Harry Potter Rollespill 139

Lucy:
*har lett for å gi etter, men ikke denne gangen*
-Nei.
-Det har vært et feilgrep å ikke gjøre noe tidligere.
-Du trenger dette.
*kysser tinningen hennes*
-Det kommer til å gå så fint.
*hører en svak banking på dørkarmen*
*snur seg og ser Frodo med en liten blomst i hånden*

Emilie;
*Tviholder om armen hennes*
- Ikke gå ..
*Holder henne igjen*
*Hører en velkjent stemme*
*Snir hodet og ser Frodo*

Frodo:
-Hei, Emilie.
*føler seg dum der han står*
*med rosen som henger med hodet*

Lucy:
*smiler svakt mot Frodo*
*snur hodet tilbake til Emilie*
-Går det bra?

Emilie;
*Vender hodet tilbake*
*Tror fremdeles det var han som sendte filmen*
- Jeg vil ikke ha ham her ..

Frodo:
-Værsåsnill.
*ser bedende på Lucy*
-Fem minutter?

Lucy:
*reiser seg sakte*
*smiler kort mot Frodo og går ut*
*lar dem være alene*

Frodo:
-Før du sier noe som helst!
*går fort mot henne*
-Det var ikke jeg som hverken lagde eller sendte ut den filmen, jeg lover.
-Jeg vet til og med hvem det var.

Emilie;
*Vil protestere*
*Men hører hun er gått før hun kommer så langt*
*Presser leppene sammen*
- Jaha .. ?

Frodo:
-Ja.
*fomler med blomsten og sukker*
-Unnskyld for at jeg ikke kom før nå.
*setter seg ned til henne*

Emilie;
- Hvem var det da ?
*Helt matt*
*Ofrer ham ikke ett blikk*
*Fremdeles uveskrivelig sint på ham*

Frodo:
-Nathalie og Veronica.
*ser sårt på henne*
-Jeg skjønner bare ikke hvorfor.
-Det er så dårlig gjort..!

Nadya:
*smiler fort opp til ham*
- Men... hvordan skal vi si dette til Theodin...?
*alvorlig*
- Jeg tror Lewis har mer enn nok med seg selv...

Samantha:
*har ingen problemer med det*
- Greit...
- Jeg drar nå..
*ser kaldt på ham*
- Farvel far...

Nathalie:
- Oj...
*biter seg i lippa*
- En stund...
*føler hun har gått glipp av så mye i livene deres*

Emilie;
- Du var med på det ..
*Ganske så sikker*
- Dem kom seg ikke inn uten .. !

Abraxas:
-Jeg aner ikke.
-Vi får bare forklare at mamma er på sykehuset, på en eller annen måte
*sukker*
-Hvor er Lewis nå?

Shou:
*svarer henne ikke*
*dypt inni arbeidet sitt igjen*

Synne:
-Ja..
*smiler spakt*
-Hva med deg?
*ser varmt mot henne*
-Har det hendt noe spesielt?

Frodo:
-Jeg var ikke med på det.
*strekker seg etter hånden hennes*
-Jeg lover!
-Veronica og jeg bor i samme hus, Emilie.

Emilie;
*Riste stille på hodet*
*Hikster og legger ansiktet i hendene sine*
*Vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*
*Vil bare synke ned i jorden*

Frodo:
*legger en prøvende hånd på ryggen hennes*
-Jeg elsker deg.
-Vær så snill og ikke vær sint på meg.

Emilie;
*Legger armene om ham*
- Jeg elsker deg også .. !
*Hikster sårt*

Frodo:
*lar henne gråte inntil ham*
*legger rosen ned og begge armene om henne*
*skremt over hvor tynn hun har blitt*
-Vi fikser dette.

Nadya:
*nikker seg enig*
*sukker tungt*
- Han er på sykestua...
*alvorlig*
- Ana gikk amok med en kniv, så de har vel sydd ham sammen håper jeg...
*slipper ham*
- Jeg ernødt til å gå,...

Samantha:
*drar fra stedet*
*tror hun skal til himmelen og se Albus igjen*
*vet lite om at andre også har planer for henne*

Nathalie:
*blir stille*
- Vel..
- Det var en forbannelse over meg og Helena og Will.. men den er borte nå.
*smiler fort*
- Ellers så.. nei..

Emilie;
*Hulker og nikker*
*Slipper ham ikke med det første*
*Utrolig utslitt og lei*
*Så utmattet at hun sovner i armene hans*
*Har savnet å ha ham nær*

Nadya:
*kommer inn til Lewis på sykestua*
*smiler forsiktig*
- Hei..
*Ser mot Ana som ligger fredfylt i koma*
- Hvordan går det med deg?

Lewis;
*Sitter med det lille barnet i armene*
- Hun er så liten ..
*Hvisker spakt*
*Ikke tatt øynene av henne*

Nadya:
*smiler svakt og setter seg ned til ham*
- Veldig liten..
*smiler varmt*
- Men frisk..
*ser fort over på Ana*
- Noe nytt om.. henne?

Lewis;
*Rister på hodet*
*Fremdeles uten å ta blikket av datteren*
*Vugger stille*
- Hun har ikke smerter ..

Nadya:
- Det er godt....
*Stille*
*livredd for hva som kan skje når hun våkner igjen*
*ser ned på jentungen*
- Vil du at jeg skal amme henne..?

Lewis;
*Rynker pannen lett*
- Hun sover nå ..
*Ikke vandt til slike spørsmål fra henne*
*Ser opp på henne*
*Vandt med at hun bestemmer for ham*

Nadya:
- Hun trenger en amme Lewis..
*smiler forsiktig*
*føler Therana, til tross for at hun har øynene igjen, ligger og stirrer hatefylt på henne*
*ser ned på ham*
- Jeg har tenkt litt...
*ser forskende på ham*
- Om jeg.... opphever...løftet..
*smalner øynene*
- Så gjør du fortsatt det som kreves av deg med profetien...?
*livredd for hva Ana gjør når hun våkner*