Harry Potter Rollespill 134!

Abraxas:
*flirer lett*
-Ah, selvfølgelig ..
*legger armene i kors over brystet*
*føler seg litt overflødig på jobb*
-Er det noe mer jeg kan gjøre .. ?
*ser seg rundt*

Therana:
- Ja, det er vel du som skal vite hva som skal gjøres...?
*flirer opp mot ham*
- Taket..!
- Masse masse lys fra solskinnet utenfor..!
*smiler lurt*
- Kan du formlene...?

Abraxas:
-Så klart.
*ser dumt på henne*
*trekker opp tryllestaven sin og gjør som hun ber om*
-Tada, fornøyd?
*flirer lett*

Therana:
*kommer ut til ham*
*rynker pannen svakt*
- Du nådde ikke helt ut i hjørnet der..
*peker opp i de ene hjørnet*
- Taket skinner igjennom..
*svimmel av å se slik opp i taket*
*føler alt snurrer*

Abraxas:
*ser opp og nikker sakte*
-Mhm ..
*biter seg i leppa og løfter staven igjen*
*konsentrerer seg og får det fikset*

Therana:
*driver og fjoller utover kvelden*
*får gjort overasskende mye, med hjelp av Abraxas*
*flirer opp mot ham*
- Herregud, jeg har skjønt det da.. dust!
*holder på å dø av fnising*
*lener seg inntil veggen*
- Du er så teit..!
*ler høyt*

Abraxas:
*flirer og ler tilbake*
-Er jeg teit?
-Er bare tøff jeg!
-Pluss jeg vet alt!
-Spør meg da, spør meg om hva som helst!
*gliser*

Therana:
*gliser opp mot ham*
- Hmmm...
*grublene*
- Hvilket produkt har jeg i håret mitt nå?
- Kan du lukte det? Hæ?
*geiper*
*fått gjort det hun ville ha gjort i butikken*

Abraxas:
-Ehm ..
*rynker pannen og bøyer seg nærmere for å lukte*
-Ikke samme som Nadya, så jeg vet ikke
*flirer skyldig*
-Men det er utenfor mitt interessefelt da!

Therana:
*flirer opp mot ham*
*humrer lurt*
- Uffda...
- Skulle spurt om undertøy eller noe..!
*gliser svakt*
- Men siden du var så flink til å tippe...
*smiler fort*
*rekker ham en konvolutt*

Abraxas:
*flirer lett*
-Ja, akkurat ..
*tar imot konvolutten*
-Hva er dette .. ?
*veier den i hånden*

Therana:
*trekker forsiktig på skuldrene*
- En hjelpende hånd..
*smiler forsiktig*
*håper det er nok for at han kan klare å betale det han må de neste månedene*

Abraxas:
*åpner og titter nedi*
-Therana, jeg ..
*rister på hodet og rekker konvolutten tilbake*
-Beklager, jeg kan ikke ta imot denne
-Jeg vil ikke stå i gjeld til deg!

Therana:
- Nei, nei nei..!
*smiler lurt mot ham og løper mot døra*
*humrer lurt*
- Nei, nei du får ikke gi dem tilbake..!
*klemmer kappen om seg*

Abraxas:
-Nei, Therana
*går fort etter*
*prakker konvolutten på henne og smiler vennlig*
-Nei. Jeg kan ikke. Men ellers takk

Therana:
*ser fort og uforstående opp på ham*
- Du gjorde sånn en god jobb..
- Det er ikke gjeld..
*fortsatt en hånd på konvolutten, skubbende mot ham*
*skal ikke slippe*

Abraxas:
*trenger virkelig pengene*
*svelger hardt og rister på hodet*
-Ana, nei.

Therana:
- Svelg ned stoltheten din..
- Det er til ungene dine..
*alvorlig*
- Og Nadya.. og deg selv og, selv om jeg vet du ikke kommer til å bruke pengene på deg selv.
*smiler forsiktig*
- Du har utført en jobb for meg, med lønn.. den var ikke fastslått på forhånd..!

Abraxas:
*ser lenge på henne og sukker*
*presser leppene sammen*
-Takk ..
*ser alvorlig på henne*
-Tusen takk.
*smiler svakt*

Therana:
*smiler varmt mot ham*
- Ingen problem..
*retter seg bedre opp*
- Så.. god natt
*smiler fort*

Abraxas:
*klemmer henne godt før han går*
-Tusen takk, Therana
*smiler spakt*
*liker ikke å måtte ta imot penger fra andre, ber sjeldent og snakker aldri om det*
*overrasket over at hun skjønte det så raskt*

Therana:
*smiler fort opp mot ham*
*klemmer ham fort igjen*
*kjenner ham godt, merker han sliter*
*slipper ham sakte*
*smiler varmt opp til ham*
- Ingen problem...

Abraxas:
*smiler varmt og slipper*
-Jeg får dra hjem til kone og barn.
*sukker og smiler stramt*
-Vi snakkes. Takk igjen .. !
*snur seg og begynner på hjemveien*

Therana:
*smiler varmt etter ham*
- Du får hilse..
*smiler skeivt*
- Snakkes...!
*ser etter ham*
*låser og slukker*
*immiverer hjem*

Abraxas:
*lukker døren stille bak seg*
*hører det er helt stille i huset*
*henger fra seg ytterklærne og legger pengekonvolutten på gangbordet*
*går stille opp på soverommet og kryper under dynen til kona*
*prøver å være så stille som mulig*