Harry Potter Rollespill 140!!

Abraxas:
-Du er mentalt ustabil.
*ser alvorlig på henne*
-Du skader deg selv, hvordan kan jeg stole på at du ikke skader dem?

Nadya:
*biter kjeven rasende sammen*
- Kjerringa på sofanen har ødelagt meg!!
- Du lar henne være her med barna..!
*rasende og såret*
- Xas...!

Abraxas:
*ser iskaldt på henne*
-Du fortjente det.
*går kanskje litt over streken*
*men er fryktelig rasende på henne*

Nadya:
*stivner til og bare stirrer på ham*
*hever øyenbryne svakt*
- Virkelig... greit..
*står med tårer i øynene*
- Jeg skal gå...
*snur seg og går sakte ut døra*
*hadde vel kanskje ikke heeelt fortjent den*

Abraxas:
*drar hånden over ansiktet*
-Helvete..
-Nadya, vent.
-Det var slemt, jeg mente det ikke.

Nadya:
- Nei, vet du...
*ser kjølig på ham*
- Jeg skjønner...
*like kjølig*
*forsvinner derfra*

Abraxas:
*ser etter henne*
*rister oppgitt på hodet*
*snur seg og går tilbake*
*prøver å ta seg sammen før han vekker Therana*
-Du kan ikke sove her.. gå inn i sengen du

Therana:
- Lewis....?
*åpner øynene sakte*
*kjenner skuffelsen brenner*
*husker brått hvor hun er*
*hikser svakt*
- Bare.. la meg ligge..

Enya:
- Unger..!!
*sukker tungt*
- Hvor er faren deres..!?
*står med to hypre fireåringer*
- Åhr.. Noah..

Abraxas:
*nikker kort*
*lar henne være i fred slik hun vil*
*går inn til barna sine*

Noah:
-Jada, jeg kommer!
*knepper skjorten sin igjen og skyndter seg inn til dem*
*kysser Enya raskt*
-Slapp av
*humrer svakt*

Theodin:
*sitter i sine egne, dype tanker*
*Ser fort opp på Abraxas*
*har en ond klump i magen*
*svelger hardt*
*senker blikket*
*orker ikke engang se på de andre*

Enya:
- Slappe av!?
- Lett for deg å se..
*åpner døra og stivner sjokkert til*
*ser vakter i svarte uniformer over alt*
- Noah...
*stiv av skrekk*

Abraxas:
*ser mot Theodin og smiler spakt*
-Går det bra med deg, kompis?

Noah:
*rynker pannen hardt*
-Hva i helvete..
*trekker jentene tettere mot seg*

Theodin:
*Ser lenge opp på Abraxas*
- Lewis har dratt... har han ikke...?
*stille*
*klemmer om buksa si*

Enya:
*Ser dem patruljere rundt i gatene*
*svelger hardt og trekker jentene ut med seg*
- La oss bare gå..
*hvisker*

Abraxas:
*ser lenge på ham*
*nikker sakte*
-Jo.
*smiler kort*
-Beklager.

Noah:
*legger den andre armen om Enya*
-Ja..
*rynker pannen svakt*
-La oss gå.
*låser døren ordentlig først*

Theodin:
*brått mye eldre der han sitter*
- Beklager...?
*hever øyenbryne kaldt*
- Ja... du ser ut som du beklager..
*iskald*
- Du vil bare i buksene på moren min.

Enya:
*nødt til å få jentene til læremesteren*
*svelger hardt*
- Se ned jenter...
*går like stivt og ryddig som resten av verden*

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
-Hva har skjedd med deg?
*reiser seg*
-Hvem er du?

Noah:
*liker ikke dette*
*liker det overhodet ike*
*trekker Enya tett mot seg*
-La oss dra..
*venter på at hun skal immivere*

Theodin:
*smiler skeivt, lurt opp mot ham*
- Er du redd...?
*flirer*
*reiser seg rasende*
- Det burde du være...
*freser rasende*
- Legg en finger på moren min...og det som skjedde med Nadya blir bare et lite skrubbsår i forhold..

Enya:
*nikker stille*
*trekker staven opp nølende for å immiverer*
*får blikk på seg*
*men gjør det likevel*

Abraxas:
*reiser seg*
-Jeg er ikke interessert i moren din.
*ser alvorlig på ham*

Noah:
*kysser tinningen hennes når de kommer frem*
-Går det bra?
*kjenner hun skjelver*

Theodin:
*smiler slu*
*brått lille seg igjen*
*Ser hardt på ham*
*løper fort ut til moren*

Enya:
*nikker kort*
*sukker tungt og lenge*
- Det begynner å bli alvor..
*hvisker stille*
*banker på døra til læremesteren*
*hører de andre barna er der*

Abraxas:
*drar hendene hardt over ansiktet*
*svelger tungt*
*skulle nesten ønske han aldri hadde fått vite det*
*savner konen sin*

Noah:
-Ja..
*sukker*
*trykker ned dørhåndtaket*
*smiler mot døtrene og kysser dem farvel*
*lar dem løpe inn*

Therana:
*blir liggende med sønnen i armene hele natten*
*orker ikke tanken på morgendagen*

Nadya:
*sitter ute og snakker lett med Adrian*
- Du vil hjelpe meg å finne ut av ting?
*sitter med bøkene*

Enya:
*smiler fort inn til dem*
*må flire av hvor glade døtrene er for å være der*
*klemmer minstemann inntil seg*
- Så...
- Da var det oss..
*Ser opp på Noah*

Adrian:
*smiler kort*
-Klart det.
*haler frem en ny bok*
-Leter vi etter noe spesielt?

Noah:
-Da var det oss
*smiler varmt og kysser henne lett*
-Hva skal vi finne på?
*stryker sønnen over pannen*

Nadya:
- Alt som kan minne om ritualet..
*sukker tungt*
*drar hånda igjennom håret*
- Få dette unnagjort...

Enya:
- Gruble over navn..?
*flirer svakt*
*sukker svakt
- Det er på tide nå...

Adrian:
-Ja.
*smiler kort*
-Enig.
*sukker*
*drar en hånd gjennom håret*
-Det er jo ingenting her...

Noah:
*flirer og stryker sønnen over håret*
-Ja, det er på tide..
*sukker*
-Jeg.. vet ikke.
-Jeg er så dårlig på sånt.
*stryker Enya over ryggen idet dem går ut*

Nadya:
*svelger hardt*
- Jeg tror jeg har lest denne...
*ser seg rundt*
- Jeg tror jeg har lest alt.....
*føler seg motløs*

Enya:
- Ja du hører hva mine unger mine heter!
*flirer*
*ser opp på ham*
*vil han skal bestemme denne*

Adrian:
*bøyer seg fremover og gnir håndflatene mot pannen*
-Helvete..
*bøyer seg opp igjen*
-Greit.
*sukker*
-Vi får bare se gjennom en gang til.

Noah:
-Ja, vi skal ikke ha noe så særegent
*flirer lett*