Harry Potter Rollespill 141!

Therana:
*slipper brystet*
- Jeg klarer meg alltids..
*smiler stramt*

Abraxas:
*nikker*
-Det gjør du
*smiler svakt*
-Vi sees i morgen
*går tilbake til soverommet*

Therana:
*Ser etter ham*
*biter seg sårt i lippa*
*går mot sitt eget soverom*

Thai:
*veldig klar for å gå inn med Ana*
*men nødt til å opplyse faren først om at de har hatt et gjennombrudd*
*banker på kontoret*
- Therana viste seg å ha rett.
*alvorlig*
- Hun fant boken.

Shou:
*nikker sakte*
-Godt
*smiler raskt*
-Da er de snart inne på sporet

Abraxas:
*ser inn til Nadya*
*smiler svakt mot henne*
-Jeg vil helst ikke forlate ungene
-Greit at jeg sover her?

Thai:
*nikker fort*
*smiler kort tilbake*
- Ha en god kveld videre..
*går fort mot døra*

Nadya:
*Ser over på ham*
- Ja.. selvfølgelig..
*hadde ikke forventet det*

Christine;
- Jo ..
*Smiler skeivt*
- Det er vel sant det.

Lumen;
*Hever brynet*
- Åh .. ?
*Pakker den opp*
- Mhm ..
*Smiler skeivt*
- Og hvorfor får jeg denne ?

Abraxas:
*går mot sengen og henne*
-Jeg sa jeg ikke kom til å tilgi deg
-Men kanskje vi burde prøve på nytt likevel.

Albus:
*nikker sakte*
*smiler svakt*
-Blir du med, eller skal jeg ta det?

Christine;
- Jeg er vel feig om jeg ikke hadde vært med ..
*Smiler spakt*
- La meg bare ..
- Ta en rask tur på badet.
*Reiser seg*

Enya:
- Fordi du fortjener den...
*smiler fort*
- Og trenger den..
*går nærmere*
- Ser du viserne her...?
- Den teller den vanlige tiden..
- Denne viser hvor lang tolmodighetstid du har hos andre...
*smiler spakt*
- Den er kanskje litt lav her...

Nadya:
*ser lenge på ham*
- Hvorfor har du forandret mening...?

Lumen;
*Kan ikke annet enn å smile*
- Takk mamma ..
*Kler den på seg*
*Smiler skeivt*

Enya:
*glad han kaller henne mamma*
*smiler svakt*
*stryker ham fort over ryggen*
*vet ikke hva mer hun skal si*

Albus:
*nikker*
*lar henne stelle seg før de drar*
*drar så til jobben hennes*
*tar en stund før de får snakket med dem som eier stedet*

Abraxas:
*setter seg ned på sengekanten*
-Jeg innså hvor mye jeg bryr meg om deg.

Nadya:
*kjenner hjertet begynner å håpe*
*smiler forsiktig, skjeivt*
*strekker ut hånda mot hans*
*klemmer svakt om den*
- Takk..
*grøtet i stemmen*

Abraxas:
*klemmer om hånden hennes igjen*
*smiler svakt*
*hadde vært annerledes om de ikke hadde hatt små barn*
*men må ta hensyn til dem også, i tillegg til seg selv*

Nadya:
*kjenner håpet blir født på ny*
- Vi skal komme oss igjennom alt dette..
*smiler svakt mot ham*
- Nå har vi boken....
*svelger bort forholdet deres*

Abraxas:
*nikker*
*setter seg lenger inn på sengen og legger armen om henne*
-Fikk du lest noe?

Nadya:
*klemmer seg godt inntil ham*
*smiler varmt*
- Nei...
- Jeg tenkte å sette meg ned med Adrian i morgen.. mye er så gammel skrift, og han har bedre erfaring med det enn meg...

Abraxas:
-Ah..
*nikker stille*
*liker det ikke helt*
*kjenner han har litt større problemer med å la henne være alene, spesielt med menn, nå*

Nadya:
- Men jeg antar Shou også vil være der da..
*stille*
*Ser ikke for seg å være alene med Adrian*
*ser fort opp på ham*
*smiler varmt*

Abraxas:
*smiler svakt og nikker*
-Greit..
*kysser pannen hennes*

Lumen;
- Jeg får vel øve meg på å få bedre tolmodighet !
*Humrer*
- Men ..
*Ser på klokka si*
- Jeg må egentlig komme meg avgårde.
*Nikker kort og autoritært*

Christine;
*Får ikke Albus med seg*
*Uansett hvor mye hun ber*
*Ender opp med å dra alene*
*Forteller dem ting dem ikke vil høre*

Albus:
*blir stående utenfor og vente*
*hører stemmene blir høyere der inne*
*rynker pannen svakt*
*ser på vaktene som passer på at ingen kommer seg inn*

Nadya:
*klemmer seg tett inntil ham*
*så utrolig takknemmelig for at hun får en sjangse til*
- Jeg skal oppsøke hjelp når vi kommer hjem..
*hvisker*

Enya:
- Ok..
*smiler varmt*
- Vi sees..!
*gir ham en fort klem*
*går rolig ned og drar hjem*

Abraxas:
*smiler spakt*
-Om vi kommer hjem..
*begynner å tvile på det nå*

Nadya:
- Nå har vi jo profetien..
*smiler varmt opp til ham*
- Dette klarer vi..
*vil ikke miste motet nå*

Nathalie:
*sitter og kikker i bøkene ved frokost*
*sukker irritert*
- Herregud, hvorfor står alt på gresk!?