Harry Potter Rollespill 139

Abraxas:
*hysjer på ham og klemmer ham forsiktig*
-Joda, bare vent og se
*smiler varmt ned mot ham*
-Det går så fint så...

Shou:
*biter kjeven hardt sammen*
*må ha et par alvorsord med Samantha senere*
*men gjør som han blir foralt*
*legger hendene på Theranas ristende kropp*

Synne:
*mer eller mindre fungert som en ekstramor for henne*
*ikke fullt så mye nå som da hun og Frodo var venner og kjærester*
-Hvordan går det på Øya?

Theodin:
*skjelver med lippa*
*slutter ikke å gråte dessverre*

Samantha:
*stirrer ned mot Therana*
*hører smertehylene øker i intensitet, til det kommer en mørk skygge ut av henne*
*skriker til*

Nadya:
*ventet på det*
*hever staven og får fanget den*
*hekser den til en glasskule*
*ser Lewis går bort til Ana*
- Hun har mistet mye blod..
*Stille*
*ser Samantha slipper faren *
*blir skubbet ut av personalet etter en stund*
*går tilbake til rommet*

Nathalie:
*liker virkelig Synne*
*klarer derfor ikke se henne i øynene, etter det som har skjedd*
- Det putrer og går...
*stille*

Abraxas:
*blir sittende med Theodin lenge*
*prøver å trøste ham så godt han kan*
*ser takknemlig opp på Nadya når hun kommer inn*
-Hvordan går det..?

Shou:
*snur seg og ser kaldt på Samantha*
-Mitt kontor, nå.
*raser ut av rommet*

Synne:
*smiler spakt*
-Og søsknene dine?
-Trives Helena på skolen?

Theodin:
*snur seg fort mot Nadya*
*stirrer på henne*

Nadya:
*smiler spakt*
*Ser ned på Theodin*
*biter seg svakt i lippa*
*setter seg ned foran ham*
- Du er blitt storebror..
*smiler varmt*
*stryker ham over kinnet*
- Barnet er friskt og sterkt..
*smiler fort opp mot Xas*
- Pittepitteliten..
*viser med hendene til Theodin*
- Men det var du nok engang du og..
*ser han lyser opp*

Samantha:
*Ser på Lewis som holder den nyfødte datteren i armene*
*smiler spakt mot ham*
*hører legene blir enige og lar Therana ligge*
*ser etter faren*
*følger etter*

Nathalie:
- Helena ja..!
*smiler fort*
*glad for at hun kan snakke om noen andre enn seg selv*
- Hun stortrives..

Abraxas:
*smiler varmt mot Nadya*
*stryker Theodin over håret*
-Det var jo det jeg sa.

Shou:
*får henne til å lukke døren bak seg*
-Sett deg.
*alvorlig*
*legger hendene bak på ryggen og går frem og tilbake over gulvet*
-Du burde skamme deg dypt over deg selv!

Synne:
-Så bra.
*smiler mykt*
*merker det er noe galt*
*men tar det ikke opp*
-Er hun igjen på Øya?

Nadya:
*Ser ned på Theodin*
*kremter svakt*
*Ser opp mot Xas*
*nikker mot gangen*
*ikke nevnt noe om Ana*

Samantha:
*går urolig bort og setter seg*
*svelger hardt*
*himler svakt med øynene*
- Jeg reddet to liv...

Nathalie:
- Ja.. eller hos typen..
*smiler fort*
- Eller så er han der..
*trekker fort på skuldrene*

Abraxas:
*nikker kort og reiser seg*
*ser trillingene løper bort mot Theodin i det øyeblikket griper etter døren for å lukke den*
-Hva skjer?
*smiler kort mot henne*

Shou:
*fnyser*
-Du krenket meg.
*ser kaldt på henne*
-Jeg har ikke oppdratt deg til å bli en vestlig heks, Samantha.
-Ta deg sammen.

Synne:
-Ah.. visste ikke at hun har kjærste
*smiler svakt*

Nadya:
- Therana...... er i koma..
*hever haka mot ham*
- De klarte så vidt å redde henne...
*stille*
- De vet ikke hva som vil skje..om hun har hjerneskader eller nerveskader...
*sukker stille*
*senker blikket*
- Jeg sa til Lewis at jeg kan amme den ungen..

Samantha:
- Jeg har blitt det jeg ønsker å være..
*ser hardt på ham*
- Ikke ta så på vei..
*urørlig*

Nathalie:
- Åjoda, har vel vært sammen en stund nå..
- Hadde en før og, men han var ikke helt god i hodet så..
*smiler fort*
- Det ble veldig fint her..!
*spiser og snakker*

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Ja... for det er jo ikke rart..
*kremter svakt*
*sukker og legger armene i kors*
-Stakkars Theodin.. han er helt fra seg

Shou:
*ser lenge på henne*
-Du har rett.
-Du er ikke lenger en av oss.
*alvorlig*
-Jeg er skuffet over deg, Sam.
*siger ned på plassen sin*

Synne:
*hever brynene lett men sier ingenting*
-Jo, takk.
-Vi, eller Bernard..
*smiler svakt*
-Har jobbet lenge med å få det som vi ville.

Nadya:
- Jeg har melk nok til to..
*lar det ikke bli noen diskusjon*
*svelger hardt*
- Ja...
- Lewis er full og fæl...
*himler med øynene*
- Kanskje de endelig fikk sydd ham sammen og..
*blir stille*
- Ana prøvde å drepe oss...

Samantha:
*hørt det før*
*smiler kaldt*
" Og jeg av dere..."

Nathalie:
- Skikkelig fint..
*smiler fort*
*vet ikke hva hun skal si*

Jonathan;
*Kjemper hardt mot å ikke brøle eller heve stemmen*
*Får gjort seg ferdig*
- Du hadde jo is helt opp til panna !
*Flirer og prøver å lette stemningen*

Emilie;
*Rister hardt på hodet og hulker enda mer*
- Jeg vil ikke .. !
- Dem er grusomme her !!
*Klamrer seg fast til henne*
- Jeg skal være snill, jeg lover å gjøre som du sier !

Abraxas:
*legger armen om henne og trekker henne mot seg*
*kysser pannen hennes*
-Det var ikke henne.
-Og dere har det fint, ikke sant?
*smiler varmt og stryker håret hennes bort*
-Hva gjorde du der uansett?

Shou:
*reiser seg*
-Du får dra.
*kald*

Synne:
*smiler varmt*
-Jeg skal finne sengetøy til deg
*reiser seg og går opp til vaskerommet*
*kommer snart ned igjen og begynner å re opp sofaen*

Eleanor:
*sukker dramatisk og legger bena i kors*
-Men jeg ser på TV!

Lucy:
-Beklager vennen
*fryktelig vondt og vanskelig å si nei til henne*
-Du må bli her slik at du blir frisk
-Så kan du komme hjem til oss igjen
*smiler varmt og kysser pannen hennes lett*
-Vær så snill, bli frisk for din egen skyld..

Nadya:
*klemmer seg inntil ham*
*svelger hardt*
- Jeg hørte Lewis gikk og tuslet på gangen..
- Var ganske drita...
- Så jeg prøvde å få ham til å legge seg.. han ville inn til Theodin..
*smiler spakt*
*ser opp påham*
*håper Therana aldri kommer itl å huske*

Samantha:
*stirrer på ham*
- Virkelig...?
*kan knapt skjule gleden*

Nathalie:
*hjelper henne fort*
*smiler spakt*
- Hvor lenge har du og... Bernhard ..vært sammen?

Abraxas:
-Åh.
*sukker og stryker henne over ryggen*
-Prøver alltid å hjelpe alle andre
*smiler oppgitt ned mot henne*

Shou:
*innser ikke at han gjør henne en tjeneste*
-Jeg vil ikke se deg her mer.
*kald*

Synne:
-Ehm..
*ler lett og trekker på dynetrekket*
-Et og et halvt års tid..?

Jonathan;
- Husk at jeg kan skru av den tv'en når som helt Eleanor.
*Setter bordet på plass*
*Sender henne ett advarende blikk før han går på badet*

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Svelger hikstene*
*Slipper henne*
- Så hva gjør du her .. ?!!
*Slår etter henne*

Eleanor:
*sender ham et sinna blikk tilbake*
-Neei!
*geiper*
*reiser seg og løper for å finne fjernkontrollen i det øyeblikket han lukker døren*
*gjemmer den godt under sofaen*

Lucy:
*holder slagene hennes unna*
-Jeg ville besøke deg.
-Se hvordan det gikk
*smiler svakt*
-Og jeg har med yndlingssjokoladen din.
*plukker den opp fra kåpelommen*

Jonathan;
*Kaster Eleanors jakke til vask*
*Går inn i stua igjen til henne*
*Legger seg ned på den andre sofaen*

Emilie;
*Ser lenge på sjokoladen*
*Vil veldig gjerne ha den*
*Men bestemmer seg*
- Nei ..
*Vrir seg fra henne*
- Dem gav den til deg ..

Eleanor:
*kryper opp til ham etter en liten stund*
*vil også ligge på sofaen*
*krøller seg sammen inntil ham og ligger slik og ser på TV*

Lucy:
*rister på hodet*
-Nei..
-Jeg og Eleanor kjøpte den til deg på butikken.
-Kjenn, den er nesten smeltet også
*prøver seg på en liten latter*

Jonathan;
*Legger armen om henne så hun ikke faller på gulvet*
*Må nå le av barneprogrammet som går*

Emilie;
*Rister på hodet*
*En smule paranoid blitt også*
- Jeg blir å dø her inne ..
*Setter seg ned i det hvite rommet*

Eleanor:
*legger kinnet mot armen hans og gjesper så stille hun kan*
*sovner midt uti tv-programmet*

Lucy:
-Det gjør du ikke.
*setter seg ned til henne og stryker henne inne*
-Du er her slik at du skal bli bedre!
*smiler varmt*

Jonathan;
*Slukner han og*

Emilie;
*Svelger hardt*
*Rister på hodet*
- Jeg er helt frisk.
- Jeg kan ikke bli bedre !!

Lucy:
-Emilie..
-Du er syk.
*ser stille på henne*
-Beklager, men du er nødt til å bli her
-Du må bli bra igjen.
*stryker håret hennes bort*

Emilie;
*Svelger ett hikst*
- Jeg er frisk .. Jeg er vikelig det ..
*Hviler hodet intill henne*
*Skal ikke stort til før hun er utslit*

Lucy:
-Nei.
-Det er lett å se at du ikke er det.
*stryker henne over armen*
-Men du kommer til å bli det
-Jeg lover
*kysser pannen hennes mykt*

Emilie;
*Trekker bena opp under haka si*
*Snufser*
- Dem er ikke grei her, mamma ..
*Vil bare komme hjem*
- Dem tvinger meg til å gjøre ting jeg ikke vil ..
- Du kan passe på meg, hjemme.