Harry Potter Rollespill 141!

Thobias:
*Ser forvirret fra mor til datter*
- Jeg trodde hun var død...?
*hever øyenbryne rasende og skuffet mot datteren*
- Veronica...

Rebekka:
*ser sårt på datteren*
- Hva er det du holder på med !?
*ser hardt på henne*
- Hvorfor er du ikke på skolen!?

Nathalie:
*smiler stivt*
- Mm....
*klam i hendene*

Veronica;
*Presser tårene ut*
- Jeg trodde du var død .. !
*Hvisker*
*Øvd lenge på skuespillet sitt*
*Svelger*

Lumen;
*Strekker hånden sin til hennes*
- Kom ..
*Tar hånden hennes og trekker henne mot seg*
*Kysser henne lett*
- Det er i den andre borgen ..
*Drar henne med seg*

Rebekka:
*Ser dumt på datteren*
- Kom med meg nå..!
*klar og faretruende i stemmen*
- Skolen har allerede begynt..!
- Du ligger bak allerede..! Hvordan skal du klare å få S i alle fagene dine da?!

Nathalie:
*rynekr pannen svakt*
- Den andre borgen...?
*men går med ham*

Veronica;
*Rister på hodet*
- Nei .. !
*Ser bedende på faren*
- Jeg ble kastet ut !
- Jeg skal ikke tilbake !
*Svelger*
- Jeg bor her nå.
*Ser alvorlig på moren*

Lumen;
*Viser vei*
*Drar staven frem og åpner veggen*
*Smiler lurt*
- Etter deg min prinsesse ..

Thobias:
*kjenner henne jo igjen fra ungdomsdagene*
*virkelig forvirret*
- Hva er det som har skjedd her..?
*Ser over på Rebekka*

Rebekka:
*smiler syrlig til ham*
- Dette går fint.. Jeg har tatt meg av henne i fjorten år uten noens hjelp..
*ser tilbake på Veronica*
- Det er ikke noe å diskutere!!
*illsint*
- Bli med meg, nå!

Nathalie:
*hever øyenbryne høyt når døren kommer frem*
*smiler svakt mot ham*
" Prinsesse...."
*biter seg i lippa*
*går rolig inn*

Veronica;
*Presser leppene sammen*
- Aldri !!
- Jeg hater deg !!
*Tar en annen taktikk*
- Han slo meg !!
- Og du så bare på !
*Men lyver fremdeles så det renner av henne*

Lumen;
- Ta deg tilrette .. !
*Går lengre inn*
- Noe å drikke på ?

Rebekkka:
*sukker tungt og irritert*
- Ingen har slått deg!!!
*ser rasende på henne*
- Slutt å lyve for meg!!
- Jeg er moren din for faen!!!
*går fort mot henne*
- Kom nå!!

Nathalie:
*Ser over skulderen på ham*
- Tilater du rusede elever ...?
*smiler forsiktig*
*dras mot ham*

Veronica;
*Løper og gjemmer seg bak faren*
- Nei .. !
- Si at hun skal gå, Pappa !!
*Skyver ham mot henne*
- Hun tvinger meg bare til å gjøre ting jeg ikke vil !!!

Lumen;
*Humrer*
- Hvilken elever .. ?
*Finner noe til henne og rekker henne glasset*
- Skål ..
*Klinger sitt i hennes*
*Legger armen om henne*
- Bare det beste for den beste ..

Albus:
*smiler svakt*
-Det forstår jeg.
*syns fremdeles hun ser veldig sliten ut*

Abraxas:
*nikker*
-Ja..
*sukker og stryker henne over håret*
-Vi får hjelpe der vi kan

Noah:
*klemmer hardt om hendene hennes*
-Når den gjør det..
*rister på hodet*
-Det vil knuse henne.

Christine;
*Nikker*
- Jeg burde skrive til henne ..
*Fikler med hendene*
- Hun er ..
*Ler lett*
- Fremdeles behandler hun meg som ett barn !

Albus:
-Du er heldig.
-Hva, jeg mener det..!
*flirer svakt*
*selv aldri hatt en ordentlig morsfigur*
-Hun bryr seg bare om deg.

Christine;
- Jo men ..
*Ler lett*
- Jeg kan fantisk ta vare på meg selv ..
*Hører det hørtes lite samsynllig ut nå*
*Biter seg i leppa*

Albus:
-Du hadde ikke noe mat i leiligheten din.
-Ingen rene klær, støve fløt..
*hever brynene svakt*

Christine;
*Smiler lett*
- Det var da ikke såå ille ..
*Ruller litt med øynene*
*Prøver å le det bort*

Albus:
-Hvordan kan jeg hjelpe deg når du ikke engang selv innser at du har et problem?
*ser spørrende på henne*

Christine;
*Ser skyldbetinget ned i hendene sine nok en gang*
*konstanterer med seg selv at det ikke var så lurt likevel*
- Jeg ..
*Smiler skeivt, tenkende*
- Vet ikke.
- Jeg er bare .. Redd.
- Jeg har ikke ett problem .. !

Albus:
*ser lenge på henne*
*presser leppene sammen før han nikker*
-Neivel.
*smiler kort*
-Om du sier det så.

Christine;
*Nikker*
*Ser over på ham*
*Forstår seg ikke det spor av ham*
*Føler seg så presset*
*Men likevel så lettet av at han ikke er som moren eller noen av de andre*
- Du hadde ferie sa du ?

Albus:
*ler lett og tar med seg maten inn i stuen*
*setter seg i sofaen*
-Du kan vel kanskje kalle det det..
*smiler svakt*
-Sykemeldt.

Christine;
- Jeg er ikke den eneste som er hemlighetsfull .. ?
- Vil du si det til meg ?
*Trekker bena til seg*

Albus:
*setter fra seg maten igjen*
*snur seg mot henne*
-Kjærsten min døde nylig.
*kjenner håndflatene blir kaldsvett bare av å si det*
-Derfor har jeg ikke orket å dra på jobb i det siste.

Christine;
"Du bare måtte spør .."
- Åh .. kondolerer ..
*Biter seg i leppa*
*Reiser seg og går ut i gangen*
*Takler ikke slik*
"Og du bare gikk rett hjem til ham .. !"

Albus:
-Christine?
*reiser seg*
*går etter henne*
-Christine, ikke gå.
*ser på ryggen hennes*
-Jeg skulle sagt det.
-Unnskyld

Christine;
*Snur seg mot ham*
- Beklager ..
- Dette er tydeligvis helt feil tidspunkt å komme hit og trenge meg på
*Smiler spakt*
- At jeg kunne være så dum .. !
*Ler av seg selv*
*Prøver å lokalisere skoene sine*

Albus:
-Du trenger deg ikke på.
-Det var tross alt jeg som ba deg hit.
*ser på ryggen hennes*
-Bli. Vær så snill?