Harry Potter Rollespill 134!

Frodo:
*trekker på skuldrene*
-Det er du som må bestemme om vi skal.
*smiler skjevt*
-Tross alt ditt hull ..
*flirer lett*

Delia:
*sukker og setter seg ned på sengekanten*
-Jeg tror du trenger en liten ferie ..
*stryker henne på håret*
-Hm?

Emilie;
*Blusser opp*
- Jo .. Jaa ..
*Flau*
- Gjør det ..
*Biter seg i leppa*

Christine;
- Ta oss med til Syria ..
*Snur seg og ser bedende på henne*
*Svelger*
*Ser også nå hvor ille hun er*

Frodo:
-Skal vi?
*minst like spent og nervøs*
*stryker henne på kinnet*

Delia:
*ser lenge på dem og rister på hodet*
-Det er ikke så lurt.
"I alle fall ikke dere begge"
-Adrian har giftet seg, Christine

Emilie;
*Nikker*
- Jeg vil.
- Det er det eneste vi ikke har gjort nå, ikke sant ?
*Biter seg i leppa og flirer*

Christine;
- Åhh ..
*Klar skuffelse i stemmen*
- Selvfølgelig ..
*Svelger og snur seg*
*Lukker øynene for å skjule tårene*

Frodo:
*flirer*
-Det er vel det ..
-Jeg løper og skaffer det.
-Vent her!
*trekker klærne raskt på seg og løper ut av rommet*

Delia:
-Du ..
-Beklager.
-Men livet går videre ..
*stryker henne gjennom håret*
-Du burde gå videre du også.

Emilie;
*Blir ventende*
*Drar hendene over seg selv*
*Sukker lett*

Christine;
*Rister gråtkvalt på hodet*
- Det har aldri vært noen andre enn ham ..
*Svelger den store klumpen i halsen*
*Hikster kort*

Frodo:
*kommer anpusten løpende inn igjen*
*vrenger av seg klærne og kaster den bort til henne*
-Her.
*gliser lett*

Delia:
-Beklager.
*kort*
-Jeg kan ta med meg Isabell.
-Gi henne en ny start der borte.
*ser ned på henne og smiler svakt*
-Så kan du begynne på nytt her.

Emilie;
- Takk ..
*Biter seg i leppa*
- Og nå hva ?
*Setter seg på kne i senga*
*Leser på tuben*

Christine;
- Ta henne fra meg .. ?
*Drar hånden øver kinnet*

Frodo:
-Ehm ..
*leser over skulderen hennes*
-Vi får gjøre det som står?
*smiler skjevt og kysser nakken hennes*
-Gi meg den.
*rekker ut hånden*

Delia:
-Nei, hjelpe deg.
*alvorlig*
-Tror du det ikke vil bli mye lettere for deg?
-Slippe å tenke på henne hver dag, slippe å se mannen som forlot deg i ansiket hennes ..

Emilie;
*Rekker ham den*
*Setter seg på baken og trekker bena opp til seg*
*Følger med på ham*

Christine;
- Hun er det eneste jeg har ..
*Hvisker*
- Og vil få.
*Med en viss bitterhet i stemmen*

Frodo:
-Ehm, okei ..
*ser fort på henne*
-Klar?
*hjelper henne opp i riktig stilling*
*smører både seg selv og henne rikelig*
*griper om seg og fører penishodet sakte over henne*
*tror aldri i livet at dette kommer til å gå*

Delia:
-Men du ser vel selv at du ikke klarer det alene?
*hever brynene lett*

Emilie;
*Rykker til og snur seg om*
*Ser forskende på ham*
*Svelger hardt*
- Det blir aldri å gå vil det vel .. ?
*Ser han er veldig klar*

Christine;
*Presser leppene sammen*
- Nei ..
*Hvisker spakt*
*Klarer ikke lyve for henne*
*Snur hodet unna*

Frodo:
-Du er veldig, veldig trang ..
*biter seg hardt i leppa*
-Jeg er bare redd for at du skal få vondt.

Delia:
*sukker svakt*
*stryker henne over håret en siste gang*
-Beklager, Christine.
*reiser seg og går nedenfor*
*raskere enn henne*
*plukker Isabell med på veien*
-La oss dra hjem til farmor, hm.

Emilie;
*Sukker*
- Bortkastet da .. ?!
*Legger hodet tilbake*

Christine;
*Rister på hodet*
*Kaver seg opp*
*Kjenner det svimler for henne*
- Isabell .. !
*Roper så høyt hun klarer*
*Nødt å støtte seg til veggen der hun går*

Isabell;
- Skal mamma være med ?
*Trør etter henne*
*Hører moren roper på henne*

Frodo:
*svelger hardt*
-Nei, nei vi prøver.
-Klar?
*stryker fingeren rundt henne først*

Delia:
-Nei, mamma er syk.
*drar i hånden hennes*
-Kom nå, Isabell!

IM: Sorry at eg kje har vore så mye innpå, travelt på skulen og mye som har stått i hodet.. Og veldig lite inspirasjon eg har å ta me her for tidå... Ska him i helgå, komme kanskje innpå i mårå kveld elle fredag.

Nicholas:
*skal ikke løpe etter Kiye lengre*
*har barna*
*skal ha henne tryglende til å bli hos ham og barna*
*kan lett kaste henne ut nå*

Ather:
*koser med Sina i søvne*
*holder varmt og lenge om henne*

Isabell;
*Gleder seg*
*Kler villig på seg*
- Skal vi leke ute ?!
*Legger hodet på skakke*
*Skyves ut døren*

Christine;
*Er litt for rask og ser seg ikke for*
*Trør skeivt på teppet så det sklir unna henne*
*Lander hardt og med armen under seg*
*Får pusten slått ut*
*Kommer deretter med et smerteskrik*

Emilie;
*Stønner lett*
*Står klar igjen på kne*
*Rykker lett til for hver bevegelse*

Zekiye;
*Ble ført til sitt gamle værelse*
*Det med bare et lite vindu en ikke kunne åpne*
*Og sengen*
*Synker sammen midt på gulvet*
"Hva har du gjort ... ?"

Nicholas:
*kommer inn døra til henne*
*kald og nådeløs i blikket*
*hever øyenbryne svakt*
- Så.. det har kommet til dette...
*Stille*

Zekiye;
*Hikster kort*
- Unnskyld ..
*Biter kjeven sammen*
*Sitter med ryggen mot ham*
*Drar hånden over kinnet*
*Snufser kort*

Nicholas:
*bestemt seg for ikke å la henne få overhånd på ham*
*Ser på ryggen hennes*
*biter kjeven sammen*
- Barna er utenfor og leker...
*stille*
*vil se hvordan hun reagerer*

Zekiye;
*Hikster nok en gang*
*Nikker*
- Bra ..
*Bite seg nok en gang i leppa*
*Har et håp om å få se dem*

Nicholas:
*går rolig bak mot henne*
*legger armene om henne*
*kysser kinnet hennes forsiktig*
*vil høre henne be og trygle*

Zekiye;
*Svelger*
- Får jeg se dem .. ?
*Lukker lynene*
*Kjenner det lyner gjennom henne*
"gågågå .. !"

Nicholas:
- Det synes jeg du burde gjøre deg fortjent til..
*hvisker ned til henne*
*stryker henne over brystet*
*kysser halsen hennes mykt*
*slipper henne*

Zekiye;
*Rister på hodet*
- Hva vil du jeg skal gjøre .. ?!!
- Du vet jeg ikke kan.
*Alvorlig*
*Svelger hardt*