Harry Potter Rollespill 138!

Synne:
-Du er ikke Supermann, Bernard, selv om jeg vet du tenker på deg selv som ham
*smiler svakt*
*kysser kinnet hans*
-Jeg vet det.. men jeg er her for deg også.

Lucy:
-Så så...
*syns forferdelig synd i henne*
-Så så, skatten, det kommer til å ordne seg
-Alle kommer til å glemme alt om det, også blir alt normalt igjen

Bernard;
*Smiler varmt*
- Elsker deg mer enn du aner ..
*Kysser henne mykt*
- Uansett hva som skjer ..
*Kysser henne igjen og holder det*

Emilie;
*Gråter seg i søvn i armene hennes*
*Utslitt etter hele uken*

Synne:
*smiler mot leppene hans*
-Jeg elsker deg også
*hvisker og lener pannen mot skulderen hans etterpå*
-Skal vi begynne operasjon pakking i morgen?

Lucy:
*ser hun ikke har det bra*
*aner bare ikke hva hun kan gjøre for at Emilie skal føle seg bedre*
*blir liggende i sengen hennes til hun sovner*

Bernard;
*Nikker*
- Det kan vi godt ..
- Det er vel ikke stort som mangler nå ?
*Ser ned på henne*
- Dere hadde fått pakket ned det meste ..

Emilie;
*Våkner flere ganger iløpet av natten*
*Helt ifra seg og overspent*
*Vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*

Synne:
-Mm, det går nok raskt..
*gjesper*
*snakker bare for å få bildene av Frodo og Emilie bort fra minnet*

Lucy:
*våkner hver gang hun våkner*
-Skatt..
*hvisker*
-Prøv å sov litt mer, det er midt på natten..

Bernard;
*Nikker*
- Så bra ..
*Prøver å kvele et gjesp*
- En ny start ..
*Glipper med øynene*

Emilie;
*Hikster tørt*
*Tørr ikke lukke øynene*
*Prøver å sette seg opp*
- Jeg må på badet ..
*Helt ifra seg*
*Vil bare gjøre slutt på følelsene*

Synne:
*nikker og lar øynene gli igjen*
*sovner med armen hans trygt om seg*

Lucy:
*setter seg sakte opp*
*nikker sakte*
-Jeg blir med deg..
*livredd hun skal gjøre seg selv noe*

Bernard;
*Kysser henne en siste gang*
*Lukker øynene og sovner trygt*

Emilie;
*Rister på hodet*
- Jeg skal bare på do .. !
*Hikster og kommer seg på bena*
*Dratt dyna om seg*

Lucy:
*ser etter henne*
*kjenner hjertet knuser for hvert skritt hun tar*
*sitter med tårer i øynene*
-Helvete..
*hvisker og drar hendene over ansiktet*
*reiser seg og går etter*
*lister seg ut og stiller seg utenfor baderomsdøren*

Emilie;
*Gjør som Lucy frykter*
*Vil ikke og orker ikke*

Lucy:
*hører ikke lyden av klosettet*
*river opp døren og stormer inn*

Emilie;
*Fanges av Lucy's armer*
*Skriker og stritter imot*
*Sparker dynen opp i hjørnet*
*Sitter med en pose knyttet om hodet og barberhøvelen i hånden*

Lucy:
*tvinger høvelen ut av hånden hennes*
-Nei, Emilie!
*kjenner hjertet banker hardt i brystet*
*tvinger posen over hodet hennes*
*slenger høvelen langt bort og trekker pusten*
-Herregud..
*holder henne tett mot seg uansett hvor mye hun stritter mot*
-Skatten..
*kjenner tårene triller ned kinnet*

Emilie;
*Har laget til ett skikkelig rot*
*Skriker sårt og slår etter henne*
- Vil ikke .. !
*Hikster sårt*
*Er sønderknust og fortapt*
- Slutt .. !
- Gåå !!
*Hulker høyt*

Lucy:
-Nei, nei
*holder hendene hennes hardt med den ene hånden*
*trykker henne mot seg med den andre*
-Hysj, ssj..
*hvisker*
-Så så, vennnen..
*ser opp i taket og svelger gråten unna*

Emilie;
*Kjemper til hun blir blå i ansiktet*
*Men ikke så sterk som hun en gang var*
*Holder på lenge til at hun ikke har pust og styrke igjen*

Lucy:
*holder henne hardt fast i armene sine*
*lar henne gråte ut*
-Baby..
*stryker henne gjennom håret*
-Lille barnet mitt
*kjenner sine egne tårer renner ned i håret hennes*

Emilie;
*Vil flere ganger strekke seg til høvelen*
*Men holdes igjen*
*Puster overfladisk*
- Jeg.Vil.Ikke.Leve .. !
*Hikster sårt*
*Nesten grått seg tom for tårer*
*Styrer på til morgenen*
*Ligger slapt i armene hennes*
*Hjelpes tilbake i seng*

Lucy:
*klarer ikke dette styret lenger*
*innser det når hun står klokken syv på morgenen med en jente på armen og våker over den andre*
*ber Jonathan komme over, enn hvor sint hun er på ham*

Emilie;
*Sover tungt*
*Helt utslitt etter natten*

Jonathan;
*Kommer umiddelbart*
*Banker høffelig på*
*Regnet ikke med at hun ville tilgi ham så fort*
*Har med seg en bukett roser til henne*

Lucy:
*har Eleanor og bamsen på den ene armen og holder en skål med mat til henne i andre hånden*
*må balansere litt for å få åpnet døren*
*smiler svakt mot ham*
-Hei.
*men kjenner smilet ikke når helt opp til øynene, ikke engang når hun ser rosene*
-Kom inn, det har vært en tøff natt

Jonathan;
*Rynker pannen*
- Hva har hendt ?
*Med ett bekymret det er senskader på Eleanor*
*Kjenner den dårige samvittigheten aldri slutter å gnage ham*
*Lukker døren etter seg*

Lucy:
*fremdeles tydelige spor etter gråtingen*
*presser leppene hardt sammen*
*setter Eleanor ned og lar henne gå inn i stuen med bamsen*
*legger armene om seg selv*
-Emilie prøvde å ta livet sitt.

Jonathan;
*Gipser*
*Mister totalt munn og mæle*
- Hva sa du .. ?
*Stirrer med vanntro på henne*
*Rynker pannen*
- Emilie ... ?

Lucy:
*nikker med gråten i halsen*
-Ja, jeg satt oppe med henne i hele natt og hun gråt og bar seg og jeg..
*legger hendene foran ansiktet*
*kjenner skuldrene rister av gråt*
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger!