Harry Potter Rollespill 132

Ather:
*hever øyenbryne svakt*
*fnyser*
*skal iallefall sørge for at ingenting så mye som rører Helena og Nathalie*

Samantha:
*føler han gjør vondt verre med å formulere det sånn*
*skjønner og hører han vil beholde det*
*biter kjeven sammen*
- Albus...
*stille*
- Kjenner vi hverandre..?

Will:
*går utenfor og immiverer til Øya*
*prøver å snike seg inn i borgen, men ser han straks blir omringet*

Albus:
*ser lenge ned på henne og smiler spakt*
-Nei, ikke ordentlig ..
*livredd hun kommer til å ta det bort*

Raol:
*ser brått kapteinen står foran ham*
- Will..!
*stykker så til at han mister bøtta med vann og smeller i bakken*
*ser de andre skipsmennene tar tak i Will*
*svelger hardt*
*ser sola går ned*
- Ånei.. De kommer...!!!
*kommer seg på bena og løper for livet opp mot nærmeste hus*

Ørnekapteinen:
*flyr over byen på sin gigantiske havørn*
*peker med en knokkelhvit finger mot Will*
*skriker av død og fordervelse*
*sirker seg ned mot ham*

Samantha:
- Det er vilt at vi skal ha et barn sammen da..
*hvisker*
*biter seg hardt i lippa*
- Vi... vi har jo .. vært med hverandre så lenge..!

Will:
*lar seg ikke stoppe så lett*
*skyter våde etter våde mot dem, og ser han får stoppet et par*
*spurter oppover mot borgen med staven i hånda*
*river døra opp og løper innover*

Albus:
*nikker stille*
-Ja, det er sant.
*stryker henne gjennom håret*
-Men Samantha ..
*smiler spakt*
-Jeg forteller deg gjerne alt du vil vite om meg.
-Og jeg kan lytte til alt du har å si også.
-Gi barnet en sjanse?

Raol:
*Snur seg brått når dørene dundrer opp igjen*
*hjelper Will med å forsegle og blokke dem*
*puster anpustet*
- De kommer hver kveld....
- Hver natt søker de igjennom øya..
*hører det hamrer på døra, og truende skrik utenfra*
- De leter etter noen.. de leter etter..
*ser merket hans*
*stivner*

Samantha:
*svelger hardt*
*sukker tungt*
- Jeg hadde vel egentlig ikke hatt den samtalen med deg nå.. om det ikke kunne funket..
*ser sakte opp på ham*
*nikker forsiktig*
- Ok.

Will:
*ser på ham og smiler kort*
-Og de fant meg.
*sukker og trekker hendene hardt gjennom håret*
-Du husker kuppet vi hadde for en måneds tid siden?
-Hvor er skatten?

Albus:
*smiler spakt*
-Takk ..
*kysser pannen hennes mykt*

Raol:
*rynker pannen hardt*
- Skatten... skatten..
*grubler*
- Den... er borte...?
*trekker fort og panisk på skuldrene*

Samantha:
*smiler forsiktig*
*klemmer seg savkt inntil ham*
*kjenner panikken øker*

Will:
*stirrer på ham*
-Er du seriøs?
-Er den borte?!

Albus:
*merker hun er helt anspent og stiv*
*setter seg opp og ser på henne*
*smiler spakt*
-Du .. du har sikkert skjønt at jeg vil ha barnet, men det er tross alt opp til deg.
-Så uansett hva du velger er ok.

Raol:
*Stille*
- Ja....
*kremter*
- Helena og .. Nathalie de... tok den med seg.
- Smykket.

Samantha:
*Ser opp på ham*
*smiler forsiktig*
- Ja jeg vet det...
*sukker tungt*
- Det er bare... dette er jo den perfekte alderen å få barn i.... og om jeg vil ha senere så må jeg jo gå et par år på grunn av pillene..

Will:
-Faen ..
*biter kjeven hardt sammen*
-Helvete.
*freser mellom leppene*
*hever staven og immiverer til Zekiye*
*banker hardt på, har ikke akkurat god tid*
-Helena, Nathalie?!
*ser seg fort over skulderen*

Albus:
*nikker stille*
-Ja ..
*smiler fort*

Rafael:
*slipper brått Zekiye*
*stirrer på døra*
*snur seg fort mot Helena og Nathalie*
*går sakte mot døra*
*røsker den opp*
*heller ingen liten mann, så står nesten øye til øye med Will*
- Beklager....?

Samantha:
*sukker svakt*
*rister fort på hodet*
- Dette er jo helt sykt..!!!
*ser på ham*

Will:
*smiler stramt*
*har ikke tid til å hilse på*
-Er Helena og Nathalie er?
-Jeg er faren deres, er de her?!

Albus:
*smiler spakt*
-Det er helt sykt, ja.
*stryker henne gjennom håret*
-Går det bra .. ?

Rafael:
*hever øyenbryne*
- Ah... Du ja..
*slenger en knyttneve i ansiktet på ham*
*hører sjokkerte utrop innenfra*

Samantha:
- Jeg vet ikke riktig..
*stille*
*Ser opp på ham*
- Det har liksom ikke gått opp for meg ennå..

Will:
*smiler kaldt og holder seg for nesen*
-Jævlig nødvendig.
*iskald*
*brøyter seg forbi ham*
-Hvor er smykket?

Albus:
-Har jeg fortalt deg at jeg holdt på å bli far en gang?
*smiler spakt*
-Men hun mistet det.

Zekiye;
- Jeg ble lurt, ok ?!!
- Jeg stolte blindt på opplysningene jeg fikk, og gikk rett i fellen !
*Skammer seg*
*Aldri blitt lurt*
*Ser døren slås opp og Will kommer inn*
*Biter kjeven sammen*

Christine;
*Rister på hodet*
- Ikke tenk på det .. !
*Smiler lett*
- Det var faktisk ikke så ille som folk skal ha det til å være ..
*Smiler skeivt*

Emilie;
- Er det han .. ?
*Hvisker stille*
*Svelger*

Jonathan;
*Stråler opp*
- Jentene mine ..
*Reiser seg fra bordet og kneler like ved*
*Får Eleanor løpende inn i armene sine*
*Klemmer henne godt og lenge*
*Oppdager Emilie og*
- Jenta mi ..

Larissa:
*nikker stille*
-Om du ikke vil ha, så ..
*smiler svakt*
*stryker Isabell over håret*
-Hun har vært så grei, atte.
-Eneste at hun har fått litt røde hunder.
*sukker*

Frodo:
*nikker*
-Japp ..

Lucy:
*betrakter Jonathan og Eleanor med varme i blikket*
*holder en hånd til Emilies rygg*
*forklart Jonathan situasjonen med henne*
*smiler fort mot henne*
-Går det fint .. ?

Nathalie:
*Stivner til*
*Ser fort på søsteren*
*biter kjeven hardt sammen*
*brått både redd og forvirret*
- Will..
*skjelven i stemmen*
- Jeg har det ikke..
*på gråten*

Samantha:
*rynker pannen svakt*
- Hvem....?
*Ser lenge på ham*

Rafael:
*Ser bak på Zekiye*
*sier ingenting*
*Ser på fra stefar til stedøtre*

Will:
*går fort mot dem og tar opp hendene deres*
*stivner til når han ser merket*
-Hvor er det da?
*roligere i stemmen*

Albus:
*kremter svakt*
-Nadya.
*nikker stille*
-Det er lenge siden ..

Helena:
*prøver å trekke armen til seg, men kjenner han har for godt grep*
*svelger hardt*
*ser sakte over på søsteren*

Nathalie:
*skjelver i stemmen*
*hikser*
- På havbunnen...
*hvisker*
- Det.. det glapp av meg når...jeg og Raol var ute en natt i husbåten hans..
*kjenner tårene siler*

Samantha:
*smiler trist*
- Jeg beklager...
" Åsså kommer dette på toppen av alt..."

Will:
*stirrer lenge på Nathalie før han presser leppene hardt sammen*
*svelger tungt*
-Helvete.
-Dere blir med meg til Syria.
-Nå.

Albus:
-Det går fint
*smiler fort*
-Ville bare du skulle vite det. Nå som vi deler ting og sånt
*flirer lett*

Nathalie:
*stirrer på ham*
- Syria...?!
*kjenner panikken slår i henne*
- Vi.. vi kan ikke dra til Syria!!
*hylgråter*

Rafael:
*ser lenge på William*
- Du setter dem i fengsel nå, du er klar over det....?
- Beveger de seg ut, så...
*alvorlig*

Samantha:
*flirer svakt*
- Herregud..
*stille*

Will:
-Beveger de seg ut, dør de.
*alvorlig*
-Det er trygt i Syria.
*ser over på jentene igjen*
-Jeg er så lei meg for at jeg har fått dere inn i dette rotet.

Albus:
*smiler forsiktig og setter seg tilbake i sofaen*
-Jeg vet ikke hva du tenker, men meg og deg som et par kommer aldri til å funke.
*flirer lett*
-Så, venner?
*holder ut hånden*

Helena:
*stirrer skrekkslagent på stefaren*
- Men...
*kjenner tårene kommer til henne og*
- Får vi...
*ser på søsteren*
- Får vi ikke se noen her igjen..?
*roligere, men like panisk som søsteren*

Samantha:
*sukker lettet ut når han sier det*
*flirer svakt*
- Venner...
*smiler varmt*

Will:
-Jeg skal gjøre hva jeg kan, ok?
*smiler prøvende*
*men vil ikke love noe ennå*
*rekker ut hånden*
-Stol på meg nå.

Albus:
*smiler skjevt og klemmer om hånden hennes*
*smiler varmt*
-Venner.

Rafael:
*Ser fort på jentene*
- Dere er trygge i Syria..
- Det har han absolutt rett i..
*smiler alvorlig*
*går mot dem*
- Syria er forandret, det er ikke like strengt som før...
- Dere kommer til å..

Nathalie
- ... Få et reint helvette!!!
*skriker mot Will*
- Du visste det var forbannet, hvorfor tok du det først!?!

Samantha:
*smiler forsiktig*
*sukker tungt*
- Blir du her i natt..?
*hvisker*