Harry Potter Rollespill 140!!

Nadya:
*står en lang stund før hun orker å begynne*
- Hele livet mitt har vært kontrollert... fra hva jeg skulle spise, og kle meg... oppføre meg...
*svelger hardt*
- Men så dukket Lewis opp...
*biter seg usikkert i lippa*
- Og jeg fikk kontroll over ham... han ble forelsket, mens jeg... bare.. ville ha noen, noe, helt for meg selv..
- Det var lenge før jeg traff deg..
*senker blikket*
- Jeg fikk ham til å inngå et ubrytlighetsløfte om å gjøre hva jeg bad ham om, når jeg bad ham om det...
*klemmer hendene sammen*
- Den følelsen.. den makten...
*rister svakt på hodet*
*sukker tungt*
*trenger en pause for å gå videre*

Abraxas:
*legger armene i kors over brystet*
*syns det er fælt å høre på*
*men tvinger seg selv til å lytte*
-Ja.. fortsett

Nadya:
- Jeg bad ham ikke være hos meg på mange år der...
*stille*
- Men... så begynte ting å bli vanskelig og.. han var der..
*hvisker*
- Så jeg fortsatte...
*hikser svakt*
- Selv om han bad meg slutte... han hadde barn og kone...

Abraxas:
*legger armene i kors over brystet*
-Så når begynte det igjen?

Nadya:
*svelger hardt og lenge*
- Før trillingene....
*hvisker stille*

Abraxas:
*kjenner blikket hans isner*
-Før trillingene?
-Gjennom hele forholdet vårt?!

Nadya:
*nikker stille*
*hikser svakt*
*senker blikket*
*vet ikke hva hun skal si*
*hikser svakt*

Abraxas:
*har mye sinne han har lyst til å ta utover henne*
*holder seg igjen*
*knytter nevene hardt sammen*
-Gå.

Nadya:
*svelger hardt og lenge*
- Xas...
*Ser bedende opp på ham*
*hikser*
- Tilgi meg....!
*storgråter*

Therana:
*hører levenet fra siderommet*
*rynker pannen svakt*
*går sakte mot gangen i tilfelle*

Abraxas:
-Jeg har tilgitt deg mye, men ikke dette.
*graver neglene inn i håndflaten*
-Gå.

Nayda:
- Værsåsnill, jeg skal oppsøke psykologi, psykriater, hva som helst!!
*ser sårt på ham*
- Xas..!
*prøver å røre ved ham*

Abraxas:
*tenker ikke rasjonelt*
*løfter hånden og fiker til henne*
-Jeg sa, gå!

Therana:
*står i døra og holder øye med dem*
*stivner til i det Xas slår til henne*
*ser Nadya nesten faller sammen av overasskelse*

Nadya:
*stirrer sårt opp på ham*
*hikser høyt og sårt*
*har ikke annet enn å gå*
*løper forbi Therana*

Abraxas:
*gnir seg over hånden*
*kjenner en ekkel følelse sprer seg i magen*
-Helvete...
-Nadya!
*snur seg og roper etter henne*
*stivner til idet han ser Therana*

Therana:
*aner ikke hva hun skal si til ham*
*snur seg og går fort etter Nadya*
- Nadya..
*når henne fort igjen*
*men blir blankt skutt bort*
*prøver å hjelpe med får et rasende hyl til svar*

Abraxas:
*aldri lagt en hånd på henne før*
*føler seg som verdens verste person*
*går raskt etter han også*
-Therana..
*ber henne stille om å la dem være*

Therana:
*ser sårt på Abraxas*
*svelger hardt*
*Ser Thai kommer gående*
*går fort til ham for å holde ham unna*

Nadya:
*står inntil veggen i gangen*
*hikser høyt og sårt*
*holder seg for det blodsprengte kinnet*

Abraxas:
*går bort*
-Jeg vet ikke hva som gikk av meg.
*kjenner det gjør vondt å se henne slik*
-Nadya... unnskyld
*strekker ut hånden og legger den på skulderen hennes*

Nadya:
*stykker til når han legger hånda på henne*
*trekker seg bort*
*hikser sårere*

Abraxas:
*legger hånden på hennes*
-Nadya... vær så snill.
-Jeg føler meg forferdelig.
-Jeg blanket ut, unnskyld..!

Nadya:
*hikser svakt*
*lar ham holde hånda på hennes*
*virkelig sjokkert over at han slo henne*
*men vil bruke det for å gi ham dårlig samvittighet*
*blitt slått før*

Abraxas:
*tvinger henne rundt*
*løfter haken hennes for å se på kinnet hennes*
*ser det allerede begynner å få farge*
*svelger hardt*
-Herregud...

Nadya:
*hikser sårt*
*går sakte inn i armene hans*
*om så for siste gang, vil hun kjenne kroppen sin mot hans*

Abraxas:
*har så dårlig samvittighet at det overdøver alt annet*
*trykker henne mot seg*
-Unnskyld..

Nadya:
*hikser sårt*
- Unnskyld..
*klemmer hardt om ham*
*lukker øynene og nyter*