Harry Potter Rollespill 141!

Albus:
*betrakter bildet en stund til før han snur seg bort*
-Hva vil du gjøre?
*legger armene i kors over brystet hennes*
-Vi kan dra og snakke med jobben din?

Noah:
*nikker kort*
-Selvfølgelig, navnet..
*smiler svakt*

IM: eg trenger en pause fra dataen, har så vondt i skulderen og ryggen! snakkes!

Christine;
*Skjelver bare med tanken*
- Jeg ..
*Biter seg i leppa*
- Tørr ikke.
*Holder seg i kjøkkenbenken*

Veronica;
*Biter kjeven sammen*
- Jeg HATER deg !!
*Knuffer i moren på vei ut*

Lumen;
- Ikke tenk på det ..
*Trykker henne inntil seg*
*Kysser pannen hennes*
*Deretter munnen*

IM: Må gjer øvelser men du sitte!

Ather:
- Ja..
*sukker irritert*
- Derfor Lumen er rektor og..
- Et tegn på at Draconizer må samarbeide...

Rebekka:
*blir stående sårt og se etter henne*
*får små trøst av Thobias, med beskjed om å gå*
*gjør til slutt det etter en sablig kragel*

Thobias:
*går opp til Veronicas rom*
*banker forsiktig på*
- Veronica...

Nathalie:
*kysser ham varmt*
*setter seg bedre rundt og klemmer seg tett inntil ham*
*sitter på huk over ham*
*stryker hendene igjennom håret hans, og holder en i nakken*
*kysser ham lengtende*

Veronica;
*Ligger i sengen*
- Gå bort !!
*Hikster*

Lumen;
*Kysser henne tyngre*
*Klemmer henne om baken*
*Og fører en hånd inn under skoleuniformen hennes*

Thobias:
*sukker tungt*
- Vennen...
*åpner døra forsiktig*
- Kan vi snakke litt...?
*smiler forsiktig*
- Jeg er ikke sur.. jeg lover..
*så hva hun har å slite med!*

Nathalie:
*stønner lekent mot lippene hans*
*klemmer seg tettere mot ham*
*tror på ham, ønsker virkelig å tro på ham*
*lar følelsene og lysten ta over*

Veronica;
- Har hun gått ?!!
*Ligger med ansiktet inn i puta*
*På sett og vis redd henne*

Lumen;
*Kjenner iveren stiger hos han og*
*Klarer ikke vente stort lengre*
*Klemmer til om brystet hennes*
*Vokser i takt med bevegelsene hennes*
- Kle av deg ..
*Stønner*

Thobias:
- Ja...
- Hun tok nesten døra med seg...
*sukker halvt flirende*
"For en drage.."
*setter seg ned til henne*

Nathaile:
*trekker lippene sine fra hans*
*smiler lurt ned mot ham*
*ikke sen med å få av toppen*
*sitter i skjørtet, strømpene og BHen*
- Jeg får det ikke helt til..
*biter seg ertende i lippa*

Veronica;
- Der ser du.
- Hun er grusom, OG farlig !
*Kaster puta vegg i mellom*

Lumen;
*Hjelper mer enn gjerne*
*Lar henne sitte i bare sokkene*
*Kysser seg fra munnen hennes og ned til brystene*
*Suger sultent*
*Får åpnet buksa i en bevegelse*

Thobias:
*ser ned på henne*
*alvorlig*
- Veronica...
- Du løy til meg...
*møter blikket hennes*
- om noe veldig veldig alvorlig!!

Nathalie:
*smiler lurt opp til ham*
*varmt blikk*
*flirer når buksa faller*
- Voilá...
*lar blikket falle på boxeren*

Veronica;
- Det spiller ingen rolle !
- Hun er så godt som død .. !
*Biter kjeven sammen*
- Jeg hater henne !!

Lumen;
*Styrer seg rett inn i henne og stønner*
- Åh .. jaa ..
*Hjelper henne med å komme inn i rytmen*
*Kysser henne hett*

Thobias:
*smiler sårt mot henne*
*sukker tungt*
- Hvorfor...?
*kjenner seg litt for godt igjen med sine egne foreldre*

Nathalie:
*klemmer seg hardt mot ham*
*øm, lenge siden hun har vært med noen*
*stønner mot lippene hans*
*klemmer til så hun kjenner det hun og*
- Lumen..!
*hikse, stønner mot lippene hans*

Veronica;
- Du så henne !
- Du burde forstå !
*Irritert*
- Jeg får ikke lov til å gjøre noe !

Lumen;
*Støter hardt opp i henne*
*Biter henne ertende i leppa*
*Smiler spakt*

Thobias:
- Hva vil du gjøre som hun ikke gir deg lov til?
- Å slutte på skolen?
*hever øyenbryne*

Nathalie:
*stønner høyt*
*liker å lage lyd*
- Ikke stopp...
*hvisker hest opp til ham*
*nyter det*

Veronica;
- Blandt annet ..
*Presser leppene sammen*
- Jeg får ikke forlate huset en gang !
- Det er en grunn til at jeg ikke kjenner mange !

Lumen;
*Ikke noen planer om å stanse ved det første*
*Vet hva han skal gjøre*
*Elsker å høre henne stønne*

Thobias:
*rynker pannen svakt*
- Hun virker veldig redd for deg...
*smiler fort*
- Hun vil nok ikke miste deg..
*sitter stille en stund*
- Jeg skjønner at du har problemer med moren din.. men å rømme fra henne, ikke møte på skolen og lyve om at hun var død til meg.. det må få konsekvenser..

Nathalie:
*kjenner hun kommer*
*hikser inntil skulderen hans*
*klemmer fingrene hardt inn mot hendene hans*
*stønner høyt*

Veronica;
*Ser opp på ham*
*Rynker pannen*
- Hva mener du ??
*Begynner å få panikk*

Lumen;
*Stanser ikke der*
*Fortsetter til han også får kommet*
*Kommer da skikkelig og trykker henne mot seg*

Thobias:
- Jeg vil ikke bare la deg gå uten skolegang..
*alvorlig*
*holder blikket hennes*
- Og i og med at du ikke er utvist...

Nathalie:
*kjenner fryd blandet med smerte når han fortsetter*
*kjenner han kommer inni seg*
*smiler lurt for seg selv*
*kysser ham varmt*

Veronica;
- Jeg var det !
*Ser bedende på ham*
*Vil så absolutt ikke tilbake*

Lumen;
*Kysser henne mykt tilbake*
*Stønner lett*
- Min lille prinsesse ..

Thobias:
- Hvorfor vil du ikke tilbake..?
*vil ha et svar*

Nathalie:
*flirer opp mot ham*
- Prinsen min..(?)
*kysser ham tilbake*
*vil bare ha ham liggende over henne slik til verdens ende*

Veronica;
- Derfor.
*Alvorlig*
*Kommer ikke med ett skikkelig svar*

Lumen;
*Smiler matt*
*Drar håret hennes unna ansiktet på henne*
*Vet hvordan han skal sjarmere henne*

Thobias:
*ser over på Veronica*
*hever øyenbryne*
- Jeg sitter her til du sier hvorfor..

Nathalie:
*veldig*
*stryker ham over pannen og kinnet*
*smiler varmt*
- Jeg har virkelig savnet deg... rektor..
*smiler beskjedent*

Veronica;
- Da får du bare sitte.
*Nekter plent å si noe*
*Legger både armer og ben i kryss*

Lumen;
*Humrer*
- Jasså .. ?
- Hvor mye . ?

Thobias:
*ser hun har arvet staheten hans*
*hever øyenbryne svakt*
*blir sittende*

Nathalie:
- Veldig... veldig... mye..
*legger seg flørtende under ham*
*skubber ham av seg*
- Sååå mye..
*knurrer som en katt*

Veronica;
*Har en god dose fra både mor og far*
*Blir sittende*
*Ikke den første til å gi seg*

Lumen;
*Smiler lurt*
*Klemmer henne ertende om brystet*
*Kysssr henne*
- Godt ,.

Thobias:
*har heller ikke tenkt å gå seg*
*smiler svakt mot henne*
- Skal du fortelle meg det nå...?
*hever øyenbryne*

Nathalie:
*smiler lurt ned mot ham*
*kysser ham mykt og lenge*
*legger seg rolig ned i armskroken hans*
*lukker øynene*
*utkjørt*