Harry Potter Rollespill 137

Bernard;
- Hvordan går det .. ?
*Smiler spakt*
*Tar hånden hennes*

Zekiye;
- Dem har sendt noen for å ..
*Svelger*
- Drepe dere ..
*Hvisker*
*Sier ikke at det er henne*

Veronica;
*Drar hjem til Thobias noen poser klær rikere*

Shou:
*blir stående og se på henne*
*snur seg*
-Vakter!
*ser de kommer stormende og tar henne med seg*
-Ubrukelige kvinnfolk..

Synne:
-Det går fint.
*hvisker*
-Jeg er bare trett.
*trekker dynen opp under haken*

Therana:
*stirrer på henne*
- Hvem..!?
*kjenner en ille piping i ørene*
*svelger hardt*
- Drep....
*ser brått en skygge bak Kiye*
*bare stirrer på henne*
*håper og ber det er Lewis*

Thobias:
*yeho*

Nadya:
*ser sønnen blir lagt i armene på datteren hans*
*freser rasende*
- Slipp meg!!
*ser aldeles rasende på ham*
- SLIPP MEG!

Lewis;
*Kommer inn alvorlig*
- Hva gjør du her, Kiye ?
*Har Theodin i armene*
- Hviske skrøner har du å fortelle i dag ??

Zekiye;
*Svelger hardt*
- Du må tro meg Lewis .. !
*Kan ikke tro at hun gjør dette mot seg selv*
*Men håper og ber om at hun kan redde begge parter*

Bernard;
*Nikker stille*
- Jeg sendte Emilie hjem ..
*Rekker henne vannglasset hun strekte seg til*

Shou:
-Ta henne inn til mannen hennes.
*alvorlig*
*ser de gjør det også*
*uansett hvor mye hun skriker og ber*

Synne:
-Ah..
*smiler spakt og setter seg opp*
*legger glasset til leppene*
-Takk.

Bernard;
*Setter det tilbake når hun er ferdig*
*Legger hånden til pannen hennes*
- Du brenner opp ..
*Ser bekymret på henne*

Therana:
*Ser fra den ene til den andre*
" Derfor det ikke er kontakt... de har kranglet..."
*svelger hardt*
*liker det overhodet ikke*
*men stivner til*
*helt glemt ut skyggen*
*men ser han brått*
*stirrer på Nicholas mens han kommer , i levende live, gående inn døra*
*holder på å smelle i bakken*
*hører pipingen bare øker*
*klarer ikke ta blikket fra ham*

Nadya:
*skjønner brått sin rolle i spillet*
*er pusslemakeren*
*nødt til å finne ut hva de vet*

Synne:
-Hmm..?
*legger hodet tilbake på puten*
*gjesper*
-Mm, nei, det går fint Bernard.
*kjenner øynene glipper*

Abraxas:
*ser opp på Nadya*
-Må du alltid lage bråk?
*sukker*

Nadya:
*kan se ungene ligger, sovende i den store senga i rommet*
*Ser hardt på ham*
*svarer ham ikke*
*går rolig mot ungene og setter seg*

Abraxas:
*legger armene i kors over brystet*
*setter seg sakte ned*
*kjenner han er sliten og forvirret selv*

Nadya:
*svelger hardt og ser ned på ungene*
*stryker dem over pannen*
- Xas....
*ser opp på ham*
- Jeg må lage mer trøbbel.

Abraxas:
*syns det er det dummeste han har hørt*
*gnir seg over ansiktet*
-Hvorfor..?!

Lewis;
*Ser ham han og*
*Minst like lamslått*
*Fikler med staven og får den opp*
- Jeg vil ha dere begge ut av huset !
*Vet svært lite*

Zekiye;
*Kjenner armene hans rundt seg*
*Vil bare synke i jorden*
*Kveler ett hikst*
- Jeg skulle gjøre det ..

Bernard;
- Vi får nå se på det ..
*Reiser seg og går ut på badet i gangen*
*Finner frem temperaturmåleren og febernedsettende*
*Kommer inn igjen*
*Fikser og styrer på*
*Måler tempen i øret hennes*

Nadya:
- Jeg må gjøre det for oss... og for Syria..
- Og resten av verden og.
*Stille*
- Shou vet ikke hva som må gjøres...

Therana:
*stirrer på Zekiye*
*kan ikke høre hva hun sier, men klarer å lese lippene hennes*
" Jeg som skulle gjøre det.."
*går baklengs mot Lewis*
*ser hele tiden på Nicholas*
*hører stemmen hans i hodet, men ser han ikke snakker*

Bartimeus:
*klemmer rolig om Zekiye*
*kysser halsen hennes*
*humrer svakt*
" Gi guttungen til meg.. og dere skal få leve.."
*Ser mot Theodin*

Zekiye;
*Ser sårt over på Lewis og Therana*
*Hadde ikke noe valg*
*Sto om sine barns liv*
*Vet at han gir blaffen*
*Svelger hardt og vrir blikket unna*

Lewis;
*Biter kjeven sammen*
- Forpulte kjærring !!
*Mildt sagt rasende*

Therana:
*lukker øynene og klemmer seg hardt inntil Lewis skulder*
*hikser svakt*
- Det er ikke Nicholas...
*hvisker sårt*

Theodin:
*ser opp på Nicholas med en rynket panne*
*legger hendene foran øyrene*
*skriker til*

Thai:
*smeller en eksplosiv våde i retning Zekiye og Bartimeus*
*griper tak i Theranas arm og immiverer med dem*

Lewis;
*Rynker pannen hardt*
- Hva ??
*Kjenner alt går veldig fort*
*Blir dratt med i dragsuget*
*Krampholder om Theodin*
*Slipper ham ikke for alt i verden*

Zekiye;
*Treffer veggen og blir slått ut*

Synne:
-Åh, Bernard, det er ingenting!
*vrir på seg og sukker*
-Du overdriver.

Abraxas:
-Og det vet du?
*hever brynene mot henne*

Theodin:
*åpner øynene sakte*
*ser opp i et dukelt belyst rom*
*rynker pannen hardt*
*kjenner faren ennå klemmer hardt om ham*
*Ser opp på den mørke og høye mannen*
*svelger hardt*

Thai:
*Ser ned på familen*
- Hei Theodin..
*rekker hånda ned mot Therana, så hun kommer seg opp*
- Sett deg her ...
*ser hun er gravid*
*ser over på Lewis*
- Dere slapp så vidt unna djevelen...

Bartimeus:
*virkelig rasende!!!!!!!!!!*
*så hvem mannen var før våden traff*
*skjønner hvem som har blandet seg i spillet*
*forlater Kiye der*

Nadya:
- Mer enn noen andre her iallefall..
*stille*
- Værsåsnill.
- La meg få gjøre hva jeg må gjøre..

Abraxas:
*sukker*
-Ikke gjør noe dumt, Nadya.
*ser alvorlig på henne*

Lewis;
*Biter kjeven sammen*
*Ser over på Therana*
*Har ikke stort å si*
*Vil bare se til at hun har det bra*

Zekiye;
*Blir liggende alene*

Bernard;
- En temperatur på 39, og jeg overdriver ?
*Tar puls og alt i samme slengen*
- Du er ikke alene nå lengre vet du ..
*Smiler prøvende*

Synne:
*svelger hardt*
-39?
*sukker og stryker hånden over pannen sin*
*kaldsvetter under dynen*

Therana:
*Ser forvirret opp på ham*
- Hvem er du..?
- Og hva.. hva var den.... skapningen?
*svelger hardt*

Thai:
*ser fra den ene til den andre*
- Dere vet deres sønn er... meget spesiell...?
- Du har mye krefter Theodin..
*smiler stramt*
- Og noen vil stanse ham og kreftene hans, det er det som skjer...

Nadya:
- Aldri..
*Stille*
*reiser seg og går mot døra*
*hvisker svakt*
*Ser den låses opp*
*går rolig ut i labyrinten av et hus*

Abraxas:
*ser etter henne*
*kan ikke la vær å bekymre seg*