Harry Potter Rollespill 135!!!

Ruby;
*Ser over på ham*
*Ser gliset hans*
- Åh duu ..
*Smiler skeivt*
- Det kan jeg virkelig ikke huske !
*Legger armene om seg*

Emilie;
- Hvorfor ?!
*Står på sitt*
*Er staere enn henne*

Adrian:
-Åh nei ..
*himler med øynene*
-Nei, sikkert ikke.
*flirer lett og kysser pannen hennes*

Lucy:
-Fordi jeg sier det.
-Og jeg vil snakke med deg om Jonathan.
*står like støtt*

Ruby;
*Smiler skeivt, lurt*
*Ser over på Daniel som gliser fra øre til øre*
- Villass ..

Emilie;
- Vel, det vil ikke jeg !
- Prat med Eleanor, og slipp meg forbi !
*Tramper i trass*

Adrian:
*stjeler et kyss fra henne og ser ned på sønnen deres*
*smiler varmt*
-Det blir spennende å se ham vokse opp ..
*gjesper og legger Daniel ned mellom dem*

Lucy:
-Kan du ikke høre på meg for en gangs skyld ?!
*begynner å bli temmelig frustrert*

Ruby;
*Nikker*
- Ja'a ..
- Hva tror du hans første ord blir ?
*Ser over på Adrian*

Emilie;
- Du elsker ham og du er like grusom som ham !!
*Biter kjeven sammen*
*Er tilbake der hun var for lengesiden*
*Sårer henne der hun vet det gjør verst*

Adrian:
-Hmm ..
*rynker pannen tenkende*
-Pappa
*smiler lurt mot henne*

Lucy:
*ser lenge på henne og hever brynene svakt*
-Jeg skjønner ikke hvorfor du er så rasende, Emilie.
-Hvis jeg klarer å tilgi ham, så klarer vel du det og?

Ruby;
*Hever øyenbrynet mot ham*
- Jasså .. ?
*Smiler skeivt*
- Jeg vedder mamma.
*Rekker ham hånden*
- Taperen får svi.
*Smiler lurt*

Emilie;
*Skjærer tenner*
*Var det gnist i rommet ville hun eksplodert*
- Aldri .. !

Adrian:
*tar hånden hennes og nikker*
-Greit
*gliser*
-Jeg vinner! Bare vent ..

Lucy:
-Hvorfor ikke?
*alvorlig*
-Fortell meg !

Ruby;
*Ler*
- Hah !
- Det tviler jeg på !
*Smiler triumferende*
- Han er jo mer med meg enn meg deg !
- Får det inn med melken ..
*Stryker en finger over kinnet hans*

Emilie;
- NEI !
- Hva er det du ikke forstår ?!!
- Slipp meg ut !
*Går inn i rommet igjen*
*Finner nok noe å true henne og med*

Adrian:
-Pfft, skal nok klare å tvinge ordet i ham.
*smiler lurt og ser ned på sønnen*
-Hva var ditt første ord?
*titter på henne*

Lucy:
*trekker seg unna og svelger hardt*
-Emilie ..
*strekker hånden ut mot henne*
-Værsåsnill, ikke vær slik

Ruby;
*Smiler varmt*
*Stryker Daniels hår unna*
- Gjett ..
*Smiler lurt og ser på ham*

Emilie;
*Fekter med brevkniven*
*Er i realiteten mer redd enn henne*
- Slipp.Meg.Ut.

Adrian:
-Hmm ..
*later som han tenker seg om*
-Pappa?
*smiler lurt tilbake*

Lucy:
*prøver å nærme seg henne igjen*
-Kjære, skatten min ..
-Legg den fra deg ?
*strekker ut hånda mot brevkniven*

Ruby;
*Nikker kort*
*Smiler skeivt*
- Det var nok det ..
- Jeg var nok pappas lille jente ..

Emilie;
*Blir mørk om øynene*
*Kobler helt fra og løper i henne og setter den i skulderen hennes*
*Trekker seg fort unna*

Adrian:
*stryker håret hennes unna*
-Det kan jeg faktisk forestille meg.
*smiler varmt*
*kysser tinningen hennes mykt*

Lucy:
*prøver å vir seg unna, men er ikke rask nok*
*kommer med et smerteskrik og siger ned på knærne*

Ruby;
*Smiler spakt*
- Enn du selv .. ?
*Hater å prate om seg selv*
*Tar hånden hans*

Emilie;
*Svelger*
*Blir bare stående som fryst*
*Rådvill, rådløs*

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Det vet jeg faktisk ikke.
-Var sikkert mamma.
-Jeg så ikke så mye til Adjek.
*smiler raskt*

Lucy:
*legger hånden til skulderen og hikser*
-Herregud ..
*trekker hånden bort*
*svelger hardt når hun ser blodet*
*kommer seg opp på sengekanten til Emilie og tørker blodet på lårene*
-Herregud ..
*skjelver på hendene*

Ruby;
*Nikker*
- Nei .. klart ..
*Smiler spakt*
- Savner du ham .. ?
*Støtter Daniel i oppdagelsene hans*
*Ser over på Adrian igjen*

Emilie;
*Trekker seg stadig lengre inn i rommet*
*Hører Eleanor også setter igang*
- Hun roper på deg ..

Adrian:
-Nei.
*smiler stramt mot henne*
-Nei, det gjør jeg ikke ..
*ble ikke særlig pent behandlet*

Lucy:
*sitter og stirrer ned på de blodige hendene sine*
*hører Emilies stemme og ser hardt opp på henne*
-Kom deg ut.

Ruby;
- Hm ..
*Smiler skeivt*
*Ser over på Daniel*
*Husker Adjek godt*
*Vet det var mange som fikk gjennomgå*

Emilie;
*Kjenner det går kaldt nedover ryggen*
- Unnskyld ..
*Biter seg i leppa*
*Vet at hun virkelig ikke burde dra nå*

Adrian:
-Men han får det ikke slik
*smiler varmt*
-Heldigvis.
*stryker sønnen over kinnet*

Lucy:
*ser opp på henne*
*overhodet ikke snill og grei lenger*
-KOM DEG UT!
-Kom deg ut, Emilie ..
*puster tungt og ser ned på skulderen sin*
*kjenner det snart svimler for henne*

Ruby;
- Nei, det kunne jeg ikke drømt om en gang .. !
*Smiler spakt*
- Kunne ikke drømt om det ..
*Sukker lett*

Isabell;
*Kommer tassende inn til Ruby og faren*
*Gnir seg i øynene*
- Dere ler så høyt ..

Emilie;
*Får løftet bena og kommer seg avgårde*
*Finner Lucy's stav og skyver den inn til henne*
*Løper selv for livet*

Adrian:
*ler lett og strekker ut hånden mot Isabell*
-Kom her du, skatt.
*smiler varmt*
-Så kan du kose deg med oss.

Lucy:
*prøver å dra den ut, men får seg ikke til å gjøre det*
*gråter sårt mens hun prøver*
*strekker seg etter staven*
-Jonathan ..
*sender bud på ham*

Isabell;
*Kryper opp til faren og legger seg*
- Har Daniel fått sove her i natt ?
*Ser med misunnelse på halvbroren*

Emilie;
*Løp i skuret og fant limen sin*
*Drar langtlangt*

Jonathan;
*Er ikke sen med å komme*
*Blir stående og banke på*
*Titter inn vinduet*
*Åpner døren og titter inn*
- Hallo ??

Adrian:
*holder henne i armkroken sin*
-Nei, han må ligge i sengen sin akkurat sånn som deg.
*smiler og kysser pannen hennes*

Lucy:
*trekker et lettet sukk når hun hører stemmen hans*
-Her oppe!
*svelger hardt*
-Skynd deg!

Isabell;
- Hm ..
*Hviler hodet til brystet hans*
*Smiler*
- Se så søt han er .. !
- Uten tenner
*Fniser*

Jonathan;
*Rynker pannen hardt*
*Kommer løpende*
*Hører Eleanor fra den ene kanten og Lucy fra den andre*
*Svelger hardt*
- Hvor er Emilie .. ?!