*gir mening det dem sier, men klarer ikke få Roberts stemme ut av hodet*
*smiler fort mot henne*
-Takk ..
*ser bort igjen*
-Jeg vil gjerne sove nå.

Noah:
*sukker og ser opp på henne*
-Jeg tror dessverre ikke det ..

Samantha:
- Selvfølgelig...
- Det har vært en lang dag..
*smiler varmt*
- God natt..!
*går mot døra*

Enya:
*helt fra seg*
- De kan ikke bare dø..
*Ser over på Noah*
- Hvordan får de forbannelsen?

Sina:
-Godnatt ..
*hører døren går igjen*
*blir sittende alene i rommet og se seg rundt*
*angrer øyeblikkelig på at hun ble alene*
*legger seg ned under dynen og trekker den helt opp mot nesen*

Noah:
*tar hånden hennes og forklarer stille*

Samantha:
*går sakte hjemover*
*ferdig med skiftet*
*klarte ikke ta bort barnet*
*livredd for å fortelle Albus*

Ather:
*ser lenge på dem*
*rynker pannen*
- Men..
- Hvis ... hvis de legger skatten tilbake da?

Albus:
*sendt et brev til henne og spurt om han kan komme over*

Noah:
*trekker på skuldrene*
-Jeg vet ikke, de har vel brukt det opp?
-Ingen har gjort det før ..

Ather:
- De må vel få det tilbake på en eller annen måte da..!
*oppgitt*
*Ser fra moren til Noah*
- Det må jo gå ann!

Samantha:
*kommer akkurat inn dørene når brevet kommer*
*sukker svakt*
*sender svar at om han vil..*
*utrolig sliten*

Noah:
-Ather, jeg vet ikke.
*trekker hånden over pannen*
-Men Will er ute på dypt vann nå

Albus:
*kommer etter at hun sender svar*
*smiler mot henne og tar henne i armene sine*
-Går det bra?
*kysser henne raskt*

Ather:
- Drit nå for faen i ham..!
- Hva med Nathalie og Helena...
*stille*
*ser over på moren*
*svelger hardt*
- Will må jo vite noe..!

Samantha:
*smiler svakt, sårt opp til ham*
- Vi må snakke litt...
*stille*
*klemmer hardt om ham*

Noah:
*sukker og nikker*
-Mhm ..
*ser fort på Enya og klemmer lett om hånden hennes*
-Jeg beklager, men jeg er ikke mye til hjelp her.
*smiler stramt*

Albus:
*rynker pannen lett og nikker*
-Okei ..
*setter seg ned i sofaen med henne*

Enya:
*Snur seg mot Ather*
*bedende i blikket*
- Du.. kommer deg inn i Syria..?
*Ser han nikker sakte*
- Jeg vil ikke be deg om å dra tilbake men...
*Ser han allerede reiser seg*

Samantha:
*tar hånd hans*
- Ok... det er ingen lett måte å si dette på..
*ser ned på hendene deres*
*ser opp på ham*
- Jeg er gravid.

Noah:
*smiler fort mot Ather*
*ser han drar*
*sukker og kysser Enyas hånd*

Albus:
*stirrer lenge på henne*
*kremter svakt*
-Gravid ja ..
*kjenner blodet forsvinner fra ansiktet*
*nikker sakte*
-Er det .. er det mitt?

Ather:
*immiverer sent på kveld til Syria*
*går rolig inn i borga*
*kan ikke forstå hvorfor de aldri stanser ham*
*går mot Wills rom*
*skal til å bankepå, men synes han hører litt for morsomme lyder*

Samantha:
- Ja..
*stille*
*biter seg i lippa*
*føler hele verden går under*

Will:
*har besøk av en av de lokale damene*
*heldigvis ikke klar over at Ather står utenfor*

Albus:
*smiler spakt og klemmer om hånden hennes*
-Vil du ha det .. ?
-Uansett hva du velger, så står jeg hundre prosent bak deg, Samantha.
-Vi skal klare dette!

Emilie;
*Rister på hodet*
- Jeg vil se ham.
- Bli ferdig ..
*Smiler kort*
- Bedre før enn siden .. ?


Isabell;
*Nikker*
*Tar hånden hennes*
*Blir med henne ned*
- Men mormor, jeg er jo ikke trett !

Christine;
*Sukker oppgitt*
- Pappa .. !
- Jeg orker ikke diskutere dette igjen !
- Har du ikke noe bedre å prate om kan du bare gå.
*Alvorlig*

Zekiye;
*Klynker til*
- Rafael, slipp .. !!

Lucy:
*smiler svakt*
-Hva du enn vil.
*nikker og kysser pannen hennes*
-Det går helt fint.

Larissa:
-Men mormor er trett.
*legger seg ned i sengen med henne og gjesper tungt*
*stryker henne gjennom håret*

Emilie;
*Nikker*
- Men ..
- Jeg tror jeg går .. Går å legger meg.
*Drar ermet over kinnet*
*Smiler kort*

Isabell;
*Kryper oppi til henne*
*Legger seg tett inn i armene hennes*
*Synger og nynner sang*

Lucy:
*nikker og smiler svakt*
-Jeg skal snart legge meg jeg også.
-Gå opp du, så kommer jeg og sier god natt om ti minutter?

Larissa:
*sovner til den lille barnestemmen*
*med armene trygt om henne*

Emilie;
*Nikker*
*Smiler kort*
*Tar turen opp*
*Går på badet før hun går på rommet*

Isabell;
*Sover i noen timer til før hun begynner å leke med dukken sin*

Lucy:
*kommer som lovet opp på rommet til henne*
*setter seg ned på sengekanten*
*litt redd for å komme nærmere inn på sengen etter hva som har blitt gjort i den*
*stryker henne lett over håret*
-Ligger du godt?
*brer dyna bedre om henne*

Larissa:
*snur seg over på andre siden og prøver å sove videre*
*hatt en lang natt*

Emilie;
*Nikker*
*Ikke hatt vet til å skifte heller*
*Smiler spakt*
- Takk ..

Isabell;
*Prøver lenge å vekke henne*
*Men gir til slutt opp*
*Tar dukken med seg inn i stuen for å se tv*
*Bruker dukkehendene til å klø seg i ansiktet*
*Koser seg med film*

Lucy:
*smiler svakt og trykker dyna inn under henne*
-Vi snakkes i morgen, sant?
*smiler varmt og bøyer seg over for å kysse kinnet hennes*
-Sov godt, skatt.
*går mot døren og slukker lyset på veien*

Larissa:
*står endelig opp*
*tusler inn i stuen*
*gjesper stort*
-God morgen, Isabell ..

Emilie;
*Nikker*
- God natt ..
*Drar dynen enda høyere*
*Snur seg inn mot veggen og lukker øynene*

Isabell;
- God morgen .. !
*Smiler opp til henne*
- Kan vi spise frokost nå ?!