Harry Potter Rollespill 138!

Therana:
- Når alt er over?
*ser kjølig mot ham*
- Hva er alt, og når er det over Lewis?
*orker ikke mer av mysteriene hans*
- Vi skal ha vårt andre barn for faen!!
*nærmest tramper i gulvet av raseri*

Thai:
- Du er moren...
*Stille*
- Du må da.. kunne... føle henne.!
*ser inn på henne*
- Du må hjelpe henne... hvis ikke dør hun.. og resten av verden med

Kristy:
*stønner svakt*
*tar seg i å slappe av og la ham stryke på henne*
*sukker lett*
- Charles..
*hvisker*

Lewis;
*Sukker*
*Ser han ikke når inn til henne*
*Heller ikke omvendt*
- Så la det være ..
*Snur seg og går inn for å se om theodin har våknet*

Christine;
- Hvem tror du jeg er ?!
- Jeg er ett vanlig menneske med innøvd magi !
- Ikke synsk !
- Hun er med Adrian, det er alt jeg vet !

Charles;
- Shh shh shh ..
*Møter leppene hennes*
*Presser hånden lengre inn i henne*

Sophie;
*Klarer ikke sove*
*Er noe som plager henne*
*Kjenner det tetner seg til i brystet*
*Strekker seg til nattbordet*
*Mister den i gulvet*
*Puster og peser*
*Velter seg ned på gulvet*

Therana:
*presser ham like langt som dette før, men blir alltid avvist ved samme punkt*
*ser rasende etter ham*
- Greit..!
*hikser*
*snur seg bort fra ham*
*orker ikke bare stå der, begynner rastløs å gå rundt i palasset*

Thai:
*Ser lenge på henne*
- Du vet hvor hun er.
*gir seg ikke*
- Du må bli med meg..!

Kristy:
*krummer ryggen og stønner*
*kysser ham lengtende, bedende*
*stykker brått til når hun hører et dunk ovenpå*
*stivner og lytter*

Lewis;
*Setter seg inne hos Theodin*
*Legger hodet i hendene og sukker*
*Ikke dette han så for seg*

Christine;
- Nei har jeg sagt !
*Reiser seg og hever staven*
- Gå ellers vil du aldri kunne gå igjen !!
*Presser leppene sammen*

Charles;
*Stanser han og*
- Mistet hun noe ?
*Får samlet seg fort*
*Reiser seg sammen med henne*

Sophie;
*Puster raspent*
*Kjenner det har snørt seg helt*
*Strekker seg etter munnstykket som hører til maskinen*

Therana:
*går ut mot palassets balkonger*
*kjenner vinden river i henne*
*står lenge og gråter ut mot stormen*

Thai:
*Ser lenge på henne*
*sukker tungt*
- Greit..
- Men det er din begravelse...
*immiverer*

Kristy:
*får samlet seg og løper mot trappa*
- Sophie..!!
*skynder seg opp til rommet hennes*

Lewis;
*Sovner i stolen der inne*

Christine;
*Synker ned igjen*
*Kjenner tårene triller*
*Hikster sammenbitt*

Charles;
*Løper etter*

Sophie;
*Ligger på gulvet*
*Har nok ett anfall*

Therana:
*går helt til kanten og kikker ned i stupet*
*står lenge og bare stirrer*
*men kjenner frysningene tar overhånd og trekker henne bort*
*synker sammen inntil veggen*
*kjenner det river og sliter inni magen*
*stønner sårt*
*begynner å bli redd det er noe galt med barnet*

Thai:
*gir seg ikke*
*kan ikke dra tilbake uten henne*
*må finne ISabell*

Kristy:
- Sophie..!
*skubber henne på rygg, griper tak i masken og legger den over henne*
- Så... rolig..

Sophie;
*Trekker etter pusten*
*Men er helt oppskakket og redd*

Charles;
*Ordner med maskinen og setter den på*
*Kneler deretter ned ved dem*
*Lar Kristy ta seg av pratingen*
*Nødt å holde fatningen*

IM; bye !

Kristy:
- Såså..
*smiler varmt ned til henne*
*stryker henne over pannen*
- Bare pust rolig så ordner dette seg..
- Såså.
- Vi sitter her med deg vi til du har roet seg..
*kysser pannen hennes*
- Så.. det er ikke farlig.. jeg vet det er ubehagelig..
- Bare pust rolige åndedrag

Sophie;
*Hikster sårt*
- Det.Gjør.Så.Vondt.!
*Kjemper virkelig*
*Klorer i gulvet*
*Får ikke slapper av*

Lucy:
*ser stille etter ham*
*klarer ikke forutsi hvordan Emilie vil takle dette*
*men ser ingen annen utvei*
*klarer det ikke alene lenger*

Synne:
*nikker og lener seg mot ham*
*legger hodet til brystkassen hans*
-Ja..
*hvisker*
-Hva vil skje med deg nå?
-Vil du bli.. gå tilbake til.. det du var?
*ser stille opp på ham*

Adrian:
*funnet et nytt sted å bo?*

Jonathan;
*Ikke nådig*
*Slår hardt mot hardt*
*Stenger for døren når hun vil dra*
*Holder henne fysisk nede*

Bernard;
- Ikke tenk på det ..
*Smiler fort*
- Vi fikser dette !
*Evig optimist*

Ruby;
*Et villigere motell*

Lucy:
*hører lite og ingenting fra Emilies rom*
*lever i den tro om at de klarer å finne ut av problemene far og datter har*

Synne:
-Ja.
*smiler svakt og klemmer bedre om ham*
-Vi får det til en gang.
*smiler mykt før hun legger hodet inntil ham igjen*
*svelger hardt*

Adrian:
*ser Ruby er ukomfortabel med å bo så enkelt*
*setter fra seg tingene deres og setter vognen i hjørnet*
-Vel.. det er bra nok?
*smiler fort*

Emilie;
*Sitter mange timer med faren*
*Kommer til en viss enighet*
*Løftet hjertet sitt for ham*
*Sovner til slutt av utmattelse*

Bernard;
*Nikker*
- Men først er det deg !
*Smiler og stryker henne over kinnet*

Ruby;
- Mhm ..
*Går rundt*
- Det billigste ..
*Sukker og setter seg*

Lucy:
*hører skritt i trappen først etter at Eleanor har sovnet i armene hennes*
*sitter med henne lent mot brystet idet Jonathan kommer ned*
-Hvordan gikk det..?

Synne:
*lukker øynene til kjærtegnet hans*
*retter ham*
-Meg og deg.

Adrian:
-Ja.
*hjelper Isabell av med jakken og henger den opp*
*ser seg om i det slitte rommet*
*hører regnet plasker ned mot vinduet blir mikset med Daniels sutring*
-Jeg tror han er sulten, Ruby.

Kristy:
- Vennen..
*smiler forsiktig*
- Ikke snakk.. bare pust rolig sant..
*stryker henne over pannen*
- Du er kjempeflink..!
*kysser pannen hennes*

Thai:
*etter Adrian og Ruby*
*skal finne Isabell!*

Nadya:
*klarer bare ikke roe seg*
*virrer rundt*
*dødsirritert på Xas*

Adrian:
*gjemt seg ganske godt bort*
*vet ikke noe om det som jager dem*

Abraxas:
*skjønner ikke helt hva hun er så irritert for*
*men lar henne for det meste være alene*
*sitter med trillingene og prøver å tenke på noe annet enn sønnen de har tatt fra dem*

Larissa:
*ligger inntil Sencario i ektesengen*
-Jeg er bekymret for Christine..
*hvisker og lener pannen mot brystkassen hans*

Thai:
*ganske god med å finne folk som ikke vil bli funnet*

Nadya:
*går rastløs rundt i palasset*
*føler hun er i fiendens rede*
- Lewis...
*Ser skeptisk på Shou*
- Som læremester?
*hever øyenbrynene*
*lar ham ikke være i fred*

Sencario:
*har ikke sluttet et sekund å være bekymret*
*stryker henne over armen*
- Ja... jeg og

Shou:
*gnir seg i pannen*
-Ja.
-Jeg har svart på det en million ganger!
*ser irritert på henne*
-La meg være i fred nå, og gå tilbake til dine barn
*husjer henne vekk med hånda*

Larissa:
*svelger hardt*
-Hva skal vi gjøre?
-Hun vil ikke høre på noen av oss.
-Og.. jeg har ikke en god følelse av at hun bor alene slik

Nadya:
- Virkelig...?
- Og du tror han kan gjøre en god jobb?
*hever øyenbryne*
*fnyser svakt*
- Hvorfor ikke meg...?

Sencario:
- Nei... Da er vi to..
*hvisker ned til henne*
- Jeg vet ikke vennen..
*begynner nesten å gi opp*

Therana:
*snur seg sakte mot skikkelsen som kommer ut på terrassen*
*svelger hardt*
- Xas...?
*hvisker forpint*
*holder seg foran magen*

Shou:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser utolmodig opp på henne*
-Kan du la det gå?
*smiler kaldt*
-Det ble ikke deg.
-Kom deg over det, og kom deg ut av kontoret mitt.

Larissa:
*presser leppene hardt sammen*
-Nei.. ikke jeg heller.
*smiler fort og trist opp mot ham*
-Går det bra med deg?
-Du har sett så sliten ut i det siste.

Abraxas:
*snur seg og møter Theranas blikk*
*rynker pannen svakt*
-Hei.
-Hva gjør du her ute?

Nadya:
*har ikke tenkt å la det gå*
- Det er noe du overser her...
- Tro meg..
*Ser kaldt på ham*
*kjenner det river og sliter i henne*
*men går mot døra*
*stanser opp*
*smiler lurt*
- Hva om det ikke er Isabell?
*Ser bak på ham*
- Når du har testet henne så vet du hvor du finner meg.
*går rolig ut*

Sencario:
*blir stille, en lang stund*
- Det går..
*smiler forsiktig ned til henne*
- Hysj...
*kysser pannen hennes*
- Og med deg?

Therana:
- Trengte luft..
*nesten blå på lippene*
- Jeg er så redd for å reise meg..
- Hjelper du...?
*sett hånda si, vet den er blodig*

Shou:
*ser etter henne*
*sukker dypt og vender tilbake til arbeidet sitt*

Larissa:
*ser lenge opp på ham*
*bekymret i blikket*
-Sencario..
-Seriøst, hvordan er det med deg?
*stryker ham over kinnet*
-Du har store poser under øynene.

Abraxas:
*er ikke sen med å komme bort*
-Helvete.
-Hva har skjedd?!

Sencario:
*har ikke fortalt noen i familien om det*
*klemmer om hånda hennes*
*svelger hardt og lenge*
- Vennen...
*ser ned på henne*
- Jeg.... jeg er blitt syk...
*biter kjeven sammen for ikke å vise hvor redd han er*

Therana:
- Kan du bare hjelpe meg opp..?
*bedende*
- Og jeg vil stå på egne ben.. værsåsnill..
- Dette skjedde med Theodin også...

Larissa:
*rask med å sette seg opp*
-Sencario?!
*tynn i stemmen*
*tar hånden hans mellom sine*
-Hva.. hva snakker du om?
-Hvordan syk?

Abraxas:
*tar hendene hennes og hjelper henne opp*
*holder en arm om henne for å holde henne stødig*
-Hva skjer..?
*rynker pannen hardt mot blodet på hendene hennes*