Harry Potter Rollespill 141!

Thobias:
- Hjelper det å rømme fra problemene sine?
*hever øyenbryne*
- Hvordan har det funka så langt...?

Veronica;
- Veldig fint kan jeg fortelle deg !!
*Senker ike stemmen som ham*
*Gjør stikk motsatt*
- Ha deg vekk .. !!!

Thobias:
*ignorerer at hun skriker opp mot ham*
- Hvem er disse jentene..?

Veronica;
- Det sier jeg ikke, slutt å bry deg !
*Presses til tårene*
*Sliten å lei nå*
- De gjør som de vil, og jeg som jeg vil !!

Thobias:
- Det trenger ikke være slik..
*smiler forsiktig til henne*
*stryker den ene hånda over kinnet hennes*
*glad hun snart sprekker*

Veronica;
*Skjelver av frustrasjon*
- Nei men slik er det !!
*Tørker irritert kinnet*

Thobias:
- Bare gir du opp?
*hever øyenbryne svakt*
- Det er ikke den Veronica jeg kjenner...

Veronica;
- Du kjenner meg ikke .. !!!!
*Hikster høyt*
- Du vet ikke hvordan jeg er !!!

Thobias:
- Så vis meg..
*samme milde stemmen og blikket*
*men sitter ennå over henne, men har ingen tyngde på*

Veronica;
- Nei !!
*Prøver å dytte ham av*
- Jeg vil ikke !!
*Hulker sårt*

Thobias:
- Jenta mi...
*stryker henne over pannen*
*smiler svakt*
- Selvfølgelig vil jeg bli kjent med deg!
*smiler *
- Du er jo datteren min!

Enya:
*besøker sin kjære sønn på jobb*
*ikke blid*
*står og venter på kontoret hans*

Veronica;
*Helt ifra seg*
*Gråter og holder seg inntil ham*
*Får seg ikke til å si noe*

Lumen;
*Var på tur ut*
*Ser moren*
*Rynker pannen*
- Mamma ?!

Thobias:
*slipper henne varsomt og klemmer henne tett inntil seg*
- Hysj...
*stryker henne over ryggen*
*lar henne gråte*

Enya:
*snur seg mot ham*
- Hei vennen..!
*smiler fort*
- Så fint det er blitt her..
*ser seg om på kontoret*

Veronica;
*Er helt knust*
*Ikke ofte hun gråter åpenlyst*
*Hikster og hulker sårt om hverandre*

Lumen;
- Bare kom inn ..
*Mumler og lukker døren etter henne*
- Så ..
- Hva bringer deg hit ?
*Snur seg mot henne*

Thobias:
*sitter en god halvtime med henne i armene*
*kysser pannen hennes forsiktig*
*ser varmt ned på henne*
- Ting ordner seg

Enya:
- En mor må vel få gratulere sønnen med jobb!
*smiler oppriktig varmt*
- Jeg er stolt av deg!

Veronica;
- Hvorfor tror du det ..
*Hvisker spakt*
*Snufser kort*
- Du er ikke meg ..

Lumen;
*Hever brynet mot henne*
- uhm, jo .. Takk ?

Thobias:
*smiler spakt*
- Jeg har hatt problemer selv...
*Ser ned på henne*
*rolig*
- Både moren min og den biologiske faren min dopet seg..
*stille*
- Etter at stefaren min forlot moren min, ble jeg sendt til bestefaren min.. vokste opp hos ham..
*smiler skeivt*
- Han var rektor på Galtvort.. streng som faen... men fikk meg på sporet igjen..

Enya:
*Ser sårt på ham*
- Går det bra med deg....?
*livredd han har rotet seg virkelig inn denne gangen*

Veronica;
- Og hva har det med meg og gjøre ?
*Rynker pannen og ser opp på ham*

Lumen;
- Hvorfor er du her ?
*Litt strengere*

Thobias:
- Jeg klarer meg fint?
*smiler fort ned til henne*
- Ting ordner seg..
- Du har meg nå

Enya:
*sukker tungt*
*holder blikket hans*
- Jeg håper du ikke har havnet i trøbbel vennen..

Veronica;
*Nikker*
*Klemmer ham igjen*
- Unnskyld ..
*Hvisker*
*Klemmer ham hardt*
*Beklaget seg to ganger i sitt liv*
*Og det kun for ham*

Lumen;
- Hvorfor skulle jeg det ?
*Smiler skeivt*
- Jeg stortrives !

Thobias:
*klemmer lenge om henne*
*kysser pannen hennes*
- Vil du fortelle meg noe mer nå..?

Enya:
*holder blikket hans*
*nikker stille*
*skal late som det er bra nå*
*smiler varmt*
- Godt..
- Du ser betrakelig bedre ut.

Veronica;
*Trekker på skuldrene*
*Vil, men vil ikke*
*Biter seg i leppa og ser ned i hendene sine*

Lumen;
- Ja, jeg har det bra jeg .. !
*Trekker på skuldrene*
- Men svar meg ærlig ..
- Du er ikke bare her for å se til meg .. ?

Thobias:
*sitter bare taus og venter*
*smiler forsiktig*
*klemmer om henne*

Enya:
- Først og fremst den grunnen..
*svarer kjapt*
- Men også noe annet... Ather fortalte at du og... Nathalie..
*hever øyenbryne mot ham*
- Du er klar over at hun er kusina di?

Veronica;
*Får en ny utblåsing*
*Kommer med hele historien i hulk*

Lumen;
*Rynker pannen*
- Kom du hele veien bare på grunn av det ?!
*Irritert*

Thobias:
*sitter og lytter til historien hennes*

Enya:
- Nei,selvfølgelig ikke..!
*Ser sårt på ham*
- Lumen...
- Uansett hva jeg sier til deg så skubber du meg bort!