Harry Potter Rollespill 140!!

Adrian:
*kommer nedover gangen*
*ser Thai angriper Therana*
-Er det problemer her?!

Emilie;
- Bra ..
*Nikker kort*
- Tok du tingene mine med ?
*Ser håpefullt på henne*

Zekiye;
*Nikker*
- Mhm
- Barna er hos naboen ..
- Jeg viste ikke om du .. ?

Lucy:
-Ja, de venter utenfor.
*smiler lurt*
*reiser seg og kommer inn igjen med Eleanors vogn*

Eleanor:
*ute av vognen før den stopper*
*løper mot sengen hennes*
-Milie!
*strekker seg opp etter hånden hennes*

Thai:
*presser seg på henne*
*hører jentungen begynner å gråte, men ignorerer det*
- Denne gangen skal jeg ta deg...
*hvisker på japansk ned til henne*
*stryker hånda over brystene hennes*
*lukker øynene irritert når han hører Adrian*
*ser sløvt på ham*
- Nei.
*vinker ham avgårde med hånda*

Kristy:
- Å... de måtte bare vært her for min del..
*smiler fort*
*kremter*
- Sophie... hun er så svak..
*stille*
- Det haster virkelig med en donor.

Adrian:
*går nærmere*
*hever et bryn*
-Høres ikke helt sånn ut.
-Slipp henne, Thai.

Thai:
- Jeg sa... gå videre...
*smiler kjølig*
- Ta ungene med på en luftetur...
- Spesielt skrika...
*ser kaldt på babyen*
*klemmer ennå godt om Therana*

Adrian:
-Eller..
*legger en hånd på skulderen hans*
-Så kan du ta deg en luftetur.
*rynker på nesen av ånden hans*
-Ser ut som du trenger litt frisk luft.
*dytter ham bort fra Therana*

Therana:
*Ser han er klar til å smelle ned Adrian*
*tar sjangsen og klemmer kneet hardt opp i skrittet hans*
*freser rasende*
*skubber ham unna*
*smiler veldig kort, stivt til Adrian*
*griper tak i datteren og tar Theodins hånd*
- Kom..
*går fort ut i gangen*

Emilie;
- Eleanor .. !
*Lyser opp*
*Setter seg ned på huk på gulvet med henne*
- Lille babyen ..
*Flirer*

Zekiye;
*Rynker pannen*
- Hva ?!
- Dette har du ikke sagt noe om ??
*Sjokket*

Adrian:
*ser Thai faller ned på gulvet*
*smiler stramt mot Therana igjen*
*snur seg og går bort i motsatt retning*

Lucy:
*smiler varmt av de to døtrene sine*
*begynner å legge Emilies ting på plass så lenge*

Eleanor:
*klapper søsteren på kinnene*
*prater i vei før hun legger merke til noe*
*rynker pannen og peker mot nesen hennes*
-Hva er det?

Kristy:
- De fant en donor, men de hadde klart å levere det ut til en annen...
*sukker sårt*
*rister på hodet*
- Jeg er desperat...

Therana:
*går ungene med seg ned mot rommet*
*Ser Nadya oppdager dem og freser rasende*
*får ungene og seg selv inn før hun smeller mot døra*
*nervevrak*

Abraxas:
-Therana?
*går inn med den hylende sønnen på armen*
*sukker*
-Er Nadya fremdeles der ute?

Therana:
*nikker fort*
- Gå inn og lek du..
*Ser sønnen løper fort inn til Max og søstrene hans*
*sukker sårt*
*klemmer om datteren som allerede har sovnet*
*helt på gråten*

Abraxas:
*sukker irritert*
-Helvete..
*hipser på Alexander*
-Du hadde ikke orket å hentet melk til ham?
*ser bedende på henne*

Emilie;
- Den skal gjøre søster frisk.
*Smiler kort*
- Midlertidig.

Zekiye;
- Hva .. ?
*Rister på hodet*
- Hva vil du jeg skal gjøre .. ?

Im; pakkepakkepakke !

IM: Reise du i mårå=)?

Kristy:
- Bruke dine kontakter...
*smiler sårt*
- Alt du kan..

Therana:
*vil virkelig ikke gå utenfor igjen*
- Vi kan bytte.
*hikser svakt*
*får gutten i armene*
*setter seg ned for å amme ham*
*ser han ikke er villig med en gang, men kommer etterhvert*

Eleanor:
-Ååh.
*ser på henne med store øyne*
-Mamma sier du er syk fordi du ikke spiser.
-Er det sant, Milie?
-Hvorfor spiser du ikke?

Abraxas:
-Nei, virkelig, Therana, det er greit..
*men ser hun likevel ovetar sønnen*
*får datteren hennes i armene*
-Takk.

Therana:
*sitter en stund og ammer det lille barnet*
*hører Nadya forsvinner og*
*så forferdelig trett brått*
*kjenner han slipper nippelen*
*legger ham opp på skulderen for å få ham til å rape*
*orker ikke trekke opp BHen*

Abraxas:
-Jeg kan ta ham.
*går frem og holder ut den ledige armen*
-Takk.
*ser takknemlig mot henne*

Therana:
*smiler fort opp til ham*
*lener seg slitent og nedbrutt i sofanen*
*legger hendene over ansiktet*
*vil skjule ansiktet*

Abraxas:
*går og legger begge barna*
*før han kommer inn til henne igjen*
*huker seg ned foran sofen*
-Tøff dag..?

Therana:
*hikser stille inn i hendene*
*svelger hardt og lenge*
*Ser sårt på ham*
- Jeg er så trett..
*hikser sårt*

Abraxas:
*nikker stille*
-Jeg også.
*smiler spakt*
*løfter hånden nølende*
*stryker den forsiktig over håret hennes*
-Men vi må være sterke for barna våre.

Therana:
*nyter å kjenne hånda hans over håret*
*hikser svakt*
*prøver å ta seg sammen*
*Ser opp mot taket og blunker de resterende tårene bort*
*sukker tungt*
- Ja...
- Men jeg har mer enn nok med meg selv akkurat nå..

Abraxas:
*nikker stille*
-Jeg skulle gitt mye fra å rømt fra dette selv, men vi kan ikke.
-Du ha to barn, jeg har fire
-Og vi må forholde oss til dem nå.
-De er sikkert ennå mer forvirret enn hva vi er!